Mennesker som kutter deg ut i det øyeblikket de får høre at du har gått til psykolog.

[AnonymBruker]

Andre som har opplevd det?

Min tremenning har lenge vært "på meg" og uivret veldig for at vi måtte snart treffes.Hun ringte meg og var pådriveren for mange planer vi hadde.Glad og entusiastisk som bare det.Men så endrer det seg brått. 

Vi hadde en utfordring eldre foreldre vs sykehjem hjemme hos oss og en aldrende mor som vi begge var enige om var litt vanskelig. Og var faktisk hun som insisterte instruerte meg til å si mere høyere og tydelig ifra.

 

Så kom jeg til å nevne at jeg har gått fem år i terapi. Til psykolog.At jeg hadde fått d mye bedre etter det.Det var alt jeg sa siden jeg merket at hun ikke likte temaet psykolog (samtalen stopper opp som om hun har brent seg)og så snakket vi elker hun febrilsk om noe  annet. Ufarlig. Og betydningsløst. Resten av samtalen rodde seg vil inn på nnormalen igjen allikevel senset jeg at hun var ukomfortabel. 

Men siden har hun ikke kontaktet meg.Hun unngår meg.Og planene hun ivret for er ikke tema lenger.Forleden da det var naturlig at hun ringte meg vedr en viktig ufarlig sak hadde hun gitt telefonen sin til en annen for at de skulle gi meg den aktuelle beskjed. 

 

Nei jeg kan ikke spør henne rett ut.Da ville hun nok løyet og latt som alt var ok.Jeg bare merker at det er et tema som ikke skal berøres. Hvorfor er det tabu i visse familier å si ordet "psykolog"? 

Anonymkode: 2421c...4f3

[AnonymBruker]

Det er alltid noen som har problemer selv og vil ikke bli mint på at andre har det vanskelig akkurat nå. Eller som er redd for å trå feil mot noen de tror ikke tåler så mye, eller som ser ned på deg fordi du har gått i behanlding eller som er redd for at du er ustabil. Nøyaktig hva andre folk tenker er vanskelig å vite uten å kjenne dem

Anonymkode: 9c477...6dd

[AnonymBruker]

Hun vet sikkert ikke hvordan hun skal forholde seg til det. Noen mennesker liker å late som at livet er perfekt, men det er det jo ikke.

jeg mistet en forelder og etter det tok folk veldig avstand. Mulig jeg var vanskelig å ha med å gjøre når jeg sørget, men.. Det er som om folk ikke takler at noen de kjenner har det kjipt.Synd at man skal miste venner på grunn av at triste ting skjer eller at noe er vanskelig. Sorg og vanskeligheter er jo noe som treffer ALLE ila livet.

Anonymkode: 9a5e9...a9d

[Gjest supernova_87]

Hvis hun uansett har begynt å ignorere deg og kuttet deg helt ut ser jeg ikke hvorfor det skulle være problematisk å spørre, eller si fra. 

Det er jo hun som har en eller annen fordom eller problem, og jeg håper du ikke tar det til deg. Jeg aner ikke hvorfor noen i 2017 av relativt ung generasjon fremdeles tenker at psykolog er farlig, skremmende eller tabu. 

Jeg ville sendt en melding ala noe sånt: "Hei! Jeg merker at du har vært stille og fraværende den siste tiden, og ser ganske tydelig at dette er etter det at jeg fortalte at jeg går til psykolog. Jeg må innrømme at jeg synes det er merkelig å reagere på den måten på noe som jeg selv ser på som harmløs informasjon. De aller fleste familier vil i løpet av et langt liv ha familiemedlemmer som må få hjelp av psykolog, eller sliter med ting psykisk. Det er vanlig og jeg synes ikke det burde være mer tabu enn somatisk sykdom, og det å få hjelp fra en lege. Jeg må jo bare akseptere dine valg, men du skal vite at jeg synes det er leit at kontakten vi har hatt i det siste har blitt avbrutt. Jeg setter pris på deg og hadde sett fram til planene våre. Hvis det er spesielle grunner til at du reagerte på denne måten så er jeg her, og du kan fortelle meg om dem hvis du ønsker. Håper å høre fra deg!"

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at jeg er åpen, nesten over-åpen, om dette. Jeg orker ikke å styre med folk som syns jeg er skummel fordi jeg går til behandling. Eller som mener at man nærmest skal beholde den hemmeligheten til graven.

Anonymkode: 8c8ec...9bb

[AnonymBruker]

Kanskje hun har vært hos psykolog selv og ikke orket fler som var "nedi elendigheta". Er man syk selv så er det sunnest å omgås friske.

Anonymkode: 71e44...219

[Gjest Sanne__]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er alltid noen som har problemer selv og vil ikke bli mint på at andre har det vanskelig akkurat nå. Eller som er redd for å trå feil mot noen de tror ikke tåler så mye, eller som ser ned på deg fordi du har gått i behanlding eller som er redd for at du er ustabil. Nøyaktig hva andre folk tenker er vanskelig å vite uten å kjenne dem

Anonymkode: 9c477...6dd

En kombinasdjon

[AnonymBruker]

Ts her.

 

Paradokset her er jo at jeg blomstrer som bare det nettopp pga det at jeg har fått ryddet opp i det som tynget meg.Gjenfunnet en sunn og  indre god balanse. Jeg er frisk. Synd at mennesker med fordommer da skal plassere en i bås.De syke er vel strengt tatt dem som frykter psykologiens verden.

Anonymkode: 2421c...4f3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er grunnen til at jeg er åpen, nesten over-åpen, om dette. Jeg orker ikke å styre med folk som syns jeg er skummel fordi jeg går til behandling. Eller som mener at man nærmest skal beholde den hemmeligheten til graven.

Anonymkode: 8c8ec...9bb

Veldig enih.

Anonymkode: 2421c...4f3

[TrekStar]

Det er egentlig rart hvorfor det skal være slik. I USA blant annet er det helt normalt å gå til psykolog. Der er det helt vanlig som å gå til tannlegen, og ingen som henger en ut for det.

Endret 24. juni 2017 av TrekStar

[AnonymBruker]

4 timer siden, TrekStar skrev:

Det er egentlig rart hvorfor det skal være slik. I USA blant annet er det helt normalt å gå til psykolog. Der er det helt vanlig som å gå til tannlegen, og ingen som henger en ut for det.

Men i USA betaler du det selv. I Norge må du stå i eviglang kø og være i desperat behov for hjelp og virkelig ute å kjøre for å komme til hos psykolog. Så derved kan man kjapt trekke en konklusjon om at de som går til psykolog i Norge har et eller flere store problemer, og når det varer så lenge som 5 ÅR som må ts nesten være alvorlig psykisk syk. Det vanlig er 10-15 timer med psykolog, ikke 5 år. Og noen syns det er slitsom å forholde seg til folk som er psykisk syke over tid, og det syns sannsynligvis også tremenningen til ts. For 5 år med behandling tilsier faktisk spik spenna gærn etter norske forhold, pga lav tilgang.  

Anonymkode: 3929c...156

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men i USA betaler du det selv. I Norge må du stå i eviglang kø og være i desperat behov for hjelp og virkelig ute å kjøre for å komme til hos psykolog. Så derved kan man kjapt trekke en konklusjon om at de som går til psykolog i Norge har et eller flere store problemer, og når det varer så lenge som 5 ÅR som må ts nesten være alvorlig psykisk syk. Det vanlig er 10-15 timer med psykolog, ikke 5 år. Og noen syns det er slitsom å forholde seg til folk som er psykisk syke over tid, og det syns sannsynligvis også tremenningen til ts. For 5 år med behandling tilsier faktisk spik spenna gærn etter norske forhold, pga lav tilgang.  

Anonymkode: 3929c...156

... Herlighet, her var det mye fordommer. 

Tremenningen til TS synes åpenbart ikke at hun er slitsom å forholde seg til, da ville hun vel kuttet kontakten FØR hun fikk vite at hun gikk til psykolog. 

Anonymkode: abe6a...127

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

... Herlighet, her var det mye fordommer. 

Tremenningen til TS synes åpenbart ikke at hun er slitsom å forholde seg til, da ville hun vel kuttet kontakten FØR hun fikk vite at hun gikk til psykolog. 

Anonymkode: abe6a...127

Signerer denne. Dessuten var psykologen jeg gikk til privat,ergo liten ventetid og betalte av egen lomme.

Å vokse opp i en dysfunksjonell er ikke bare bare  spesielt når kommunikasonsnivået er så dårlig som det er i vår familie,og da mener jeg ikke min tremenning men foreldrene mine. Jeg slet virkelig. Med dem. I oppveksten. Og nå. Og hadde trodd min tremenning så at jeg gjorde det siden hun ble så imøtekommende mot meg da hun åpenbart måtte se at jeg blomstret.

Dermed ble jeg så trygg at jeg valgte å fortelle ,kortfattet ,at jeg hadde gått til psykolog. det jeg ikke direkte sa men som jeg troddde hun skjønte var hva underkommunikasjon kan gjøre med barn,gjorde med meg. Hun som tok opp temaet kommunikasjon (foreldrene mine imellom) og iom hun er litt eldre enn meg ble jeg så glad for det et nanosekund virket som hun så meg. Som den jeg er.

 

Ts

Anonymkode: 2421c...4f3