Ble vitne til en mor som behandlet barnet sitt dårlig i dag

[AnonymBruker]

Satt på en kafé i dag og skrev på noe jobbrelatert. Plutselig ble jeg oppmerksom på en familie som satt ved nabobordet. En mor med en sønn på 9-10 år, og en mann som tydeligvis var morens kjæreste.

Brått reiste morens kjæreste seg og forlot kaféen sint. Moren ble sittende igjen og anklage sønnen sin ganske høylydt. Etter det jeg plukket opp fra samtalen hadde hun spurt om hun kunne få drikke litt av sønnens brus, og sønnen hadde svart henne frekt. Denne frekkheten hadde visst provosert morens type så voldsomt at han bare hadde forlatt kafeen demonstrativt.

Moren kjeftet veldig lenge på sønnen - jeg vil anslå 10-15 minutter sammenhengende - på en måte som jeg stusset veldig over. Hun sa ting som "du er så utrolig frekk mot meg bestandig", "er det et sånt menneske du vil bli? Ondskapsfull mot din mor og dine nærmeste?", "du våger ikke være frekk mot meg og Kjetil!", "*Kjetil har bare vært snill mot deg, og så er du stygg tilbake", "du er så utrolig slem, vet du det? Du er SLEM!", "det må være pappaen din som får dette fram i deg", "du har vært frekk i flere måneder nå", "du må si unnskyld til meg og til Kjetil", "jeg ville bare ha litt brus av deg og du er SLEM tilbake", og mer i samme duren.

Gutten selv satt bare stille og mutt og så ned i kafébordet, framsto ikke som utagerende på noen måte. For meg virket det som om moren fyrte seg selv mer og mer opp, selv om gutten var stille. Det var ikke en vanlig irettesettelse, men en lang rekke beskyldninger og nærmest trusler, og jeg fikk helt vondt inni meg. Hun kjeftet på ham på en måte som ikke framsto som naturlig til et 10 år gammelt barn, og jeg fikk lyst til å gripe inn, men skal innrømme at jeg ikke turte. Nå i kveld tenker jeg fremdeles på gutten og på hvor utrolig bisart det var.

Ble nysgjerrig på om noen andre her har vært vitne til kjip/dårlig oppførsel mot barn, som ikke er åpenbar omsorgssvikt eller vold, men som likevel ga deg en vond magefølelse? Hva gjorde du?

Anonymkode: 6cbae...cea

[minikrølla]

Tror faktisk jeg hadde gript inn der og da... (Hadde i alle fall følt at det var noe jeg burde gjøre)

[AnonymBruker]

Huff 💔 

Var på stranda her om dagen. Bak oss satt en familie på tre, mor-far og sønn på ca 7-8 år. I mine øyne virket han veldig rolig å gjorde ikke noe ut av seg, men plutselig sier faren veldig høyt,strengt og sint; «nei, nå vil jeg dra hjem. Du er jo bare slem du», til gutten. Så sa mamman «han er ikke slem, han ville bare ha litt oppmerksomhet fra deg og prøvde å fortelle deg noe. 

Far virket helt på bærtur, men heldigvis tok mor han i forsvar. Men håper ikke det er sånn han vanligvis behandler sønnen sin!

Anonymkode: 8e86a...1e7

[AnonymBruker]

Tenker alltid i ettertid hva jeg burde sagt og gjort osv.  Har vært i den situasjonen og bare blitt stum og sjokkert. Ble litt sint på meg selv at jeg ikke tredde støttende til mot vedkommende jeg så var offer. Hun bygger jo ikke akkurat opp selvtilliten til barnet. Barnet vil jo tenke at det er kjæresten som er viktig for henne😥

Anonymkode: c2bdd...dd9

[AnonymBruker]

Jeg hadde gripet inn og bedt genne om bavnet sitt da jeg vil melde dette til barnevernet.  Er jo faktisk psykisk mishandling det hun drev med.  Og fyren gikk fra cafeen i sinne. Skikkelig voksent. 

Anonymkode: 2fb8d...d0e

[AnonymBruker]

Hadde gitt beskjed med forklaring, ev bedt henne kontakte instanser for veiledning. 

Anonymkode: ee87b...00d

[AnonymBruker]

Tror det var mora han ble irritert på. Ikke barnet, men han fikk selvsagt skylda. Kjerring

Anonymkode: 94c7b...c6d

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Satt på en kafé i dag og skrev på noe jobbrelatert. Plutselig ble jeg oppmerksom på en familie som satt ved nabobordet. En mor med en sønn på 9-10 år, og en mann som tydeligvis var morens kjæreste.

Brått reiste morens kjæreste seg og forlot kaféen sint. Moren ble sittende igjen og anklage sønnen sin ganske høylydt. Etter det jeg plukket opp fra samtalen hadde hun spurt om hun kunne få drikke litt av sønnens brus, og sønnen hadde svart henne frekt. Denne frekkheten hadde visst provosert morens type så voldsomt at han bare hadde forlatt kafeen demonstrativt.

Moren kjeftet veldig lenge på sønnen - jeg vil anslå 10-15 minutter sammenhengende - på en måte som jeg stusset veldig over. Hun sa ting som "du er så utrolig frekk mot meg bestandig", "er det et sånt menneske du vil bli? Ondskapsfull mot din mor og dine nærmeste?", "du våger ikke være frekk mot meg og Kjetil!", "*Kjetil har bare vært snill mot deg, og så er du stygg tilbake", "du er så utrolig slem, vet du det? Du er SLEM!", "det må være pappaen din som får dette fram i deg", "du har vært frekk i flere måneder nå", "du må si unnskyld til meg og til Kjetil", "jeg ville bare ha litt brus av deg og du er SLEM tilbake", og mer i samme duren.

Gutten selv satt bare stille og mutt og så ned i kafébordet, framsto ikke som utagerende på noen måte. For meg virket det som om moren fyrte seg selv mer og mer opp, selv om gutten var stille. Det var ikke en vanlig irettesettelse, men en lang rekke beskyldninger og nærmest trusler, og jeg fikk helt vondt inni meg. Hun kjeftet på ham på en måte som ikke framsto som naturlig til et 10 år gammelt barn, og jeg fikk lyst til å gripe inn, men skal innrømme at jeg ikke turte. Nå i kveld tenker jeg fremdeles på gutten og på hvor utrolig bisart det var.

Ble nysgjerrig på om noen andre her har vært vitne til kjip/dårlig oppførsel mot barn, som ikke er åpenbar omsorgssvikt eller vold, men som likevel ga deg en vond magefølelse? Hva gjorde du?

Anonymkode: 6cbae...cea

Du vet faktisk ikke hva som har skjedd før dette. Kanskje gutten har vært krevende lenge. Og at det har vært flere episoder den dagen og til slutt renner begeret over for mor. Akkurat det å blande guttens far inn er ikke greit, men i sinne og frustrasjon sier man ting man angrer på. Det kan ha vært noe mer her, men ut ifra det jeg leser så tenker jeg det bare er en sliten mamma og at gutten har vært krevende over tid. 

Anonymkode: 0a027...47c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde gripet inn og bedt genne om bavnet sitt da jeg vil melde dette til barnevernet.  Er jo faktisk psykisk mishandling det hun drev med.  Og fyren gikk fra cafeen i sinne. Skikkelig voksent. 

Anonymkode: 2fb8d...d0e

Ja, for all del, true med barnevernet... Hva med å forsøke å snakke litt med dem og si at man synes deres oppførsel ikke passer seg?

Synes det er ekstremt lav terskel her inne for å varsle barnevernet. For alt vi vet kan de ha hatt en dårlig dag. Jeg har også dårlige dager, og da kan det godt hende at jeg behandler mine nærmeste ganske urettferdig. Ja, jeg kan til og med være frekk i kjeften mot dem. Da sturer jeg som regel et par timer til jeg mykner opp, og må gå og gi dem en klem og be om unnskyldning for min oppførsel.

Synes det hadde vært trist om jeg skulle være uheldig å ha et svakt øyeblikk på butikken og være litt ufin mot sønnen min og ende opp med å bli avhørt av barnevernet pga en bekymringsmelding.

Synes man skal puste noen ganger og tenke på at vi er alle bare mennesker. Vi gjør feil. Hele tiden. I hvertfall gjør jeg det. Det betyr ikke at man er dårlige foreldre av den grunn.

Anonymkode: a58f1...fa9

[AnonymBruker]

TS her,

Ja, jeg er helt enig i at også foreldre er mennesker og det er lov å være sliten. Og jeg reagerer ikke hvis jeg hører noen som er litt sur mot barnet sitt på butikken. Men dette var annerledes - moren var ikke bare "snappy" eller gretten. Det var en lengre tirade, som om hun "pushet" gutten psykisk, nesten som et slags angrep. Jeg klarer ikke helt forstå hvordan man over flere minutter anklager og kjefter på et barn som sitter helt taus og ser ned i bordet, og så på et offentlig sted. Det ga meg en følelse av noe dysfunksjonelt, mer enn vanlig sliten mamma-oppførsel. Og i tillegg typen hennes som bare stakk for å demonstrere at han var sur på gutten. Vanskelig å forklare, men jeg fikk en bestemt følelse av at dette handlet mer om de voksnes ustabilitet, enn om barnet. 

Kommer nok til å si ifra hvis jeg overhører noe sånt igjen. Heldigvis er det ekstremt sjelden!

Anonymkode: 6cbae...cea

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet faktisk ikke hva som har skjedd før dette. Kanskje gutten har vært krevende lenge. Og at det har vært flere episoder den dagen og til slutt renner begeret over for mor. Akkurat det å blande guttens far inn er ikke greit, men i sinne og frustrasjon sier man ting man angrer på. Det kan ha vært noe mer her, men ut ifra det jeg leser så tenker jeg det bare er en sliten mamma og at gutten har vært krevende over tid. 

Anonymkode: 0a027...47c

NEI. Bare nei! Ja visst, det er menneskelig å bli sliten og lei og i dårlig humør, men ikke under noen omstendigheter er det her okay oppførsel! Verken rundt barn eller voksne, i min mening. Når skal voksne folk lære seg at det så absolutt er mulig å trene seg til å faktisk ikke si ting man angrer på uansett hvor sint man blir - det er faktisk fullt mulig å alltid krangle og argumentere på saklige måter, men folk velger å ikke lære seg og unnskylder seg med at det er "normalt" å gjøre.  

Anonymkode: 6ea92...284

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde gripet inn og bedt genne om bavnet sitt da jeg vil melde dette til barnevernet.  Er jo faktisk psykisk mishandling det hun drev med.  Og fyren gikk fra cafeen i sinne. Skikkelig voksent. 

Anonymkode: 2fb8d...d0e

Man bør jo ikke fucke opp til bråk eller da. Ikke alle som tåler man bare buser på og spør om navnet for å melde ho. Bedre å være litt diskré, følge etter eller noe. Sette de litt pent på plass, si noe pent til guttungen. Sånne folk som deg havner alltid opp i bråk. 

Anonymkode: c2bdd...dd9

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her,

Ja, jeg er helt enig i at også foreldre er mennesker og det er lov å være sliten. Og jeg reagerer ikke hvis jeg hører noen som er litt sur mot barnet sitt på butikken. Men dette var annerledes - moren var ikke bare "snappy" eller gretten. Det var en lengre tirade, som om hun "pushet" gutten psykisk, nesten som et slags angrep. Jeg klarer ikke helt forstå hvordan man over flere minutter anklager og kjefter på et barn som sitter helt taus og ser ned i bordet, og så på et offentlig sted. Det ga meg en følelse av noe dysfunksjonelt, mer enn vanlig sliten mamma-oppførsel. Og i tillegg typen hennes som bare stakk for å demonstrere at han var sur på gutten. Vanskelig å forklare, men jeg fikk en bestemt følelse av at dette handlet mer om de voksnes ustabilitet, enn om barnet. 

Kommer nok til å si ifra hvis jeg overhører noe sånt igjen. Heldigvis er det ekstremt sjelden!

Anonymkode: 6cbae...cea

Jeg har dessverre opplevd noe lignende for noen år siden.Moren sa utrolig mye slemt til sin egen datter, rett under skolealder. Det var grusom å høre på, det var ikke vanlig kjeft, men en nedsabling av hele jenten som person. Det stakkars lille barnet sank fullstendig sammen kroppslig og sa ikke ett ord. Jeg ble helt i villrede, moren virket så aggressiv at jeg som voksen rett og slett ble redd, hadde lyst å blande meg inn og stoppe henne, men turde ikke, så for meg at hun kom til å eksplodere fullstendig. Husker det godt fremdeles fordi det var så fælt å høre på, og fikk så inderlig vondt av det lille barnet  . Ja jeg vet det, jeg var feig!

Anonymkode: 2638b...244

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du vet faktisk ikke hva som har skjedd før dette. Kanskje gutten har vært krevende lenge. Og at det har vært flere episoder den dagen og til slutt renner begeret over for mor. Akkurat det å blande guttens far inn er ikke greit, men i sinne og frustrasjon sier man ting man angrer på. Det kan ha vært noe mer her, men ut ifra det jeg leser så tenker jeg det bare er en sliten mamma og at gutten har vært krevende over tid. 

Anonymkode: 0a027...47c

Så hvis du hadde slurvet når det kom til en oppgave på jobb så hadde det vært greit at sjefen kalte deg en idiot, totalt hjerneskadet, verdiløs og en skam for hele bedriften, at han angret på at han hadde ansatt deg fordi du var så tett mellom ørene at du heller burde vært ansatt på en vernet bedrift? Psykisk vold er veldig skadelig, barn som blir utsatt for det får flere psykiske ettervirkninger som voksne enn barn som har blitt utsatt for andre typer vold.

Anonymkode: 2638b...244

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du vet faktisk ikke hva som har skjedd før dette. Kanskje gutten har vært krevende lenge. Og at det har vært flere episoder den dagen og til slutt renner begeret over for mor. Akkurat det å blande guttens far inn er ikke greit, men i sinne og frustrasjon sier man ting man angrer på. Det kan ha vært noe mer her, men ut ifra det jeg leser så tenker jeg det bare er en sliten mamma og at gutten har vært krevende over tid. 

Anonymkode: 0a027...47c

Det er fortsatt ikke normalt å reagere slik på cafe- hvordan er det da hjemme?

Jeg tenker man bør si ifra, det kan være at forelderen faktisk trenger å høre dette fra andre.

Anonymkode: 0ac0a...0d6

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, for all del, true med barnevernet... Hva med å forsøke å snakke litt med dem og si at man synes deres oppførsel ikke passer seg?

Synes det er ekstremt lav terskel her inne for å varsle barnevernet. For alt vi vet kan de ha hatt en dårlig dag. Jeg har også dårlige dager, og da kan det godt hende at jeg behandler mine nærmeste ganske urettferdig. Ja, jeg kan til og med være frekk i kjeften mot dem. Da sturer jeg som regel et par timer til jeg mykner opp, og må gå og gi dem en klem og be om unnskyldning for min oppførsel.

Synes det hadde vært trist om jeg skulle være uheldig å ha et svakt øyeblikk på butikken og være litt ufin mot sønnen min og ende opp med å bli avhørt av barnevernet pga en bekymringsmelding.

Synes man skal puste noen ganger og tenke på at vi er alle bare mennesker. Vi gjør feil. Hele tiden. I hvertfall gjør jeg det. Det betyr ikke at man er dårlige foreldre av den grunn.

Anonymkode: a58f1...fa9

Hvis denne moren hadde gitt sin sønn gjentatte ørefiker, hadde du reagert da? Hvis ja, hvorfor det egentlig? Psykisk vold er mer skadelig for et barn enn fysiske overgrep ( snakker ikke nå om knekte  armer og bein), så hvis du blander deg inn der det er fysisk vold å unngår å blande deg inn når det er psykisk vold så gjør du en feil vurdering. Når et barn blir utsatt for fysisk vold, er det mindre sjanse for at det vil utvikle psykiske skader som voksen, og når et barn blir utsatt for psykisk vold er det mye større sjanse  for at det vil slite psykisk som voksen. Psykisk vold er også ofte kontinuerlig i motsetning til fysisk vold, barnet blir altså utsatt for psykisk vold daglig av sine foreldre.

Anonymkode: 2638b...244

[AnonymBruker]

Ikke rart norske barn mangler disiplin og respekt for andre, til og med foreldre sine. Her kan de kalle moren sin både drittkjerring og hore og eneste irettesettelsen de får er "nei, nå var du ikke så snill!". 

også er det andre voksne folk rundt som hører på og får høre kun bruddstykker av samtalen og vet ikke hva som skjedde  før , ringe barnevernet for "det er så synd på barnet" som mest sannsynlig har oppført seg som en real dritungw en god stund. Eller mener dere kanskje at ren dritt oppførsel blant barn er noe som ikke eksisterer? 

Anonymkode: 460ab...9c6

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Satt på en kafé i dag og skrev på noe jobbrelatert. Plutselig ble jeg oppmerksom på en familie som satt ved nabobordet. En mor med en sønn på 9-10 år, og en mann som tydeligvis var morens kjæreste.

Brått reiste morens kjæreste seg og forlot kaféen sint. Moren ble sittende igjen og anklage sønnen sin ganske høylydt. Etter det jeg plukket opp fra samtalen hadde hun spurt om hun kunne få drikke litt av sønnens brus, og sønnen hadde svart henne frekt. Denne frekkheten hadde visst provosert morens type så voldsomt at han bare hadde forlatt kafeen demonstrativt.

Moren kjeftet veldig lenge på sønnen - jeg vil anslå 10-15 minutter sammenhengende - på en måte som jeg stusset veldig over. Hun sa ting som "du er så utrolig frekk mot meg bestandig", "er det et sånt menneske du vil bli? Ondskapsfull mot din mor og dine nærmeste?", "du våger ikke være frekk mot meg og Kjetil!", "*Kjetil har bare vært snill mot deg, og så er du stygg tilbake", "du er så utrolig slem, vet du det? Du er SLEM!", "det må være pappaen din som får dette fram i deg", "du har vært frekk i flere måneder nå", "du må si unnskyld til meg og til Kjetil", "jeg ville bare ha litt brus av deg og du er SLEM tilbake", og mer i samme duren.

Gutten selv satt bare stille og mutt og så ned i kafébordet, framsto ikke som utagerende på noen måte. For meg virket det som om moren fyrte seg selv mer og mer opp, selv om gutten var stille. Det var ikke en vanlig irettesettelse, men en lang rekke beskyldninger og nærmest trusler, og jeg fikk helt vondt inni meg. Hun kjeftet på ham på en måte som ikke framsto som naturlig til et 10 år gammelt barn, og jeg fikk lyst til å gripe inn, men skal innrømme at jeg ikke turte. Nå i kveld tenker jeg fremdeles på gutten og på hvor utrolig bisart det var.

Ble nysgjerrig på om noen andre her har vært vitne til kjip/dårlig oppførsel mot barn, som ikke er åpenbar omsorgssvikt eller vold, men som likevel ga deg en vond magefølelse? Hva gjorde du?

Anonymkode: 6cbae...cea

Du gjorde jo åpenbart ingenting.

 

Jeg ville ha sagt i fra til kvinnen at dette ikke er greit!

.

Anonymkode: b0a09...b3d

[AnonymBruker]

Jeg har en ung tenåring som pusher oss til randen til tider. Hun er ikke egentlig vanskelig, men er ofte gretten, frekk og ufin uansett henvendelse også uoppfordret. Det er omtrent som å leve under psykisk mishandling. Og fordi hun er datteren min og midt i tenåringsstyret, så trår man litt varsomt og gir litt rom for bedriten atferd (det går seg jo som regel til). Det er ingen grunn for behandling el l, for hun er ikke unormal. Bare litt mye attitude som hun selv ikke helt skjønner seg på, og som kommer ut på feil måte. 

Men det hender at nok er nok. Det hender at man ikke kan sitte og ta imot og forstå, fordi det er så ufint, så destruktivt og så meningsløst. Så det hender man føler at "nå må jeg bare! Jeg må si ifra, og jeg må si ifra slik at det synes hva det gjør med meg."  Noen ganger er det en vekker også. Og det er ikke alltid så nøye hvor det skjer. Det hender det kjennes viktigere å ta tak i det med det samme. Og vise at man blir sint og fortvilet. Fordi det er nok. 

Og noen ganger er det en slik ubetydelighet som frekkhet mot noen som spør om litt brus, som er utslaget. Fordi det er en meningsløs ting å være frekk mot, det er ofte den ørtende gangen ila kort tid man blir tvunget til å ta imot eller høre på dritt og det er vondt i lengden å bli snakket nedlatende til uansett fra hvem. 

Ofte har saken to sider. Jeg sier ikke at moren hadde 100% rett her. Men ikke sikkert hun hadde helt feil heller. 

Anonymkode: cab12...0ed

[AnonymBruker]

Jeg kan godt fortså at foreldre innimellom bare får nok, og sier ifra ettertrykkelig. Det har jeg selv gjort, også ute blant folk. Både fordi det har sprukket totalt for meg og jeg ikke har greid å beherske meg, og fordi jeg tenker at barna ikke skal tro at det at de er ute blant folk betyr at de kan oppføre seg eksakt som de vil, for da tør ikke mor og far å sette dem på plass.

Men, og det er et stooort men her: man går ikke løs på en unge på den måten ts beskriver! Man trykker ikke en unge ned ved bruk av hersketeknikker og trusler, og man kaller rett og slett ikke ungen sin slem! Man fokuserer på handlingen, og forteller hva man synes om den, og hvorfor det ikke er akseptabelt! At moderator her inne må henge i stroppen for å stanse voksne fra personangrep seg imellom er ille nok, men å oppleve slikt fra en mor ovenfor sitt eget barn, det er søren meg mer enn drøyt!

Jeg opplevde selv for mange år siden en mor med to små gutter på et kjøpesenter. Hun var sikkert dritsliten, og guttene var helt sikkert masete og oppførte seg utfordrende, men da hun sto rett bak meg og lovte den eldste juling når de kom hjem, da greide jeg ikke å la være å bry meg, altså. Jeg satte blikket i henne så hardt jeg kunne, og sa hva jeg mente. Hun hastet avgårde med ungene etter seg, og jeg så ikke mer til dem. Jeg håper jo hun ikke gjorde alvor av truslene, men når folk får seg til å si sånt høyt på offentlig sted kan man jo bare lure på hva de får seg til å si og gjøre innenfor hjemmets fire vegger. Jeg har tenkt så mye på de to guttene i ettertid, og lurt på om jeg kunne gjort noe mer, men hva kan man gjøre, når man ikke vet hvem de er eller hvor de bor? Håper i det minste hun tok inn over seg det jeg sa.

Anonymkode: 3bacf...977