Er suksess noe som ligger i genene?

[AnonymBruker]

Jeg lurer bare, for jeg blir stadig vitne til at de som har vært i "samme båt" som meg, finner et eller annet å klare. Jeg var aldri favoritten til lærerne, eller en typisk a4 elev. Jeg har et helt greit liv uansett. Men jeg trives bare ikke så mye med meg selv fordi det er et mønster som har gått igjen gjennom hele livet mitt. Det er at jeg aldri blir valgt, ønsket eller føler jeg klarer det. Først tenkte jeg at det var typisk at jeg ble en av de personene som ikke kom inn på høyere utdanning, fordi jeg ikke klarer å forbedre karakterene mine og fordi jeg ikke har en hjerne som funker veldig godt med studier i x antall timer. Det er egentlig helt greit.

Jeg har hatt jobber. Vanlige jobber. Jeg har funnet ut hva jeg vil med livet. Men det var ikke så enkelt som jeg først trodde. Jeg har fått høre at jeg er flink på området, siden barndommen. Men så varmet vanskeligere enn antatt. Så blir jeg litt kjent med andre som driver innenfor det samme, som er både erfarne og ferske. Og enkelte av de som er på mitt nivå får jobber! Vi gjennomgår tester som vi må stå. Men så går de andre rett inn og klarer seg fint. Og jeg må gå om igjen og om igjen. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal snart! Jeg begynner å lure på om jeg bare ikke er født med suksess. At det ligger langt inne i genene mine å ikke klare/klare mindre enn snittet for min alder. Jeg sliter veldig med å være glad i meg selv pga dette.

Anonymkode: 32b8a...fce

[AnonymBruker]

Handler vel mest om motivasjon. Folk flest har ikke så store ambisjonerfor livet sitt. Selvfølgelig bør du være utstyrt med noe gode gener, en hvis grad av intelligens bør en vel ha.

Tror de mest kjente finanstoppene kjennetegnes av at de er meget motiverte, flinke til å bygge nettverk, ansett de rette folka, og ikke minst ikke redd for å satse når de har et prosjekt de tror på.

Anonymkode: 46769...068

[AnonymBruker]

Det er jo noen genetiske forutsetninger som gjør det enklere å oppnå suksess. Som for eksempel IQ, som har en relativt sterk korrelasjon til gode skole- og jobbprestasjoner. 

Ellers tror jeg det handler mye om å gjøre det beste med det man har. Syns man skolen er vanskelig, burde man heller satse på yrkesfag, osv. 

Anonymkode: 57107...04b

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg har godtatt at jeg ikke blir advokat eller toppolitikere o.l. Det har jeg ikke i meg, eneste grunnen til at jeg ville bli advokat i en alder av 18 var fordi det føltes kult å si at jeg skulle bli advokat, og at det var prestige. Men dit kommer jeg ikke. Og jeg ville det nok ikke innerst bli det. Det er helt greit. Etter masse leting på høyskolene og universitetenes hjemmesider, forsøk på forbedring av karakterer har jeg innsett at det jeg har valgt var det riktige. Jeg var så sikker på at denne jobben var det jeg kunne klare å utføre, at jeg liksom endelig har funnet plassen. Men så er det til og med yngre som består som bare det og er rett i jobb. Igjen blir jeg påminnet at jeg ikke er god nok. Det er sa følelsen jeg fikk mye som barn. Jeg var aldri den som folk virkelig ville ha med på laget. Og jeg føler på en måte at dette er noe som er medfødt. Uansett hvilke mål jeg har i livet, vil jeg havne der jeg er ment til. Fordi det er umulig for en som meg å bli virkelig bra. Jeg vet ikke om det bare er i underbevisstheten eller om jeg tror bedre om meg selv enn jeg egentlig bør. 

Jeg har hørt av mamma og tidligere arbeidsgiver.giver at jeg er for negativ til meg selv og en utstråling som sier "jeg liker ikke meg selv". Men jeg klarer ikke like meg selv når andre går rett i en jobb og gjør suksess, til og med når jeg har funnet ut hva jeg kan passe som, og så går det ikke så bra der HELLER. 

Vel. Eminem var jo fattig før han ble kjent. Så jeg tror ikke det har med foreldrene å gjøre. Mamma er butikksjef, pappa ingeniør. 

Anonymkode: 32b8a...fce

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg har godtatt at jeg ikke blir advokat eller toppolitikere o.l. Det har jeg ikke i meg, eneste grunnen til at jeg ville bli advokat i en alder av 18 var fordi det føltes kult å si at jeg skulle bli advokat, og at det var prestige. Men dit kommer jeg ikke. Og jeg ville det nok ikke innerst bli det. Det er helt greit. Etter masse leting på høyskolene og universitetenes hjemmesider, forsøk på forbedring av karakterer har jeg innsett at det jeg har valgt var det riktige. Jeg var så sikker på at denne jobben var det jeg kunne klare å utføre, at jeg liksom endelig har funnet plassen. Men så er det til og med yngre som består som bare det og er rett i jobb. Igjen blir jeg påminnet at jeg ikke er god nok. Det er sa følelsen jeg fikk mye som barn. Jeg var aldri den som folk virkelig ville ha med på laget. Og jeg føler på en måte at dette er noe som er medfødt. Uansett hvilke mål jeg har i livet, vil jeg havne der jeg er ment til. Fordi det er umulig for en som meg å bli virkelig bra. Jeg vet ikke om det bare er i underbevisstheten eller om jeg tror bedre om meg selv enn jeg egentlig bør. 

Jeg har hørt av mamma og tidligere arbeidsgiver.giver at jeg er for negativ til meg selv og en utstråling som sier "jeg liker ikke meg selv". Men jeg klarer ikke like meg selv når andre går rett i en jobb og gjør suksess, til og med når jeg har funnet ut hva jeg kan passe som, og så går det ikke så bra der HELLER. 

Vel. Eminem var jo fattig før han ble kjent. Så jeg tror ikke det har med foreldrene å gjøre. Mamma er butikksjef, pappa ingeniør. 

Anonymkode: 32b8a...fce

Nei, og det er for lettvint å skylde på dette. 

Ut ifra yrkene til foreldrene dine kommer du jo heller ikke fra en familie med lav sosioøkonomisk status. Du har dermed ikke hatt et spesielt dårlig utgangspunkt når det gjelder utdanning og karriere. Hvis du ikke har noen funksjonsnedsettelser heller har du et bedre utgangspunkt enn mange andre. Det høres ut som du har ganske lav selvtillit og at du derfor nedsnakker deg selv og jobber imot deg selv. Hvorfor skal noen velge deg når du ikke ville ha valgt deg selv? Dette skinner gjennom dessverre, og når du da igjen ikke blir valgt vil dette bare bekrefte den tanken som har satt seg fast i hodet ditt. Men... Alle vil oppleve å ikke bli valgt en gang i livet. Livet, og særlig arbeidsmarkedet, er vanskelig. Man blir ofte forbipassert av andre. Man kan ikke forvente å bli valgt hele tiden. 

Anonymkode: ec350...fba

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, og det er for lettvint å skylde på dette. 

Ut ifra yrkene til foreldrene dine kommer du jo heller ikke fra en familie med lav sosioøkonomisk status. Du har dermed ikke hatt et spesielt dårlig utgangspunkt når det gjelder utdanning og karriere. Hvis du ikke har noen funksjonsnedsettelser heller har du et bedre utgangspunkt enn mange andre. Det høres ut som du har ganske lav selvtillit og at du derfor nedsnakker deg selv og jobber imot deg selv. Hvorfor skal noen velge deg når du ikke ville ha valgt deg selv? Dette skinner gjennom dessverre, og når du da igjen ikke blir valgt vil dette bare bekrefte den tanken som har satt seg fast i hodet ditt. Men... Alle vil oppleve å ikke bli valgt en gang i livet. Livet, og særlig arbeidsmarkedet, er vanskelig. Man blir ofte forbipassert av andre. Man kan ikke forvente å bli valgt hele tiden. 

Anonymkode: ec350...fba

Mamma var alenemor, ognjo, hun slet økonomisk da hun fikk meg. Husker at ei venninne fikk nesten alt hun pekte på, til meg måtte mamma ofte si at vi ikke har råd. Men det ble jo bedre med årene, og vi er ikke storforbrukere av ting akuratt. Kjenner nesten ikke pappa. Så det er mamma jeg er oppvokst med. 

Du nevner at jeg nedsnakker meg selv, og jeg gjør nok det i store perioder. Men jeg skjønner heller ikke hva jeg mangler. Jeg vipper liksom så mellom de to tingene. 

Anonymkode: 32b8a...fce

[Fashionistaen]

.

Endret 2. september 2023 av Fashionistaen

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Fashionistaen skrev:

Om suksess ligger i genene, altså at det er en korrelasjon mellom arv og suksess, tror jeg at det finnes en svak korrelasjon mellom de to. IQ er jo tildels arvelig og sannsynligheten for suksess øker, når IQ øker.

Samtidig skyldes suksess i enda større grad miljø enn arv. At man har hatt gode og trygge rammer, både økonomisk og sosialt der utdanning verdsettes har også stor betydning for hvordan individet formes. Finner ikke studien nå, men et godt eksempel på dette er en studie der utdanningsnivået til amerikanske adoptivbarn ble sammenliknet med andre familier med biologiske barn. Fra studien kom det frem at i gjennomsnitt hadde adoptivbarna en lavere gjennomsnitts-IQ enn de biologiske. Til tross for dette hadde et klart større antall adoptivbarn universitetsutdannelse enn de biologiske barna. Grunnen kan da være at til tross for lavere IQ (som er arvelig og styres av miljø), hadde barna i adoptivfamiliene en bedre sosioøkonomisk bakgrunn enn de barna fra fra "vanlige" familier. 

En annen viktig faktor er at verden rett og slett er urettferdig. Ikke spesielt vanskelig å bli suksessfull selv om dine foreldre er det, uten at dette har noe med genene å gjøre. Hvis man har gått på de beste skolene, hatt det beste nettverket og har uendelig tilgang på penger, handler suksess i større grad om dette enn om arvematerialet. På andre siden hadde egentlig jeg vært dømt til å faile i livet hvis jeg ikke ble adoptert. Uansett gener skal det mye til å gjøre suksess som et gatebarn i Kina uten tilgang til grunnskole og en konstant kamp om noe så elementært som mat. 

Ja, og jeg lurer på om vi bare er tildelt hell/uflaks? Tenkt om vi faktisk har et veldig godt grunnlag, men så kommer det aldri til og gå fordi det enkelt og greit ikke er i kortene mens personer som egentlig har dårligere grunnlag vil oppnå det så sant de har utdelt kortene.

Anonymkode: 32b8a...fce

[AnonymBruker]

Jeg føler at skuffelsen bare sitter på skulders mi som om "jeg tilhører deg". Fordi uansett så føler jeg at jeg alltid er sist ut med å få ting til. Andre går rett inn og får det til, jeg hverken får til det jeg har troa på eller det jeg ikke vil. Vel, det jeg ikke vil vil jeg jo ikke innerst inne, men når du ikke får til det du vil en gang. Da blir jeg litt nedstemt og sint på meg selv..

la oss si at to kvinner skal prøve å bli valgt til en prins. Det hadde ALDRI blitt meg, fordi jeg er meg, og sisteplass sitter som et stempel på meg. Jeg har ikke mindre pent utseende, dårlig intelligens eller noe. Jeg har bare enkelt og greit blitt tildelt den sisteplassen siden fødsel av. Og hele målet mitt i livet har vært å ikke være den man er født som. Hadde det funnet operasjoner som kunne forandre personligheten hadde jeg gjort det, selv om jeg for mine nærmeste hadde vært død.

jeg føler at jeg bare er sperret inne i kroppen min og at mønster mitt som jeg er født med bare gjentar og gjentar seg..

Anonymkode: 32b8a...fce

[AnonymBruker]

Nei, suksess ligger ikke i genene, ser man for eksempel på land (med antagelig mye av de samme genene) noen land har klart å få til et skikkelig løft fra lite suksessrik til suksessrik, mens andre land har gått den andre veien fra mer suksessrik til mindre suksessrik dog dette er sjeldnere og man kan lettere komme tilbake opp.

Når det er sagt så hjelper arvede penger mer enn arvede gener, har du penger fra før er det mye enklere for deg å få mer penger/suksess. Man kan gå på de beste skoler, ha ekstra hjelp om man trenger, start-opp blir ikke et problem med hensyn til kostnader og markedsføring blir enklere...

Anonymkode: fb4e9...1cf

[AnonymBruker]

Ts her. La oss si at jeg ville jobbe i Oslo. Men at kravene var høye. Får så tilbud i Tromsø, men dit vil jeg ikke. Jeg ser til slutt at det er eneste sjansen og tar tilbudet. Men så var jeg ikke god nok der heller. Noe jeg syntes var direkte rævva for jeg fant ut at jeg trivdes fantastisk. Har aldri følt meg så hjemme før. Får tilbud om å prøve meg i Trondheim, men trives ikke like bra. Vil bare tilbake til Tromsø!  Men de ser ikke ut til å ville ha tilbake meg:( derimot fikk venninna min være der, enda hun hadde mindre erfaring! Derfor tenker jeg at jeg bare er født uheldig!  

Anonymkode: 32b8a...fce

[AnonymBruker]

Altså om noe skulle stå mellom meg og bare en annen person, vil det ALDRI bli meg. Tenk så herlig det må være å være født med "bli valgt" skjebnen, istedefor "stadig nei".

Anonymkode: 32b8a...fce