Kravene til å bli lærer

[AnonymBruker]

Leste https://khrono.no/debatt/where-all-children-are-above-average?nav=forside og http://www.dagbladet.no/kultur/tarene-presser-pa-hos-eleven-foran-meg-allerede-for-jeg-som-sensor-rekker-a-gi-henne-karakteren/67725586 i dag og lurer på hva dere synes om kravene for opptak til lærerstudiene? Da kravene kom virket det som om det ble litt mer interesse for å bli lærer, og det fikk litt høyere status fordi det hadde høyere krav enn tidligere, men nå ser det ut til at færre og færre søker.

Er det nødvendig at lærere i f.eks grunnskolen har god karakter i matematikk på videregående, dersom de ønsker å undervise i andre fag? 7. klasse matematikk kan heller ikke sammenlignes med matematikken på videregående, så til og med her synes jeg dette kravet er merkelig.

Jeg vet av flere som er knallgode i realfag, men som har lite interesse for nynorsk og analyser, så selv om de er flinke i selve språket norsk, så har de for dårlig karakter pga nynorsk eksamen eller mangler kunnskap i norsk litteraturhistorie for muntligeksamen. Burde det bli et obligatorisk norskfag for å vise kunnskap i språket og grammatikk, og så kan man heller ha historie og analyser som et programfag? Jeg kan ikke huske at en lærer i historie, norsk eller engelsk noen gang har hatt behov for å vise oss utregninger eller forklare noe med bruk av matematikk på videregåendenivå. Jeg har også hatt lærere i realfag, som har master i matematikk/fysikk, men som er dårlige på å lære bort selv om de er gode i norsk, og dette blir kanskje veien å gå for de som ikke har gode nok norskkarakterer.

Om du vil undervise i engelsk, må du ha 4 eller bedre fra videregående? Hva med historie, og kroppsøvning? Hvorfor er det ikke basert på hvilke fag man vil undervise i?

Tror dere kravene kommer til å bli endret i framtiden? Bare jeg som synes at det er synd man kan gå glipp av mange gode lærere med disse kravene?

Anonymkode: 611c6...5b0

[Quetzalcoatl]

Politkerene som styrer utdanningsreformene ønsker vel å kopiere den finske modellen. Hvor karakterkravene er høyere og det kreves intervjuer og opptakstester.

[ajarRun]

Høyere status oppnås kun med høyere lønn.

[AnonymBruker]

Vanskelig å si om kravene vil endre seg. Uansett syns jeg kravene er merkelige. Hvis man ikke har tenkt til å undervise i matematikk, så burde ikke karaktereren i matematikk ha noe å si. Spesielt hvis man er lærer for 1.-7. klasse, hvor de faglige utfordringene ikke er så store, og hvor det er helt andre faktorer som avgjør om man er en god lærer eller ikke. Selv har jeg ikke tro på at den norske skolen vil bli bedre før vi innfører mer disiplin i skolen. 

Anonymkode: ae3a2...2f3

[minikrølla]

Syntes egentlig det er bra at studentene må være flinkere enn før for å komme inn på studiet. Litt kipt for meg at dette ble endret nå da Plutselig står jeg i fare for å ikke komme inn...

[Zanzibar3]

Lønn er ikke det eneste som gir høyere status. Å heve kravet betyr at det blir vanskeligere å komme inn. Det gir også høyere status. 

Med tanke på hvor grunnleggende P-matte er synes jeg kravet er nødvendig for å undervise matematikk i 1-7 klasse. Husk at her skal barna lære en del tunge konsepter. Forsøk sjøl å forklare på en eller flere intuitive måter hva multiplikasjon eller divisjon er. 

[Marimba]

Jeg synes det absolutt er på plass at man må ha en viss karakter i matematikk fra videregående dersom man har planer om å undervise i matematikk på barneskolen. Det med at man man må ha en viss karakter i matematikk fra videregående dersom man overhode ikke har planer om å undervise i matematikk er litt vanskeligere...

Grunnen til den første er at for å bli en god matematikklærer, så må du ha en svært god og dyp forståelse for matematikk. Du bør ha både breddekunnskap og dybdekunnskap, og det er faktisk sånn at på lavere trinn du skal lære barn matematikk, jo viktigere er dette. Jo lavere trinn på eleven, jo viktigere er det å avdekke misoppfatninger og misforståelser og kunne forstå hvorfor elever tenker som de gjør. En elev kan jo være i gang med å tenke helt riktig, men bomme litt og dermed svare feil, mens en annen elev bare har flaks og svarer riktig, selv om han overhode ikke forstår hva han har gjort. Dette kan en en med dybdekunnskap i matematikk avdekke, og så må man bruke de pedagogiske og matematiske evnene man har til å lede eleven på rett vei ut i fra forutsetningene. At elevene får med seg en matematisk forståelse allerede fra de er helt små, istedenfor å bare lære regler uten at de egentlig forstår hva de gjør, gjør virkelig underverker for matematikkundervisningen på høyere trinn. 

Når det gjelder det med å måtte ha en god karakter selv om man egentlig ikke har tenkt å bli mattelærer.... I dagens skole på de lave trinnene er det gjerne de samme lærerne som har mange av de samme fagene, og da er det viktig med god matematisk kunnskap hos læreren. Dersom skolen skulle bli sånn at man allerede i 1.-2. klasse har faglærere, så er det jo greiere å droppe det karakterkravet, men spørsmålet er jo om det er en sånn skole man ønsker seg når trygghet, faste rammer og kontinuitet ofte er svært viktig for de små... Det er ofte vanligere på høyere trinn og ikke minst på ungdomskolen med flere forskjellige faglærere, så der er det mer praktisk gjennomførbart med lærere som ikke har matematikk, og dermed burde man heller ikke ha krav om god karakter i faget. Hvordan det skal gjennomføres i praksis er jeg imidlertid litt mer usikker på. Krav om en viss karakter for å bli lærer på 1.-7. trinn, men ikke krav om en viss karakter på 5-10.trinn utdanningen kanskje? 

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet faglærer i kunst og håndverk, og startet på studiet da det kun var krav om 3 i matte og norsk. Jeg hadde rett over 3 i matte. Er egentlig ganske dårlig i faget. Men jeg klarer fint å bruke matte når det kommer til sånt som å konstruere mønster, strikking, arkitektur osv. Jeg er dyktig i faget mitt, og skolen der jeg jobber er glad for å ha en faglærer. 

Det er litt sykt å tenke på at om jeg hadde ventet noen år til med å studere så hadde jeg vært regnet som en uten grunnlag til å bli lærer i det hele tatt. Jeg klarer meg helt fint i jobben med 3 i matte. 

Jeg kan uansett ikke undervise i matte uten stp i faget. Og jeg kommer aldri til å studere matte, så hva er poenget med å ha 4 i matte hvis jeg ikke skal undervise i det?

Jeg husker at tidligere var det krav om å ha gått formgivningsfag på vgs for å kunne studere faglærer kunst og håndverk. Det gikk de bort i fra, og nå må du heller ha 4 i matte. 

Ordningen med å ha hatt relevante fag på videregående og evt også gode karakterer i de fagene du ønsker å studere, hadde vært bedre. En med stp i engelsk vil uansett aldri undervise i matte eller norsk over lengre perioder.

Anonymkode: 8ef38...87c

[AnonymBruker]

Marimba: Der jeg jobber har de startet med faglærere i matte helt ned på 1.trinn. Men det skal være tolærer i mange av timene, regner med at lærer nr 2 da stort sett blir kontaktlærer. Vi skal starte med dette til høsten. 

Men rektor har gitt oss klar beskjed om at kun de med stp i fagene får undervise i matte, norsk og engelsk!

Så hos oss går vi mer og mer vekk fra å ha en eller få lærere gjennom hele dagen. Det blir jo spennende å se hvordan det vil fungere, det er ganske nytt! 

Men jeg er enig i at de små burde ha få lærere i løpet av dagen. 1-7 utdanninga burde være mer all-round og litt andre krav til karakter. Mens fra 5. og oppover kan det gjerne være strengere opptakskrav. 

Anonymkode: 8ef38...87c

[Marimba]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Marimba: Der jeg jobber har de startet med faglærere i matte helt ned på 1.trinn. Men det skal være tolærer i mange av timene, regner med at lærer nr 2 da stort sett blir kontaktlærer. Vi skal starte med dette til høsten. 

Men rektor har gitt oss klar beskjed om at kun de med stp i fagene får undervise i matte, norsk og engelsk!

Så hos oss går vi mer og mer vekk fra å ha en eller få lærere gjennom hele dagen. Det blir jo spennende å se hvordan det vil fungere, det er ganske nytt! 

Men jeg er enig i at de små burde ha få lærere i løpet av dagen. 1-7 utdanninga burde være mer all-round og litt andre krav til karakter. Mens fra 5. og oppover kan det gjerne være strengere opptakskrav. 

Anonymkode: 8ef38...87c

Oi! Spennende  

[AnonymBruker]

Hva med alle lærerne vi har i dag som ikke oppfyller disse kravene? Tenker de som synes karakterkravet er bra, at disse egentlig ikke er gode nok til å være lærere?

På mange tettsteder og i små byer er det også ufaglærte som må vikariere, stilles samme krav fra videregående til de?

Jeg synes at dersom man klarer å fullføre lærerstudiet så må det være bra nok, uavhengig av om man har 3 eller 5 i matematikk, eller om man kanskje ikke er så god i nynorsk, regner med at studiet siler ut de som ikke er egnet som lærere.

Sitat

Jeg synes det absolutt er på plass at man må ha en viss karakter i matematikk fra videregående dersom man har planer om å undervise i matematikk på barneskolen.

Men for å bli lektor i realfag, må du ikke ha 4 i matematikk, der er det nok å stå, selv om man må ha R1 (eller tilsvarende). 

TS

Anonymkode: 611c6...5b0

[AnonymBruker]

Jeg bor ganske tett på en av disse lærerstudieplassene. De som gjorde det dårlig til middels bra gjennom egen skolegang havner av en eller annen grunn gjerne her, og det sier mye om hvor enkelt det er og har vært å komme inn.

Man kan spørre seg hvilke rettigheter som bør telle høyest. Studentens rett til å studere det h*n vil, eller barnas rett til å undervises av (fremtidige) lærere som har et solid faglig grunnlag i bunn? Nivået på lærerne har en direkte innvirkning på barnas læring og dermed på fremtidige generasjoner og disses mestringsnivå. I så måte er det skremmende at kravene for å studere lærerfag er såpass lave. Hvor mange seksere i norsk vil en lærer med fire i norsk kunne oppmuntre til? Det er rimelig å anta at tallet ikke er like høyt som for en lærer med seks i norsk.

Først og fremst må dette yrket "løftes opp" til gammel status. Det innebærer lønnsøkninger og økte karakterkrav. Læreryrket er like neglisjert som for eksempel sykepleieryrket. Disse tas for gitt selv om de betyr så uendelig mye for samfunnet. Når statusen tittelen gir er såpass lav som den har blitt så vil ikke studiet tiltrekke seg så mange toppstudenter som det behøver. Noen få skoleflinke idealister, kanskje, men lønnsmessig vil disse komme ut som tapere.

Personlig synes jeg særlig norskkarakter bør vektlegges uavhengig av hvilken fagretning man ønsker å videreutdanne seg i som lærer. Godt språk er basis for all formidling. Det er ikke betryggende at det her ikke kreves toppkarakter.

At enkeltkarakterer ellers bør kunne vektlegges ulikt avhengig av spesialisering kan jeg være enig i, og siden man gjerne har ulike styrker som for eksempel språkfag eller realfag så hadde kanskje spesialisering selv i barnetrinnet vært veien å gå men da med desto høyere krav i de fagene man vil kvalifisere seg til å undervise i.

Anonymkode: bdcb3...604

[AnonymBruker]

Jeg synes i utgangspunktet at det er rart at ikke det er 4 som krav i norsk. Norskkunnskapene til lærere er noe som har innvirkning på elevene uansett hva slags fag man har, selv i matematikk. Særskrivingsfeil, da/når-feil, ord og uttrykk som brukes feil etc. er noe som elevene tar etter. I tillegg bruker man språket i flere fag der norskkunnskapene til elevene vil ha en innvirkning på oppgaveskriving, prøver med fritekst og lignende.

At det akkurat ble matematikk som fikk skjerpende krav stiller jeg meg litt uforstående til, men samtidig ser jeg ikke krisen her. Kravet er enten 4 i P-matte (som er minstekravet for matematikk på VGS) eller ståkarakter i S- eller R-matte. Man trenger altså bare å bestå S1 (som omtrent tilsvarer 1T med litt tillegg) for å møte kravet. Så det at noen søkere kommer med tåredryppende historier om at de nå ikke kan bli lærere himler jeg litt med øynene over. Ikke ser jeg heller hvorfor de ønsker å bli lærere når de gir opp så lett og ikke ønsker å jobbe for å møte kravet. Det er jo ikke slik at de bare kommer til å møte elever som ikke har noen utfordringer i den retningen de ville ha valgt. 

På medisinutdanningen er for øvrig matematikkravet R1/S1+S2. Denne kunnskapen får man ikke bruk for på grunnutdanningen i medisin. Så hvorfor har de dette kravet? Det har vel litt med den logiske og løsningsorienterte tenkemåten. Poenget mitt med dette eksempelet er at man ikke bare kan se på hva man har bruk for i utdanningen og hva man skal arbeide med i etterkant. Man må nok belage seg på å se på det med et litt bredere perspektiv. 

Anonymkode: ec561...944

[AnonymBruker]

Syns det er flott med høyere krav, men det burde vært mer fokus på egnethet. Er mange som gjør det bra på selve studiet for så å gå på en smell når de kommer ut i jobb. Jeg mener at selve utdanningen og delvis kravene til å komme inn er for lite knyttet til det yrket faktisk krever av deg som person. 

For å få et best mulig tilbud for elevene så vil jeg påstå at det er litt feil ende å starte i ved å øke kravene (selv om det i seg selv er flott) når det er så mange ufaglærte lærere. Å snevre inn hvem som får ta utdannelsen når vi mangler lærere gir oss ikke akkurat mindre lærermangel. Det vil være vanskeligere å komme inn når mange nok søker, så i første omgang ville jeg brukt andre metoder for å gjøre yrket mer attraktivt. Eksempel ved å beskytte lærertittelen, jobbe for en bedre forståelse hva det vil si å være lærer og for å få en mer positiv holdning til lærere (det er ikke så mange andre høyt utdannede som er vant til at hver og en har en mening om hvordan de skal gjøre jobben sin), løfte lønnstaket og åpne mer for muligheten til å gi lønnspålegg og bonus, og å gjøre det enklere å luke ut de som ikke burde vært lærere og som bidrar til å gi yrket et dårlig rykte. 

Etter den nye lærerutdannelsen så har man nådd lønnstaket etter grunnutdannelsen + 60stp. Da er det demotiverende å bruke tid og penger på å fordype seg i (spesial)pedagogikk og fag på et høyt nivå når man ikke får noe igjen for det annet enn et mer solid fundament for å gjøre en god jobb. Ikke lønner det seg økonomisk og ikke ender man opp med en tittel som gjør at andre tenker seg om en ekstra gang før de foreslår at man skal prøve noe de har lest i en random VG-artikkel. 

Det er også demotiverende å år etter år stå på for å gjøre en best mulig jobb når man har noen i kollegiet som knapt gjør det som er et minimum. Kombinasjonen av arbeidspresset (uansett hvor mye man jobber så er det tilnærmet umulig å føle at man strekker til) og enkelte holdninger i medier og samfunnet gjør at læreyrket på mange måter ville passet bra for en psykopat. Mangler man samvittighet så er det godt betalt når man bare gjør nok til å ikke miste jobben. Er man idealist så kan man jobbe seg i hjel på akkurat samme lønna og allikevel ende opp med mye kritikk og dårlig samvittighet for de tingene man ikke fikk gjort.

Anonymkode: c6fa0...d72

[lillsunshine]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes i utgangspunktet at det er rart at ikke det er 4 som krav i norsk. Norskkunnskapene til lærere er noe som har innvirkning på elevene uansett hva slags fag man har, selv i matematikk. Særskrivingsfeil, da/når-feil, ord og uttrykk som brukes feil etc. er noe som elevene tar etter. I tillegg bruker man språket i flere fag der norskkunnskapene til elevene vil ha en innvirkning på oppgaveskriving, prøver med fritekst og lignende.

At det akkurat ble matematikk som fikk skjerpende krav stiller jeg meg litt uforstående til, men samtidig ser jeg ikke krisen her. Kravet er enten 4 i P-matte (som er minstekravet for matematikk på VGS) eller ståkarakter i S- eller R-matte. Man trenger altså bare å bestå S1 (som omtrent tilsvarer 1T med litt tillegg) for å møte kravet. Så det at noen søkere kommer med tåredryppende historier om at de nå ikke kan bli lærere himler jeg litt med øynene over. Ikke ser jeg heller hvorfor de ønsker å bli lærere når de gir opp så lett og ikke ønsker å jobbe for å møte kravet. Det er jo ikke slik at de bare kommer til å møte elever som ikke har noen utfordringer i den retningen de ville ha valgt. 

På medisinutdanningen er for øvrig matematikkravet R1/S1+S2. Denne kunnskapen får man ikke bruk for på grunnutdanningen i medisin. Så hvorfor har de dette kravet? Det har vel litt med den logiske og løsningsorienterte tenkemåten. Poenget mitt med dette eksempelet er at man ikke bare kan se på hva man har bruk for i utdanningen og hva man skal arbeide med i etterkant. Man må nok belage seg på å se på det med et litt bredere perspektiv. 

Anonymkode: ec561...944

Jeg synest det er veldig merkelig når de endret mattekravet fra 3 til 4. Når 3-kravet var, så gjaldt dette S-matte også. Men når de endret karakterkravet til 4 så var det plutselig godt nok å ha bestått S1-matte. For de fleste fikk dette konsekvens i form av de ikke ble kvalifisert til å bli lærer da de plutselig ikke hadde god nok karakter. For meg var det omvendt, jeg gikk fra å ikke oppfylle lærerkravet (var iallfall tilfellet i 2009 da jeg søkte gjennom SO) til å plutselig være kvalifisert uten å ha tatt opp igjen matte (oppdaget dette da jeg søkte SO på nytt i fjor). Jeg har nemlig 2 i S1-matte og dette var ikke godt nok før de satte opp kravet til å gjelde 4, men da var det plutselig nok å ha bestått S1-matte. Mens det ikke var tilfelle før. Jeg fikk såpass knekk av S-matten at jeg ikke orket å ta det opp igjen. Om ikke hadde jeg kanskje vurdert lærerutdanningen den gang. Jeg synest det er litt trist å tenke på om at hadde dagens regelverk vært gjeldende før, så hadde jeg vært kvalifisert. 

Dette sier meg at de egentlig ikke har tenkt godt nok gjennom mattekravet. Det blir en litt uheldig politikk når man kan endre vilkårene på denne måten. Jeg skjønner at matte er viktig, men å sette en sånn standardkrav som er så tilfeldig virker ganske dumt. Jeg er heller for å at de som søker seg inn får muligheten til å ta et forkurs eller et obligatorisk mattekurs første semester med et standardkrav på mattekunnskaper som er likt for alle. Det blir noe helt annet å ta et mattefag som student når man har litt færre fag å fokusere på, enn når man går vidergående og må sjonglere mange fag. Det viktigste tenker jeg er hvilken kunnskaper studenten har når han er ferdigutdannet som lærer, ikke nødvendigvis når vedkommende begynner. Studier er ofte et utviklingsprosess. 

Ellers er jeg litt enig i at heller norskkravet burde heves i stedet for matte. Som du sier, det er noe som er viktig i alle fag. Likevel tenker jeg på at det kanskje er litt uheldig med tanke på de som er veldig flinke i f.eks. matte og realfag og sliter med norsk. De kan være veldig flink til å lære bort matte og lignende, men sliter kanskje med skriveferdighetene. Tenker litt på at det egentlig er bedre å ha en skikkelig engasjerende og flink lærer i matte med litt dårligere norskkunnskaper enn en uengasjert og middelmådig lærer i disse fagene som ikke evner å lære bort elevene matte? Selvfølgelig er det dumt når elever tar etter lærere som skriver dårlig, men samtidig tenker jeg at det er litt norsklærerens oppgave og sørge for å luke ut og gjøre oppmerksom på disse skrivefeilene.

Endret 24. juni 2017 av lillsunshine

[AnonymBruker]

Kravet burde vært på GLU 1-7 der alle tar norsk og matematikk. Det burde ikke være på GLU 5-10 siden der velger man fag (men mener dersom du velger matematikk, norsk eller engelsk så burde du hatt minst 4 i faget) 
 

Anonymkode: 864c2...5bd

[AnonymBruker]

Jeg synes karakter ut av lærerstudiet er mer relevant enn hva man har inn. Krav om C eller bedre for å kunne undervise i et fag hadde gitt mening. 

Anonymkode: 967bf...18b

[Invicta]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å si om kravene vil endre seg. Uansett syns jeg kravene er merkelige. Hvis man ikke har tenkt til å undervise i matematikk, så burde ikke karaktereren i matematikk ha noe å si. Spesielt hvis man er lærer for 1.-7. klasse, hvor de faglige utfordringene ikke er så store, og hvor det er helt andre faktorer som avgjør om man er en god lærer eller ikke. Selv har jeg ikke tro på at den norske skolen vil bli bedre før vi innfører mer disiplin i skolen. 

Anonymkode: ae3a2...2f3

Jeg mener det er ekstra viktig å ha gode lærere på begynnernivå og til elever som sliter faglig. 

Det er ikke andre faktorer som avgjør om man er en god lærer på barneskolen; det viktigste uansett klassetrinn er relasjonen du klarer å utvikle med elevene. I tillegg må du være sterk faglig og engasjere deg i faget ditt og elevene dine.

Det er også slik i skolen i dag at uansett hva man har "tenkt" å undervise i, kan man bli satt til alt så lenge man har allmennlærerutdanning.  Ingen (?) er gode til alt, derfor ønsker jeg å fjerne allmennlærerutdanning og heller spesialisere lærerne. 

Disiplin i skolen: Det er nok disiplin, men for få folk. Helsesøster bør få større stilling og være tilgjengelig, flere miljøkontakter, færre elever per lærer, spesialiserte folk med kompetanse på psykiske problemer hos barn...  Jeg mener nøkkelen er å se ungene og være der for dem, ikke stå bak et kateter og smelle med pekestokken og sette anmerkninger. 

[Gjøksuppe]

Synes kravene til 5åring lektorutdanning 8-13 er litt spesielle. Krav om 4 i matte til de som tar hist, samf, nor, eng, rel som ikke en gang har mulighet til å ta mat, fys, kjem som fag i graden sin er litt merkelig. Fleksibilitet til å styre egen undervisning og disposisjon av tid i grunnskolen tror jeg kan hjelpe til gjøre yrket mer attraktivt. 

[Katten.2.0]

Læreryrket blir mindre og mindre attraktivt: Vanskeligere å komme inn på studiet, en arbeidshverdag preget av tidkrevende byråkrati, en agenda satt av politikere uten relevant erfaring og/eller utdanning, en lønn som ikke tilsvarer 'statusen' yrket skal ha.

 

Læreryrket er rett og slett blitt et lavstatusyrke hvor alle tror de vet alt om det, og uttrykker det i hytt og pine.