Sliter litt med å tro på historiene til enkelte.

[AnonymBruker]

Det er ikke måte på hva enkelte har opplevd i livet sitt. Nå har jeg egentlig bare to personer i livet mitt som jeg opplever dette med. Den ene ble sammen med noen i familien, den andre er en jeg ble kjent med for 3 år siden. Hele tiden, når jeg kommer inn på et eller annet tema, så har de opplevd ett eller annet sykt noe. 

Vi kaller den i familien for Anders, og kvinnen jeg kjenner for Ingrid. 

Andreas har gjort de sykeste ting i ungdommen. Han er veldig flink sosialt, han kan alltid fortelle vitser og klarer å lage en stor historie rundt ting. La oss si at han fikk en liten sladd på bilen en glatt vinterdag, da kan han få til at han kjørte med bilen sidelengs veldig lenge og klarte heldigvis å hente seg inn igjen, han trodde det kunne gått skikkelig gærent da! Det som var litt rart var at slike ting kun skjedde når jeg ikke var med. Han har vært i familien så jeg var jo med han en god del. Men skal si han har gjort mye ville ting i oppveksten. Det er fler som har sagt at de tar det han sier med en klype salt. 

Så har vi Ingrid. Hun kjenner jeg ikke til fra før. Kjenner ikke nettverket eller noe, vet absolutt ingenting om fortiden hennes. Men hun forteller så detaljert at det er vanskelig å ikke tro på det. hun kan fortelle hvor hun bodde, si navnet på personer hun hadde med å gjøre og de syke opplevelsene. Men det er på samme tid ganske enkelt for henne å fortelle meg, for jeg kjenner jo ikke til noen av disse (kanskje oppdiktede) personene. 

Hvordan er det mulig å være så flink til å fortelle historier?

Anonymkode: 561d0...c5e

[AnonymBruker]

Om du går å faktisk ikke stoler på folk, så beskriver det mer deg selv enn alle andre. 

Anonymkode: 6366a...63a

[AnonymBruker]

Forstår hva du mener, ts. Hadde en kjæreste en gang som fortalte mange spesielle ting han liksom skulle ha opplevd. Ble etterhvert veldig gjennomskuelig at han var en lystløgner.

Tror vi har noen sånne her på KG også.

Anonymkode: b1ff8...892

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår hva du mener, ts. Hadde en kjæreste en gang som fortalte mange spesielle ting han liksom skulle ha opplevd. Ble etterhvert veldig gjennomskuelig at han var en lystløgner.

Tror vi har noen sånne her på KG også.

Anonymkode: b1ff8...892

Ja, folk har jonsagt til meg når jeg sa hva Anders har sagt "ja, men nå var det noe Anders sa da".

men det kan jo være sant og. Men lurer bare på om jeg skal ta i bruk dette selv, kanskje man blr gjøre det for å bli mer intressant. 

Anonymkode: 561d0...c5e

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne en gang som løy så det rant av henne. Menn som hadde sjekket henne opp på byen, en Saudi-Arabisk prins som ville gifte seg med henne, en fyr som ved første øyeblikk hadde blitt så forelsket i henne at han ville ta henne med på en luksustur til USA. 

Pluss at hun løy om at hun hadde såpass problemer med nyrene at hun ville trenge en transplantasjon. 

Jeg var på det tidspunktet så glad i henne at jeg ønsket å ta en test for å se om hun og jeg var kompatible. Jeg tenkte at om vi hadde vært en match så hadde hun fått en nyre av meg. 

Det var ikke så veldig gøy å finne ut at alt var løgn, og bare et ønske om oppmerksomhet. 😳

Anonymkode: 9c3cd...d76

[AnonymBruker]

På 23.6.2017 den 16.10, AnonymBruker skrev:

Det er ikke måte på hva enkelte har opplevd i livet sitt. Nå har jeg egentlig bare to personer i livet mitt som jeg opplever dette med. Den ene ble sammen med noen i familien, den andre er en jeg ble kjent med for 3 år siden. Hele tiden, når jeg kommer inn på et eller annet tema, så har de opplevd ett eller annet sykt noe. 

Vi kaller den i familien for Anders, og kvinnen jeg kjenner for Ingrid. 

Andreas har gjort de sykeste ting i ungdommen. Han er veldig flink sosialt, han kan alltid fortelle vitser og klarer å lage en stor historie rundt ting. La oss si at han fikk en liten sladd på bilen en glatt vinterdag, da kan han få til at han kjørte med bilen sidelengs veldig lenge og klarte heldigvis å hente seg inn igjen, han trodde det kunne gått skikkelig gærent da! Det som var litt rart var at slike ting kun skjedde når jeg ikke var med. Han har vært i familien så jeg var jo med han en god del. Men skal si han har gjort mye ville ting i oppveksten. Det er fler som har sagt at de tar det han sier med en klype salt. 

Så har vi Ingrid. Hun kjenner jeg ikke til fra før. Kjenner ikke nettverket eller noe, vet absolutt ingenting om fortiden hennes. Men hun forteller så detaljert at det er vanskelig å ikke tro på det. hun kan fortelle hvor hun bodde, si navnet på personer hun hadde med å gjøre og de syke opplevelsene. Men det er på samme tid ganske enkelt for henne å fortelle meg, for jeg kjenner jo ikke til noen av disse (kanskje oppdiktede) personene. 

Hvordan er det mulig å være så flink til å fortelle historier?

Anonymkode: 561d0...c5e

Har du prøvd konfrontere venninna di? Og hvorfor mistenker du at en som angivelig er venninna di skal lyve for deg? Høres ikke ut som en venninne, akkurat...

Anonymkode: 23fcd...735

[AnonymBruker]

Lystløgnere. Folk lyver for å gjøre seg mer interessante og driter i eller skjønner ikke at folk reagerer negativt på det. Det kan være en  del av personlighetsforstyrrelse også. Problemet med å fortelle så mange utrolige historier, er man glemmer hva man har sagt og ikke og blir til slutt avslørt fordi det er så usannsynlig, eller lett å avsløre hvis man sjekker fakta bittelittegrann. 

Jeg kjente ei sånn ei. Hver gang noen fortalte noe som hadde skjedd dem, hadde hun opplevd akkurat det samme bare mer dramatisk, rarere, verre, mer spennende osv... 

Anonymkode: e2e55...f48

[AnonymBruker]

En del mennesker er mer eventyrlystne, spontane og mindre A4 enn andre, og da er det faktisk mye rart som kan skje. Jeg har selv opplevd mange sammentreff, mye absurd og morsomt som jeg nesten ikke hadde trodd om andre hadde fortalt det. Mye holder jeg som regel klokelig for meg selv, og trnker at det holder at jeg og de som var der husker.

Uten at du utdyper hva de forteller så er det umulig å si om det er du som sliter med tillit og ikke forstår at andre kan ha mer spennende liv enn deg, eller om dine bekjente lyver.

Historien om bilen høres i hvert fall ikke urealistisk ut.  

Anonymkode: b8ae8...741

[AnonymBruker]

På Friday, June 23, 2017 den 16.10, AnonymBruker skrev:

Det er ikke måte på hva enkelte har opplevd i livet sitt. Nå har jeg egentlig bare to personer i livet mitt som jeg opplever dette med. Den ene ble sammen med noen i familien, den andre er en jeg ble kjent med for 3 år siden. Hele tiden, når jeg kommer inn på et eller annet tema, så har de opplevd ett eller annet sykt noe. 

Vi kaller den i familien for Anders, og kvinnen jeg kjenner for Ingrid. 

Andreas har gjort de sykeste ting i ungdommen. Han er veldig flink sosialt, han kan alltid fortelle vitser og klarer å lage en stor historie rundt ting. La oss si at han fikk en liten sladd på bilen en glatt vinterdag, da kan han få til at han kjørte med bilen sidelengs veldig lenge og klarte heldigvis å hente seg inn igjen, han trodde det kunne gått skikkelig gærent da! Det som var litt rart var at slike ting kun skjedde når jeg ikke var med. Han har vært i familien så jeg var jo med han en god del. Men skal si han har gjort mye ville ting i oppveksten. Det er fler som har sagt at de tar det han sier med en klype salt. 

Så har vi Ingrid. Hun kjenner jeg ikke til fra før. Kjenner ikke nettverket eller noe, vet absolutt ingenting om fortiden hennes. Men hun forteller så detaljert at det er vanskelig å ikke tro på det. hun kan fortelle hvor hun bodde, si navnet på personer hun hadde med å gjøre og de syke opplevelsene. Men det er på samme tid ganske enkelt for henne å fortelle meg, for jeg kjenner jo ikke til noen av disse (kanskje oppdiktede) personene. 

Hvordan er det mulig å være så flink til å fortelle historier?

Anonymkode: 561d0...c5e

Jeg sliter voldsomt med å tro på historiene der ts dikter navn på personene sine. 

Ellers kunne trådens tema være høyst aktuelt her inne. 

Anonymkode: b31ac...c64

[AnonymBruker]

Folk som er spontane og impulsive roter seg fort bort i mye rart. Hvis de to er sånn er nok historiene sanne, men det hjelper jo på om de i tillegg er gode dramatikerer

Anonymkode: 7ec72...b70

[Horten Market]

Det er forskjell på løgn og det å smøre litt tjukt på. En historie blir bedre av å blåse opp noen detaljer, og tone ned annet. Dette er løgn om hensikten med fortellingen er en biografisk fremstilling, men ikke om hensikten er å få noen til å le eller fortelle noe spennende.

For noen mennesker blir opplevelser automatisk "justert", slik at det som var spennende eller morsomt står i et feil perspektiv til det som faktisk hendte. De lyver ikke, for de er ikke klar over det.

Jeg kjenner også slike personer, og har lært meg å le med dem heller enn å være surpompen som skal rette på en god historie.

Endret 6. august 2017 av Horten Market

[Gjest supernova_87]

Hvordan det er mulig å være så flink til å fortelle historier? Vel noen mennesker har naturlig en mer dramatisk fremtoning, bare. Og siden det ikke virker som du har den iboende egenskapen selv må du gjerne jobbe for å få til det samme. Så det kan godt være at for Anders og Ingrid er dette noe som faller helt naturlig, eller det kan være mestringsstrategier eller overlevelsesmekanismer de har lært seg som barn for å f.eks få oppmerksomhet dersom de har følt seg oversett, eller for å glemme en vanskelig barndom. 

Dersom du selv ønsker å bli flink til å fortelle spennende historier og dette ikke faller naturlig for deg ville jeg prøvd meg sakte frem, kanskje øve deg på å skrive, øve deg på å fortelle saker du opplever i hverdagen, kanskje utfordre deg selv og oppleve mer hakkagalne ting, så du har bedre råstoff å ta av når du skal fortelle spennende historier. Ellers tror jeg at det å lese bøker og andres historier kan hjelpe deg å selv lage gode historier. Ellers kan du jo analysere litt hva det er med Anders og Ingrids historier som gjør dem så interessante. 

Men jeg lurer litt på hvorfor du har lyst til å være flink å fortelle historier hvis det i samme slengen gjør deg til en som virker upålitelig? 

[Elaine Marley]

Noen ganger kan faktisk folk ha opplevd rare ting, og noen mer enn andre. Det kommer selvsagt an på, men ikke alle er like A4. 

Så har man folk som er veldig flink til å fortelle historier, og historien blir så god fordi de overdriver enkelte ting. Har en i familien som er flink til det, og han får alltid alle til å le. Men folk vet at det sannsynligvis er overdrevet. Allikevel blir det jo veldig bra historier ut av det så det er ingen som driver og retter på han. 

Noen er jo lystløgnere, så det kommer egentlig helt an på. 

På nettet synes jeg det er vanskeligere å tro på ville historier på grunn av at folk troller så mye. 

[AnonymBruker]

Les om personlighetsfortyrrelse, narsissisme, psykopati og lignende... 

Anonymkode: 80725...a48

[Gjest O.G.]

Vel, hvis jeg begynte å fortelle om ting og tang som har skjedd så hadde jeg nok blitt beskyldt for å være løgner selv også. Like greit å bare holde kjeft.

[AnonymBruker]

Noen har bare opplevd mye(enten tilfeldig eller at de oppsøker det selv), andre klarer å lage en stor historie ut av ingenting(sladd på bilen) for å underholde gjester, andre har bare god episodisk hukommelse og kan huske mange detaljer, og noen dikter selvsagt opp ting(lystløgn uten at det er alvorlige psykiatriske diagnoser bak). Helt umulig å vite, men om de dikter opp så klarer de færreste å holde styr på disse etterhvert, og da skjønner man det jo.

Anonymkode: c43ea...df5

[AnonymBruker]

Jeg levde ganske utradisjonelt før. Har opplevd mye rart...når jeg forteller så innser jeg noen ganger at jeg kanskje ikke ville trodd det om noen andre fortalte  Heldigvis har jeg ikke opplevd alt alene...så har noen å dele opplevelsene med. Ofte lar jeg være å fortelle, fordi jeg ikke vil fremstå som sprut gal. (Det er ikke noe overnaturlig altså, kun rare opplevelser som ikke ville oppstått i Norge, men som i andre kulturer/klima/korrupte regimer er langt mer sannsynlig).

Anonymkode: f4df3...ea9

[AnonymBruker]

Det er flere jeg kjenner som er tilnærmet lystløgnere, det verste var den personen som løy om en alvorlig diagnose. Den personen har løyet om mye rart i alle år, og på den måten som gjør at folk får sympati da løgnene stort sett har om handlet sykdom hos personen selv eller familien. 

Noen jeg kjenner er mer til sonen overdrivere, og da mer som i at de hadde 35 gr på Gran Canaria i januar, hadde liksom to uker med hetebølge. Enkelte overdriver og forherliger enkelte familiemedlem, det blir for dumt å si at mannen har totalrenovert en leillighet på bare to dager når alle rundt vet at det er snakk om å male veggene. Gidder ikke å korrigere, blir bare litt sånn: jadajada...

 

Anonymkode: 9f770...945

[AnonymBruker]

Noen har behov for mer dramatikk i livet sitt enn andre, tydeligvis. Noen har også behov for å overgå andre i spesielle opplevelser. Har ei slik venninne, som alltid har opplevd dobbelt, for ikke å si trippelt det som jeg opplever/sier. Hvis jeg sier jeg skal ha en ryggoperasjon snart, så har hun selvsagt hatt 5- 6 slike. Og så videre.

Men jeg bare humrer av det, for hun har så mange andre gode sider.

Anonymkode: 037a4...37e

[Alice123]

Jeg har en venninne som er mester i å smøre tjukt på. Det hun forteller er ikke DIREKTE løgn, for det har en slags rot i virkeligheten.

Av og til har jeg hørt på at hun forteller historier til andre, om hendelser jeg også har vært med (f.eks noe som skjedde da venninnen min og jeg var på ferie sammen). Og ting jeg ikke har tenkt to ganger over, blåses ut av dimensjoner og blir nesten ugjenkjennelig for meg som også var der.

Nå må det sies at jeg selv er glad i en god historie, så det plager meg ikke så mye. Men man må ha i bakhodet at man må høvle av en del, når man snakker med slike folk. Det er også en stor forskjell på å fortelle "fiskehistorier" i godt lag (hvor alle egentlig forstår at litt er sant og litt er jug), og å lyve på seg sykdom o.l for å skape dramatikk rundt egen person.