AnonymBruker Skrevet 22. juni 2017 #1 Skrevet 22. juni 2017 Aller først vil jeg bare meddele at jeg har nettopp gått fra eksen og at ting er veldig sårt, så det preger meg en del. Men jeg føler meg så utorlig sint og frustrert, det føles ut som at jeg har lyst til å rive ting ned fra veggene og samtidig når jeg får dette sinnet begynner jeg å gråte, til slutt sitter jeg bare der å synes synd på meg selv. Jeg prøver å tenke at jeg må slutte å bli så sint, og hver gang jeg prøver å trekke meg unna dem andre i familien føles det som at jeg må få ut frustrasjonen ved å rive ting ned, kalle min kjære mor slemme ting og skrike. Blir veldig sliten av dette, og jeg vet ikke hvorfor dette skjer. Jeg føler meg generelt lei meg pga kjærlighetssorg, også føler jeg at jeg til tider ikke strekker til og er bra nok. Åh, vet ikke engang hvorfor jeg skriver dette. Håper vel bare på at noen forstår og har råd til hva jeg kan gjøre før jeg river ned hele huset(ironi). Til dere som måtte komme med forslag til diagnoser; jeg har ikke ADHD. Sjekket meg for det da jeg var 5, jeg var i følge barnehage tanten min for rastløs siden jeg alltid ville leke ute i sandkassen og ikke inne ved tegnebordet. Anonymkode: 658b8...699
Gjest Overrasket Skrevet 22. juni 2017 #2 Skrevet 22. juni 2017 Uten å kjenne deg bedre eller vite noe mer om deg enn akkurat det du skrev vil jeg si at dette høres helt normalt ut for en tenåring. Når du er forbi det stadiet er du plutselig voksen med masse ansvar, og lengter tilbake til da alt var så fint og bekymringsløst.
Solivagant Skrevet 23. juni 2017 #3 Skrevet 23. juni 2017 Du høres ut som en normal tenåring for meg. Kjærlighetssorgen går over
Gjest Solstråletårer Skrevet 23. juni 2017 #4 Skrevet 23. juni 2017 Helt normalt. Du trasser på en måte. Det går over. Sikkert slitsomt for deg regner jeg med. Du er jo ikke barn ikke voksen. Du har kjærlighet sorg og du har sikker hormoner som gjør det smule verre. Men det blir bedre. Prøv å sett deg ned å se på hva du gjør. Prøv å bryte det at du er sinna med noe gøy. For det er bare du som kan det. Kom deg ut å gå en tur . Kino date med mamma og le sammen . Finn på noe gøy.. Og si unnskyld til mamma. Hun vet hva du sliter med hun har vært der selv. Med det er god å få én unnskyld iblant.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå