Gjest Henrik Skrevet 5. januar 2005 #1 Skrevet 5. januar 2005 jeg har en samboer jeg elsker over alt på jord, vi har vært sammen i snart 1 år og bodd sammen de siste 6-7 mnd`ene. Har hele tiden følt hun VIRKELIG liker meg. Men i går kveld fikk jeg en liten følelse av at hun er forelsket i "kjæresten" sin, og kanskje ikke akkurat i meg. Hun sa: "det er så godt å ha noen". Syns det var en merkelig ordlegging.. Jeg ville sagt "det er så godt å ha DEG". Hun har også tidligere sagt at hun savnet sinnsykt å ha en kjæreste før hun traff meg. Er redd for at jeg bare var første og beste som kom hennes vei og at når den intense forelskelsen går over eller hun finner noen bedre vil hun hoppe ut eller videre. Hun dreiv også på med en fyr når jeg møtte henne, men han behandla henne dårlig og var ikke noe kjærestemateriale. Så kom jeg og var supersnill og omtenksom osv.. Hun snakker samtidig om fremtiden med barn, hvilke navn, hvilket hus vi skal bygge og hvor osv.. Jeg begynner bare bli usikker på om hun planlegger sin eller vår fremtid. Ble bare litt skremt.. Mulig det bare var en uheldig måte å si det på fra hennes side.. En annen ting er at hun er bare 20 år (jeg er 23) og dette er henes første seriøse forhold, er jo et uttrykk som heter "jeg sa engang til en gutt at han var hele verden for meg, men jeg har lært mye om geografi siden den gang.."
Gjest Anonymous Skrevet 5. januar 2005 #2 Skrevet 5. januar 2005 ta det opp med henne da vel, vi kan jo ikke vite hva hun tenker..... spør hva hun mente med at det var så godt å ha noen.........
Gjest Anonymous Skrevet 5. januar 2005 #3 Skrevet 5. januar 2005 Man skal ikke overanalysere alt. Er denne uttalelsen alt du legger vekt på, bør du slappe av og nyte kjæresten din som åpenbart er så glad i deg
Arkana Skrevet 5. januar 2005 #4 Skrevet 5. januar 2005 Det hender jeg også sier "det er godt å ha noen". For det ER godt å ha en kjæreste, det betyr ikke at jeg ville hatt hvem som helst, for det ville jeg ikke. Synes ikke du skal henge deg opp i hvilke ord hun bruker.
Gjest Anonymous Skrevet 5. januar 2005 #5 Skrevet 5. januar 2005 Jeg forstår hva du mener Henrik....selv har jeg vært som din samboer og jeg kjenner meg igjen. Godt observert av deg... Med meg var det altså slik at jeg savnet "noen" og ikke helt den som jeg bodde meg og var kjæreste med. Jeg synes det var flott (men altså ikke flott nok..)
Gjest Anonymous Skrevet 6. januar 2005 #6 Skrevet 6. januar 2005 Hadde det ikke vært for at du heter Henrik, hadde jeg trodd du var en jeg kjenner. De har også vært sammen i 1 år, bodd sammen like lenge som dere. Jeg reagerer også på hvordan hun legger vekt på at det er godt å ha "noen" når hun snakker om han, mens han snakker om hva som er så fantastisk med akkurat _henne_. Men hun er også ganske så selvopptatt av natur. Tror hun er vant til at verden kretser rundt henne uansett.
Gjest Sukkerert Skrevet 6. januar 2005 #7 Skrevet 6. januar 2005 Ut i fra det du forteller, tror jeg ikke du trenger å uroe deg. Kanskje hun både liker å ha en kjæreste i seg selv, og hun liker deg. Det ene utelukker ikke det andre. Dersom hun kommer med mange flere utalelser av denne typen, kan du jo spørre henne.
Gjest Anonymous Skrevet 6. januar 2005 #8 Skrevet 6. januar 2005 Jo jo, klart hun liker ham! Men spørsmålet her er om hun liker ham godt nok. Er han den ene?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå