AnonymBruker Skrevet 22. juni 2017 #1 Skrevet 22. juni 2017 Jeg og bestevenninna mi har vært ganske nære i mange år. Vi har vår brutale humor og ærlighet til felles, har kunnet snakke med henne om det andre ikke tåler å høre og stoler på henne. Men de siste månedene har jeg merket at jeg vokser fra henne, på en måte. Jeg har kommet over den barnslige baksnakkingen vi drev med før, finner ikke humoren hennes særlig morsom lenger og synes bare hun er slitsom å være rundt eller snakke med. Jeg har også blitt gravid, og jeg drøyde å fortelle det til henne fordi hun hater barn og sier hun hater gravide. Hele prøvingen løy jeg om og har unngått henne fordi hun er så forferdelig negativ generelt. Er bare så lei, og jeg kjenner jeg ikke orker å snakke så mye med henne. Hun syter og klager om ting som ikke interesserer meg, er veldig egoistisk (hun "krevde" å få være fadder på barnet mitt og ble sur fordi en annen venn fikk vite om graviditeten før henne foreksempel). Kjenner jeg blir irritert hver gang hun kontakter meg. I tillegg sier hun at hun ikke orker å høre om graviditeten min "hele tiden", noe jeg ikke har snakket om heller. Sa bare jeg var gravid og fikk et "gratulerer" og en tale om at hun synes det var litt vondt for henne at jeg er gravid. Hun vil jo ikke ha barn selv engang, men jeg tror hun sliter med at jeg/baby får mer oppmerksomhet enn henne. Hva gjør jeg?? Dumper henne face to face, la kontakten gradvis forsvinne, prøve å ordne opp? Jeg vil jo ikke såre henne heller.. trenger litt råd eller erfaringer fra andre. Anonymkode: 1d1c9...511 1
moroklompen Skrevet 22. juni 2017 #2 Skrevet 22. juni 2017 Du er gravid og hormonell og langt fra den første kvinnen som plutselig får en nær person opp i halsen. Avvent dette en god stund. 11
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2017 #3 Skrevet 22. juni 2017 1 minutt siden, moroklompen skrev: Du er gravid og hormonell og langt fra den første kvinnen som plutselig får en nær person opp i halsen. Avvent dette en god stund. Jeg var lei av henne lenge før jeg ble gravid altså. Anonymkode: 1d1c9...511 1
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2017 #4 Skrevet 22. juni 2017 Du føler du har modnet fra henne? Kanskje du kan prøve å dra henne med deg i din modenhet, Det er jo ikke slik at det er den umodne som bestemmer att og alt dere skal holde på med. Anonymkode: 27f6e...f52 1
Sillyline Skrevet 22. juni 2017 #5 Skrevet 22. juni 2017 Du snakker med henne om det. Du trenger absolutt ikke å "dumpe" henne, men forklar hvordan situasjonen er, slik du ser den. Selv om du var lei henne før graviditeten, kan du fortsatt ikke utelukke at hormonene dine spiller deg et puss, og man trenger ikke såre andre mer enn nødvendig. Dersom dere har vært gode venner i mange år, fortjener hun at du tar det opp med henne på en skikkelig måte. Så får hun bestemme om hun vil endre seg, eller om dere skal kutte ut kontakten. Sjansen er at hun også føler på det samme, og da er det virkelig greit med en prat. 7
fuglekvitter__ Skrevet 22. juni 2017 #6 Skrevet 22. juni 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg og bestevenninna mi har vært ganske nære i mange år. Vi har vår brutale humor og ærlighet til felles, har kunnet snakke med henne om det andre ikke tåler å høre og stoler på henne. Men de siste månedene har jeg merket at jeg vokser fra henne, på en måte. Jeg har kommet over den barnslige baksnakkingen vi drev med før, finner ikke humoren hennes særlig morsom lenger og synes bare hun er slitsom å være rundt eller snakke med. Jeg har også blitt gravid, og jeg drøyde å fortelle det til henne fordi hun hater barn og sier hun hater gravide. Hele prøvingen løy jeg om og har unngått henne fordi hun er så forferdelig negativ generelt. Er bare så lei, og jeg kjenner jeg ikke orker å snakke så mye med henne. Hun syter og klager om ting som ikke interesserer meg, er veldig egoistisk (hun "krevde" å få være fadder på barnet mitt og ble sur fordi en annen venn fikk vite om graviditeten før henne foreksempel). Kjenner jeg blir irritert hver gang hun kontakter meg. I tillegg sier hun at hun ikke orker å høre om graviditeten min "hele tiden", noe jeg ikke har snakket om heller. Sa bare jeg var gravid og fikk et "gratulerer" og en tale om at hun synes det var litt vondt for henne at jeg er gravid. Hun vil jo ikke ha barn selv engang, men jeg tror hun sliter med at jeg/baby får mer oppmerksomhet enn henne. Hva gjør jeg?? Dumper henne face to face, la kontakten gradvis forsvinne, prøve å ordne opp? Jeg vil jo ikke såre henne heller.. trenger litt råd eller erfaringer fra andre. Anonymkode: 1d1c9...511 Som en skrev: dette kan ikke være et seriøst innlegg. 🤣
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2017 #7 Skrevet 22. juni 2017 Sikkert ikke fordi du / baby får mer oppmerksomhet enn henne, men kanskje fordi hun senser at du bryr deg mer om å snakke om deg selv og graviditeten nå, enn ting dere pleide å snakke om før. Anonymkode: ba4a9...205 4
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2017 #8 Skrevet 23. juni 2017 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Sikkert ikke fordi du / baby får mer oppmerksomhet enn henne, men kanskje fordi hun senser at du bryr deg mer om å snakke om deg selv og graviditeten nå, enn ting dere pleide å snakke om før. Anonymkode: ba4a9...205 Jeg har helt ærlig ikke snakket noe om det siden jeg fortalte jeg var gravid, hun har ikke spurt om det heller. Er veldig opptatt av at det skal gå begge veier, at vi snakker om oss selv like mye eller "hver sin gang". Anonymkode: 1d1c9...511
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2017 #9 Skrevet 23. juni 2017 8 timer siden, Silje Lien skrev: Du snakker med henne om det. Du trenger absolutt ikke å "dumpe" henne, men forklar hvordan situasjonen er, slik du ser den. Selv om du var lei henne før graviditeten, kan du fortsatt ikke utelukke at hormonene dine spiller deg et puss, og man trenger ikke såre andre mer enn nødvendig. Dersom dere har vært gode venner i mange år, fortjener hun at du tar det opp med henne på en skikkelig måte. Så får hun bestemme om hun vil endre seg, eller om dere skal kutte ut kontakten. Sjansen er at hun også føler på det samme, og da er det virkelig greit med en prat. Du har nok rett. Den samtalen er bare forferdelig ubehagelig, jeg hater å snakke om følelser med folk generelt. Men skal jeg gjøre det motsatte av henne og ikke være egoistisk, må jeg vel bare bite i det sure eple og snakke med henne. Helt ærlig føler jeg meg for sliten i kropp og sjel til å orke å fikse noe i dette vennskapet, men det kan godt være det er hormonene mine som styrer litt. Det hjelper ikke akkurat at jeg er i dårlig form og humør store deler av dagen. Slike ting hun ikke vil høre om. Anonymkode: 1d1c9...511
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2017 #10 Skrevet 23. juni 2017 Syns det er helt ok å dumpe venner som ikke gir deg noe lenger. Skjønner ikke hvorfor man skal tviholde på dårlige vennskap bare fordi man hadde noe til felles for mange år siden. Anonymkode: c3e5e...550 2
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2017 #11 Skrevet 23. juni 2017 Jeg hadde også ei slik bestevenninne, og siste tre årene har det skjedd en del i livet mitt, men for henne så har det vært litt mer på stedet hvil. Hun tålte ikke at "livet gikk videre", og at jeg måtte prioritere annerledes. Jeg også føler at jeg har vokst og modnet mer, og nå sist det ble tullball så sa jeg det at jeg tror vi har det best uten hverandre. Ikke pratet sammen på fire måneder. Ja, jeg kan innrømme at jeg savner henne, for hun var tross alt bestevenninnen min, men jeg har det faktisk bedre uten henne og all negativiteten. Anonymkode: 1c171...314
Gjest O.G. Skrevet 23. juni 2017 #12 Skrevet 23. juni 2017 På 22.6.2017 den 17.00, AnonymBruker skrev: Jeg var lei av henne lenge før jeg ble gravid altså. Anonymkode: 1d1c9...511 Så hvorfor kuttet du henne ikke ut da?
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2017 #13 Skrevet 24. juni 2017 På 22.6.2017 den 17.00, AnonymBruker skrev: Jeg var lei av henne lenge før jeg ble gravid altså. Anonymkode: 1d1c9...511 Omtrent samtidig med at du fikk kjæreste og hun fortsatt var singel? Anonymkode: 36745...d0f 1
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2017 #14 Skrevet 24. juni 2017 Er da ganske normalt at din venninne som du har hatt i flere år bryr seg om babyen du skal få. Hun burde tåle at du snakker om babyen, herregud. Hun virker jo bare helt kald. Anonymkode: 975ac...5f2
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2017 #15 Skrevet 24. juni 2017 På 23.6.2017 den 18.16, O.G. skrev: Så hvorfor kuttet du henne ikke ut da? Fordi jeg håpte det skulle gå over. Anonymkode: 1d1c9...511
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2017 #16 Skrevet 24. juni 2017 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Omtrent samtidig med at du fikk kjæreste og hun fortsatt var singel? Anonymkode: 36745...d0f Nei, hun har ikke vært singel mens jeg har hatt kjæreste. Bare et lite opphold mellom to forhold. Anonymkode: 1d1c9...511
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2017 #17 Skrevet 24. juni 2017 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er da ganske normalt at din venninne som du har hatt i flere år bryr seg om babyen du skal få. Hun burde tåle at du snakker om babyen, herregud. Hun virker jo bare helt kald. Anonymkode: 975ac...5f2 Hun er ganske kald. Har innrømt at hun aldri unner noen noe som helst. Sa til henne at jeg var redd for å fortelle om graviditeten på grunn av alt hun sier om gravide og babyer, men da mente hun at MIN baby kom hun til å like... så lenge jeg ikke ble kjedelig og kun snakket om det spurt meg selv (og blitt spurt av andre) hvordan jeg orker å være venner med en som henne, hun har alltid blitt sett på som veldig spesiell av andre. Vi har hatt et spesielt vennskap og forstår hverandre der andre ikke forstår. Det er sårt for meg også å kanskje miste henne, for det skjer jo at det er godt å prate med henne av og til. Det er ikke alltid negativt og irriterende. Anonymkode: 1d1c9...511
Gjest O.G. Skrevet 24. juni 2017 #18 Skrevet 24. juni 2017 På tide å kutte henne ut nå. Bare latterlig å ikke være glad på en venninnes vegne.
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2017 #19 Skrevet 25. juni 2017 Derfor jeg søker nye venninner. Anonymkode: f5b90...c68
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2017 #20 Skrevet 25. juni 2017 På 23.6.2017 den 2.10, AnonymBruker skrev: Syns det er helt ok å dumpe venner som ikke gir deg noe lenger. Skjønner ikke hvorfor man skal tviholde på dårlige vennskap bare fordi man hadde noe til felles for mange år siden. Anonymkode: c3e5e...550 Så vennskap er noe man har så lenge det gir deg noe? Hvilket vennskap er nå det når vennen forsvinner i nøden. Da er jo vennen bare til bryderi, egentlig, så får finne en annen som "kan gi deg noe"? Tror vi har et eget navn på slike mennesker. Anonymkode: 27f6e...f52
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå