AnonymBruker Skrevet 22. juni 2017 #1 Skrevet 22. juni 2017 Nei, jeg har ikke blitt behandlet dårlig eller opplevd mobbing, som kanskje noen trodde nå. Jeg syns rett og slett det er ille å ta sommerferie. Jeg blir stressa av nærmere 60 dager uten jobben min, og kollegialet. Jeg har ikke verdens største vennekrets og blir fort til at jeg sitter alene og sturer i feriene, utenom å være med familie. Men mest av alt syns jeg det var kjipt og ikke oppleve hoveddelen av jobben; de daglige rutinene og opplevelsene med barna på skolen. Fikk rett og slett klump i magen av å se de tomme klasserommene. Når jeg ser meg selv utenfra eller i et fugleperspektiv, og ser for meg en annen person som tenker slik, tenker jeg; herregud, for en teit ting å bli emosjonell av. Jeg er bygd slik at jeg er mer nostalgisk enn jeg er fremtidsrettet, og jeg glorifiserer alle de gode tidene jeg har opplevd, og tenker at fremtiden ikke kan bli like bra. Nå tenker jeg bare at jeg vil ha ferien overstått Og komme tilbake til hverdagen, allerede. Anonymkode: cc3dd...f01
Gjest supernova_87 Skrevet 22. juni 2017 #2 Skrevet 22. juni 2017 Synes ikke du er teit jeg. Vi er alle forskjellige. Noen hadde elsket det, andre er mer som deg og synes hverdag er bedre enn ferie og fest. Vær optimistisk og sats på å gjøre det beste ut av det!
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2017 #3 Skrevet 22. juni 2017 5 timer siden, Rainstorm skrev: Synes ikke du er teit jeg. Vi er alle forskjellige. Noen hadde elsket det, andre er mer som deg og synes hverdag er bedre enn ferie og fest. Vær optimistisk og sats på å gjøre det beste ut av det! Ja, må prøve å få tiden til å gå på et vis.. Anonymkode: cc3dd...f01
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2017 #4 Skrevet 22. juni 2017 Det er nå engang slik at hverdag er best det er mange som tenker slik. Anonymkode: 0b611...4a6
Legokloss Skrevet 22. juni 2017 #5 Skrevet 22. juni 2017 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Nei, jeg har ikke blitt behandlet dårlig eller opplevd mobbing, som kanskje noen trodde nå. Jeg syns rett og slett det er ille å ta sommerferie. Jeg blir stressa av nærmere 60 dager uten jobben min, og kollegialet. Jeg har ikke verdens største vennekrets og blir fort til at jeg sitter alene og sturer i feriene, utenom å være med familie. Men mest av alt syns jeg det var kjipt og ikke oppleve hoveddelen av jobben; de daglige rutinene og opplevelsene med barna på skolen. Fikk rett og slett klump i magen av å se de tomme klasserommene. Når jeg ser meg selv utenfra eller i et fugleperspektiv, og ser for meg en annen person som tenker slik, tenker jeg; herregud, for en teit ting å bli emosjonell av. Jeg er bygd slik at jeg er mer nostalgisk enn jeg er fremtidsrettet, og jeg glorifiserer alle de gode tidene jeg har opplevd, og tenker at fremtiden ikke kan bli like bra. Nå tenker jeg bare at jeg vil ha ferien overstått Og komme tilbake til hverdagen, allerede. Anonymkode: cc3dd...f01 Hva med å fylle dagene med noe? Frivillig arbeid? Småkurs? Utvalget varierer vel ut fra hvor man bor, men i Oslo er det f eks diverse kurs man kan ta om sommeren også. Kajakk, tegning, maling, båtførerprøve osv. Et tips til senere år er jo evt å finne en sommerjobb. Mange unge lærere som jobber på sommerskole, leir for barn o.l. om sommeren. I alle fall i Oslo-området. 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2017 #6 Skrevet 23. juni 2017 Hva med å ta en sommerjobb i tillegg? Anonymkode: fbaae...6ac 2
Gjest NotNaomi Skrevet 23. juni 2017 #7 Skrevet 23. juni 2017 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Nei, jeg har ikke blitt behandlet dårlig eller opplevd mobbing, som kanskje noen trodde nå. Jeg syns rett og slett det er ille å ta sommerferie. Jeg blir stressa av nærmere 60 dager uten jobben min, og kollegialet. Jeg har ikke verdens største vennekrets og blir fort til at jeg sitter alene og sturer i feriene, utenom å være med familie. Men mest av alt syns jeg det var kjipt og ikke oppleve hoveddelen av jobben; de daglige rutinene og opplevelsene med barna på skolen. Fikk rett og slett klump i magen av å se de tomme klasserommene. Når jeg ser meg selv utenfra eller i et fugleperspektiv, og ser for meg en annen person som tenker slik, tenker jeg; herregud, for en teit ting å bli emosjonell av. Jeg er bygd slik at jeg er mer nostalgisk enn jeg er fremtidsrettet, og jeg glorifiserer alle de gode tidene jeg har opplevd, og tenker at fremtiden ikke kan bli like bra. Nå tenker jeg bare at jeg vil ha ferien overstått Og komme tilbake til hverdagen, allerede. Anonymkode: cc3dd...f01 Åh, for et fint innlegg. Trist og veldig fint samtidig. Jeg savner så hardt å kunne jobbe hver dag! Men TS. Nyt ferien. Bare ta tog til nærmeste by eller hvor som helst . Tog er ro :-) ta bare dagsturer. Og smil til andre. Garanterer at du møter hyggelige folk :-) Nyt en dag av gangen altså. Ikke tenk store tanker eller store opplevelser. Sett deg i en park og se på menneskene. Les bøker. Så er hverdagen der igjen med jobb og rutiner :-) Ha en god ferie! Ta en dag av gangen og ta i mot smil og folk. De invaderer deg ikke :-)
Marimba Skrevet 23. juni 2017 #8 Skrevet 23. juni 2017 (endret) Hva med å skaffe seg en sommerjobb? Vet om lærere som jobber på turisthytter å sånn oppi fjellet hele sommeren. Ferie, natur og jobb i ett . Endret 24. juni 2017 av Tekola 2
Gjest Tekola Skrevet 24. juni 2017 #9 Skrevet 24. juni 2017 Tråden er ryddet for avsporinger og svar til dette. Tekola, teamleder.
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2017 #10 Skrevet 24. juni 2017 På 22.6.2017 den 16.41, AnonymBruker skrev: Nei, jeg har ikke blitt behandlet dårlig eller opplevd mobbing, som kanskje noen trodde nå. Jeg syns rett og slett det er ille å ta sommerferie. Jeg blir stressa av nærmere 60 dager uten jobben min, og kollegialet. Jeg har ikke verdens største vennekrets og blir fort til at jeg sitter alene og sturer i feriene, utenom å være med familie. Men mest av alt syns jeg det var kjipt og ikke oppleve hoveddelen av jobben; de daglige rutinene og opplevelsene med barna på skolen. Fikk rett og slett klump i magen av å se de tomme klasserommene. Når jeg ser meg selv utenfra eller i et fugleperspektiv, og ser for meg en annen person som tenker slik, tenker jeg; herregud, for en teit ting å bli emosjonell av. Jeg er bygd slik at jeg er mer nostalgisk enn jeg er fremtidsrettet, og jeg glorifiserer alle de gode tidene jeg har opplevd, og tenker at fremtiden ikke kan bli like bra. Nå tenker jeg bare at jeg vil ha ferien overstått Og komme tilbake til hverdagen, allerede. Anonymkode: cc3dd...f01 Hva med leksehjelp? Ikke akkurat hjelpe med lekser, men hjelpe barn/ungdom som trenger hjelp med vansker de har pp skolen? korte sommerkurs i f.eks matte, naturfag osv Anonymkode: c3028...a6f
dama73 Skrevet 24. juni 2017 #11 Skrevet 24. juni 2017 Fint innlegg. Jeg savner det å jobbe hver dag, men helsen har stoppet dette..... Ønsker deg en fin ferie
Gjest Solstråletårer Skrevet 25. juni 2017 #12 Skrevet 25. juni 2017 Jeg ville anbefale deg å prøve å få en mening i livet uten om jobben. Frivillig arbeid. Skrive en nok eller noe sånt. En jobb varer ikke evig. Mye kan skje Sykdom eller miste jobb. Og når du blir gammel så er det dumt at det eneste du hadde var jobb og ikke noe å falle tilbake på. Jeg vet ikke helt om du rett og slett elsker jobben din. Eller er av den typen som elsker faste rammer og rutiner . Mistrives med nye og ukjente ting. Men livet er ikke bare en ting . Er så mye mere
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå