Barn som hater bursdagsselskap (sjalusi)

[AnonymBruker]

Hvordan kan man hjelpe et barnehagebarn (som nærmer seg skolealder) å forstå at det skal være gøy og koselig å gi gave til et bursdagsbarn? 

Barnet mitt hater bursdagsselskap, gi bursdagsgave, synge bursdagssang o.l. H*n takler rett og slett ikke at andre barn får så stor oppmerksomhet. Kan sitte å stirre stygt på bursdagsbarnet eller vil ikke gi fra seg gaven. Jeg blir igrunnen ganske fortvilet. H*n kan også finne på å si stygge ting i forkant av bursdagsselskpet. Som feks "h*n får ikke gave av meg hvertfall" og slike ting.

Hva gjør jeg for å få h*n til å forstå?  

Anonymkode: 6821a...3e9

[rikoChett]

Har dere snakket om hvordan hen føler det i sin bursdag, om noen gjorde det samme mot hen?

[AnonymBruker]

Det er bare å delta og øve øve øve. Snakk om tink som vekker empati

Anonymkode: f9b4a...e76

[minikrølla]

Jeg var ett av disse barna som ikke var kjempeglad i bursdagsbesøk og ellers sosiale sammenhenger de tidlige skoleårene. Heldigvis hadde jeg foreldre og nære som respekterte dette og selv lot meg føle meg fram til når jeg var "klar". Vær så snill, ikke press det kjære lille barnet! 

Endret 22. juni 2017 av minikrølla

[Perle]

38 minutter siden, minikrølla skrev:

Jeg var ett av disse barna som ikke var kjempeglad i bursdagsbesøk og ellers sosiale sammenhenger de tidlige skoleårene. Heldigvis hadde jeg foreldre og nære som respekterte dette og selv lot meg føle meg fram til når jeg var "klar". Vær så snill, ikke press det kjære lille barnet! 

Du leste i HI at dette "lille" barnet nærmer seg skolealder, sant? Om barnet ikke tåler at andre er mittpunktene i sine egne bursdager, kommer det å bli et problem sosialt på skolen og på fritidsaktiviteter. 

Hadde det vært mitt barn hadde jeg før hver bursdag eller evenement forklart hva jeg forventet meg av oppførsel. -At man sier "gratulerer" værsågod", og at man venter på tur. 

Ville også nøye forklart om konsekvensene av å ikke oppføre seg. I dette tilfelle tror jeg at jeg ville valgt å dra hjem om det sporet ut. Vanlig furting og surmuling ville jeg bare oversett. Av erfaring gidder de ikke å mule så lenge, da det trotts allt blir kjedelig i lengden. 

Kansje det også er smart for treningens skyld (ihvertfall om det er snakk om et enebarn som jeg får inntrykk av) å oppsøke lekeplasser og typ badeland hvor det forventes man står i kø og venter på tur. 

Endret 22. juni 2017 av Perle

[Hactar]

Her tror jeg jeg ville prøvd å øve mye på å se ting fra de andre sin side. Hvordan er han med tanke på å vente på tur, dele og kjenne igjen følelser hos andre barn generelt? Ville vært ekstra aktiv med å prate om både hans egne og andres opplevelser i situasjoner som oppstår, både når alt går fint, og ved konflikt.

Og så går det an å hjelpe ham litt på vei ved at han gir en gave som er fin, men som han kanskje ikke ønsker seg så høyt selv.