Kaffedater fungerer ikke. Må ut av komfortsonen!

[Trolltunge]

Jeg har nå hatt 6 kaffedater siden jeg kom ut på "markedet" igjen. Samtlige med menn jeg skrev med en stund først, og fant tonen med skriftlig. Samtlige dater var også svært hyggelige, og mennene var like koselige som jeg trodde de ville være. Likevel har jeg etter hver date måtte gi beskjed om at de dessverre ikke var det jeg ser etter. Det manglet gnist! Jeg ble overhodet ikke nysgjerrig på dem som MENN. 

Jeg har hatt og har delvis ennå en jobb der jeg ganske ofte har hatt kundesamtaler, og disse datene blir litt det for meg. Jeg gruer meg ikke, og er avslappet under samtalen, men jeg går liksom litt i jobbmodus. Oppfører meg hyggelig og riktig, spør vennlig om ting, lytter og holder en fin glid i samtalen... og legger ikke mer følelser i det enn om det var en kunde jeg hadde en prat med.  

Resultatet er at de synes vi har hatt et kjempefint første møte, og jeg bare kjenner at nei, det var ikke noe gnist! En forsøkte jeg likevel å treffe igjen, men jeg hadde jo allerede avskrevet ham mentalt, så...

Jeg begynner nå å forstå at kaffedater kanskje ikke er det beste for meg, fordi settingen er slik at jeg automatisk går i jobbmodus. Jeg tror rett og slett at for å kunne få gnist må jeg ut av komfortsonen. Det må være en annen setting enn denne jeg så tydelig føler meg altfor komfortabel i. Det blir ikke spennende, og det oppstår ingen gnist. 

Samtidig er jo kaffedater greie på den måten at man ikke risikerer å måtte bruke timer på en det viser seg at man ikke finner tonen med. Å ta et glass vin på kvelden, eller mat, forplikter mer til å bruke lang tid med ham selv om han skulle vise seg å ikke være hyggelig, føler jeg. Tur i skog og mark med en egentlig ukjent mann... nei frister ikke så mye det heller! 

Er det noen som har tips til alternativer? Er det noe som fungerer bra for dere? 

 

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke mye erfaring med dating akkurat, men jeg liker virkelig ikke kaffedater, men av andre grunner enn deg. Jeg syntes det er veldig skummelt å møte en person til første date og blir da helt stresset av bare tanken på kaffedate der man sitter ved et bord og alle rundt deg får med seg at det er første date osv.

Hvert fall, min forrige date var at vi møtte i byen (var sol og nydelig vær), gikk tur langs vannet, spiste is, satte oss ved vannet og snakket og tullet osv. Gikk rundt å så på ting og bare snakket og ble kjent. Veldig koselig, har hatt snart 10 dater etter dette  Man kan jo fint ta tur i byen også, i et koselig område, trenger ikke være alene i skogen. Og som en kaffedate kan man også justere lengden på daten etter hvor mye man ønsker om man bare tusler litt rundt.

Du er veldig heldig som ikke blir nervøs da  Det misunner jeg deg for!

Anonymkode: 2a3de...08d

[Gjest impressa]

Jeg kan godt svare kort på spørsmålet om alternativer. Jeg har god erfaring med å rusle rundt uten mål og mening og gjøre det som faller oss inn dersom kjemien er der. Eller bare avslutte når det passer seg, om den ikke er der. Har f.eks. endt opp med et glass vin et sted, en runde minigolf, en gratiskonsert.

Men det frister egentlig mer å svare på det du skriver mest om, nemlig hvorfor det ikke funker med kaffedate. Du går inn i jobbmodus skriver du. Hvorfor? Er det en slags ubevisst strategi for å unngå nervøsitet? Tror du at du kan jobbe med innstilligen du har til daten? Dyrke nervene litt kanskje? Tørre å tenke på at mannen du sitter overfor faktisk vurderer deg som en mulig partner, ikke bare et menneske han skal bli kjent med. Tenke tanker som gjør deg nervøs og litt mer utsatt. Hvis du skjønner...

Spør fordi en date uansett vil være to mennesker som møter hverandre, prater og blir kjent. Skjønner egentlig ikke hvordan du skal endre jobbmodusproblemet bare ved å endre setting. Og jeg forstår godt at dating uten nerver ikke fungerer, det hadde ikke fungert for meg heller.

[Trolltunge]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg ikke mye erfaring med dating akkurat, men jeg liker virkelig ikke kaffedater, men av andre grunner enn deg. Jeg syntes det er veldig skummelt å møte en person til første date og blir da helt stresset av bare tanken på kaffedate der man sitter ved et bord og alle rundt deg får med seg at det er første date osv.

Hvert fall, min forrige date var at vi møtte i byen (var sol og nydelig vær), gikk tur langs vannet, spiste is, satte oss ved vannet og snakket og tullet osv. Gikk rundt å så på ting og bare snakket og ble kjent. Veldig koselig, har hatt snart 10 dater etter dette  Man kan jo fint ta tur i byen også, i et koselig område, trenger ikke være alene i skogen. Og som en kaffedate kan man også justere lengden på daten etter hvor mye man ønsker om man bare tusler litt rundt.

Du er veldig heldig som ikke blir nervøs da  Det misunner jeg deg for!

Anonymkode: 2a3de...08d

Ja kanskje en liten tur i byen kan være et alternativ! Ta en is.   Det høres koselig ut! 

Jeg tror det er positivt å være litt nervøs. Ikke for mye selvsagt, men kribler det allerede litt i magen før data kan jeg se for meg at det lettere oppstår spenning under møtet også. 

Når jeg har tenkt gjennom det, så har nesten alle menn jeg opp gjennom årene satt meg ut litt. En latet som han var dørvakt, og forlangte at jeg skulle sette meg ned på en stol og vente. Der satt jeg, usikker og nervøs for hva jeg hadde gjort galt, og så kom han flirende tilbake med to øl. En annen sjekket meg opp i taxikøen, og hoppet freidig inn i min taxi da jeg skulle avgårde, og skulle "samme vei", selv om han allerede hadde fortalt at han bodde på andre siden av byen. Slike ting har endt med forhold for min del. Frekke og freidige menn, som har vippet meg av pinnen. Det skjer visst lettere noe for meg dersom jeg blir usikker.   

[Trolltunge]

8 minutter siden, impressa skrev:

Jeg kan godt svare kort på spørsmålet om alternativer. Jeg har god erfaring med å rusle rundt uten mål og mening og gjøre det som faller oss inn dersom kjemien er der. Eller bare avslutte når det passer seg, om den ikke er der. Har f.eks. endt opp med et glass vin et sted, en runde minigolf, en gratiskonsert.

Men det frister egentlig mer å svare på det du skriver mest om, nemlig hvorfor det ikke funker med kaffedate. Du går inn i jobbmodus skriver du. Hvorfor? Er det en slags ubevisst strategi for å unngå nervøsitet? Tror du at du kan jobbe med innstilligen du har til daten? Dyrke nervene litt kanskje? Tørre å tenke på at mannen du sitter overfor faktisk vurderer deg som en mulig partner, ikke bare et menneske han skal bli kjent med. Tenke tanker som gjør deg nervøs og litt mer utsatt. Hvis du skjønner...

Spør fordi en date uansett vil være to mennesker som møter hverandre, prater og blir kjent. Skjønner egentlig ikke hvordan du skal endre jobbmodusproblemet bare ved å endre setting. Og jeg forstår godt at dating uten nerver ikke fungerer, det hadde ikke fungert for meg heller.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg går i jobbmodus. Det er ikke noe jeg ønsker, men det er vel den settingen jeg er mest vant til, og så går det på automatikk. Det kan hende at det ubevisst er en strategi for å unngå nervøsitet, og kanskje også for å unngå pinlig taushet (at jeg holder den lette praten i gang, slik jeg gjør ovenfor kunder, fordi fokus da er at kundene skal føle seg vel).  

Kanskje er jeg også noe for likegyldig til om det blir noe videre eller ikke? Jeg har ikke vært singel så lenge, så jeg føler ikke at det haster, og har en tilbakelent "Er det greit så er det fint, men er det ikke greit så er det greit det også!"- holdning. Jeg ønsker selvsagt å treffe noen, ellers hadde jeg ikke datet, men jeg har ikke noe press på meg selv. Og kanskje ikke "nok" redsel for at han ikke skal like meg? En venninne av meg sier på spøk at jeg venter på den mannen som avviser meg, eller i det minste han som er litt tvilende til å treffe meg igjen. Jeg vet ikke jeg, men kanskje er hun inne på noe?  

Jeg tror jeg skal forsøke å legge litt mer press på meg selv før de neste dater. For jeg tror virkelig at litt nerver må til for å sette resten av "systemet" i gang. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en isdate for et par uker siden som endte opp med en lang spasertur og middag. Kan anbefales!

Anonymkode: 2a138...cd3

[Gjest Overrasket]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en isdate for et par uker siden som endte opp med en lang spasertur og middag. Kan anbefales!

Anonymkode: 2a138...cd3

Heldiggris! Mmmmh iskremstevnemøter! 

[Trolltunge]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en isdate for et par uker siden som endte opp med en lang spasertur og middag. Kan anbefales!

Anonymkode: 2a138...cd3

Ja jeg forstår at jeg må lengte etter sol av enda en grunn nå.  Iskrem- date i regnvær... tja det hadde kanskje vært ok det og! Jeg har en ekstra stor paraply.  

[AnonymBruker]

Jeg tror du har sett for mange romantiske filmer. Du avskriver alle 6 mennene du har møtt etter et møte kun pga manglende gnist? Er ikke slik at man skal bli forelsket eller gå på en rosa sky etter 1 møte.

Anonymkode: c22dd...cb8

[AnonymBruker]

Jeg har vært forelsket et par ganger i løpet av mitt 30 år lange liv. Hadde jeg blitt forelsket på en tilfeldig kaffedate hadde jeg svimt av sjokk. For meg er det å være tiltrukket, interessert eller forelsket sjeldent. 

Selv om jeg var på jobb eller var i jobbmodus, så hadde jeg fortsatt blitt interessert i de personene som fenget meg. Har du vurdert om du kanskje bare er en person som sjeldent forelsker deg? 

Anonymkode: d9d25...ecb

[AnonymBruker]

Man må ikke gå på en rosa sky etter første møte, men man må føle at det er noe der. En slags gnist eller kjemi, noe som gjør at man tenker "wow dette var et hyggelig menneske jeg har lyst til å treffe igjen". 

Jeg har god erfaring med dater hvor man gjør noe. Ikke hjemmedate med matlaging, men minigolf, joggetur, klatring, stolpejakt, osv. Noe som gjør at man må bevege seg, og får pratet om både sånn bli-kjent-temaer, og samtidig det man holder på med. Når man gjør noe så investerer man litt mer tid og det er vanskeligere å stikke hvis man ikke liker personen, men jeg har så langt ikke opplevd det.

Spasertur med en is/kaffe i hånda er også ganske trivelig, men for min del er det ganske likt kaffedate, altså.

Anonymkode: 8c3d3...91f

[Teethgrinding]

Jeg tror det er veldig sentralt å lytte til at du går inn i jobbmodus. Det er litt som å slå på en bryter. Vi bruker faktisk (jeg iallefall gjør det) sinnsyke mengder tid på jobb. Reiser, møter, lunsjer, kaffesamtaler. Det er en egen måte å snakke på. Når jeg i det sosiale liv kjenner at ting nærmer seg jobbstemning får jeg helt hetta. Da må det en backflip til for å sjokke systemet inn i fritid. Det tror jeg er nøkkelen til å skille jobb og privat personlig. Når du kjenner at daten blir som en jobb har skuta gått helt ut av kurs. Da må du gjøre noe for å få det over på det private. Men, det er sånn det et for deg. Personlig er ikke en cafe noe jeg assosierer med jobb. Gi meg et hotell, en prosjektor, synet av en laptop, oppkuttede meloner og vips; work mode. En date på et konferansehotell hadde for meg blitt en heller søvnig affære. 

[exictence]

Jeg tror jeg forstår hvorfor du føler at du går i jobbmodus. Tenker at du er vant til å lytte, du stiller spørsmål. Du sier selv: "Oppfører meg hyggelig og riktig, spør vennlig om ting, lytter og holder en fin glid i samtalen...." Selvfølgelig synes daten det har gått riktig fint: han har fått masse oppmerksomhet og hatt en som aktivt lytter. 

Det er ikke kaffedating som er feil, men at du ikke har møtt de rette mennene som kan være like oppmerksom og stille like utfordrende spørsmålene til deg.

Men ellers synes jeg noe felles aktivitet kan være noe som Ab over forelår. Matlaging synes jeg hadde vært en god idè. Synes det er attraktivt og flott med de mennene som går opp i å lage mat. Så bare det, er et tiltrekkende trekk av de som vil det.

Endret 21. juni 2017 av exictence

[AnonymBruker]

3 timer siden, Trolltunge skrev:

Å ta et glass vin på kvelden, eller mat, forplikter mer til å bruke lang tid med ham selv om han skulle vise seg å ikke være hyggelig, føler jeg.

 

Overhodet ikke. Snarere motsatt vil jeg si. Et måltid er avgrenset, og et glass vin varer jo bare så lenge ut på kvelden. Da kan man lett avbryte med at "det begynner å bli sent" om man vil dra. 

Grunnen til at folk møtes til et glass vin eller to er jo ganske enkelt at a) det løsner opp stemningen, og b) det slår av jobbmodus. Kaffemøter har man på jobb hele tiden. Vin = fritid (for de fleste av oss i hvert fall )

Anonymkode: ac077...683

[AnonymBruker]

Om man møter en bra match tviler jeg på at jobbmodus kan forhindre all form for følelser. Man vil føle noe

Anonymkode: d9d25...ecb

[smilo]

Jeg kjente meg litt igjen i det du skriver. Jeg er også en som ikke er direkte nervøs foran en date, men føler lett det blir "intetsigende" eller "jobbintervju-aktig" Og da er det ingen gnist der. Ikke engang interessen for å møte vedkommende igjen. Men de har villet møte meg igjen, og jeg skjønner ikke hvordan vi kan ha opplevd daten så forskjellig. 

Med de to siste gangene jeg har vært på date så har det vært med noen som har vært spennende på den måten at jeg har lyst til å møte dem igjen. Dessverre har det dødd ut etter 2-3 treff fordi de ikke har tid til en partner allikevel ( sier de;) ) Men jeg har kontakt med dem på snapchat fortsatt

Det som er forskjellen for meg et nok innstillingen. Jeg har bestemt meg for å være mer direkte i mine spørsmål. Jeg spør om mer personlige ting, og er mer åpen selv. Det får briste eller bære.

Ellers har jeg også vært å turdate men det ble nesten for intimt for meg. Det kunne ha noe med kjemien som var ikkeeksisterende fra min side 

Lykke til med neste date. 

[AnonymBruker]

Du virker veldig fokusert på spenning TS. Jeg har lest litt av dine andre tråder og ser et visst mønster der du fokuserer på at det skal være gnist, seksuell tenning osv. Hva har det gitt deg? Du var sammen med din eks i mange år, som du beskrev som en mann nærmest ikke kunne ta vare på seg selv, men samtidig en stor seksuell spenning pga. at du tenner på stort utstyr. Her avskriver du menn etter én date fordi de ikke kan by på noe spenning når du møter dem på en kafé?

Kanskje må du ha spenning hele tiden, men faren er jo at du kaster bort mye tid på noen som har store andre mangler, og avskriver mange potensielle partnere fordi du har blitt så snever på hvordan de skal opptre til en hver tid. 

Anonymkode: dbd3c...d9d

[Trolltunge]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du har sett for mange romantiske filmer. Du avskriver alle 6 mennene du har møtt etter et møte kun pga manglende gnist? Er ikke slik at man skal bli forelsket eller gå på en rosa sky etter 1 møte.

Anonymkode: c22dd...cb8

Jeg trenger absolutt ingen rosa sky etter ett møte, men det må være en bitteliten gnist. At jeg føler en slags nysgjerrighet på ham som MANN. Kan se for meg å kysse ham uten å grøsse kan man vel kanskje si. ☺ Få noen tanker om noe. 

Så sulteforet som jeg er burde ikke det være vanskelig å oppnå, men jeg har ikke følt noe gnist eller nysgjerrighet.

[Trolltunge]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært forelsket et par ganger i løpet av mitt 30 år lange liv. Hadde jeg blitt forelsket på en tilfeldig kaffedate hadde jeg svimt av sjokk. For meg er det å være tiltrukket, interessert eller forelsket sjeldent. 

Selv om jeg var på jobb eller var i jobbmodus, så hadde jeg fortsatt blitt interessert i de personene som fenget meg. Har du vurdert om du kanskje bare er en person som sjeldent forelsker deg? 

Anonymkode: d9d25...ecb

Jeg forventer som nevnt ovenfor ikke rosa skyer eller forelskelse umiddelbart. Jeg vet at jeg ikke er en som forelsker meg så kjapt eller ofte, men å se på ham som interessant for meg, som mann, rent primitivt, det føler jeg at enten er der, eller ikke. Og det har uteblitt. 

[Trolltunge]

6 timer siden, Arcturus skrev:

Jeg tror det er veldig sentralt å lytte til at du går inn i jobbmodus. Det er litt som å slå på en bryter. Vi bruker faktisk (jeg iallefall gjør det) sinnsyke mengder tid på jobb. Reiser, møter, lunsjer, kaffesamtaler. Det er en egen måte å snakke på. Når jeg i det sosiale liv kjenner at ting nærmer seg jobbstemning får jeg helt hetta. Da må det en backflip til for å sjokke systemet inn i fritid. Det tror jeg er nøkkelen til å skille jobb og privat personlig. Når du kjenner at daten blir som en jobb har skuta gått helt ut av kurs. Da må du gjøre noe for å få det over på det private. Men, det er sånn det et for deg. Personlig er ikke en cafe noe jeg assosierer med jobb. Gi meg et hotell, en prosjektor, synet av en laptop, oppkuttede meloner og vips; work mode. En date på et konferansehotell hadde for meg blitt en heller søvnig affære. 

Ja, det er det med å få det over på det private jeg må jobbe med. Både med meg selv, tankemessig, og kanskje ved å unngå settinger som får meg i jobbmodus. For det fungerer tydeligvis dårlig når jeg går i det moduset. Bra menn, men de får egentlig ikke en sjanse, fordi jeg ikke hodet riktig innstilt.