Å skuffe foreldre...Bosted

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i en situasjon som er så utrolig vanskelig at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. Min mann og jeg (pluss to barn) bor like ved mine foreldre, men mistrives på stedet her. Det er mange grunner til det (ikke så relevant her), men vi ønsker å flytte tilbake til byen hvor vi studerte og bodde i mange år. Det er der vi egentlig føler oss hjemme og vet vi vil trives. Jeg har ikke sagt noe til mine foreldre enda og jeg vet de vil bli veldig lei seg. De er kjempefine besteforeldre som forguder barnebarna. Vi har god hjelp av dem, men er ikke avhengig av dem for å få hverdagen til å gå rundt (selvfølgelig). De er friske og spreke, men jeg vet jo at det sannsynligvis kommer en dag hvor de vil ha behov for mer hjelp, og jeg får dårlig samvittighet for at jeg da ikke er tilstede i deres hverdag. Vi kommer eventuelt til å bo så langt unna at det ikke er mulig med dagsturer. Samtidig vet man jo ingenting om framtida og det kan jo hende de er friske i enda 20 år, eller de kan dø i en ulykke i morgen. Så alt i alt tenker jeg at vi må gjøre det vi selv tenker er best for oss, men jeg får svart samvittighet av å ta fra dem tid med barnebarna etc. men vi skal selvfølgelig reise på besøk så ofte vi kan. Den ene broren min bor forøvrig 1 time unna dem med sitt barn (og et annet på vei). Vi vil evt flytte rundt juletider, men bør jo bestemme oss ganske raskt nå mht jobb, hus etc. Jeg er sånn i tvil om hva vi skal gjøre. Hvis vi blir boende her, er et kun hensynet til mine foreldre som avgjør...

Anonymkode: 73d2b...a87

[Gjest Cocosa]

Ta hensyn til dere selv. Barna fortjener at foreldrene har det bra. 

[Gjest Snuppi]

2 minutter siden, Cocosa skrev:

Ta hensyn til dere selv. Barna fortjener at foreldrene har det bra. 

Dette! 

[AnonymBruker]

Flytt, regner med at dine foreldre, ønsker at dere skal være lykkelige.

Det viktigste for meg, er at barna mine er lykkelige. Om de så vil flytte til et annet land, bare de er lykkelige så går det bra. Og jeg kan besøke de uansett hvor de bor.

Anonymkode: a463e...29b

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke latt det styre livet mitt. Jeg skjønner utmerket godt at det er vanskelig. Mine foreldre ble uhyre lei seg da min søster valgte å flytte langt unna. I så stor grad at de bygget seg hytte dit min søster flyttet til, for å se barnebarna mer. 

Men jeg reagerer litt på at du skriver at din bror bor 1 time unna. Hva har det med saken å gjøre? Som "gjenboende" barn, med en søster som flyttet vekk, kjenner jeg litt på at det nå blir mitt ansvar å ta meg av foreldrene når de blir gamle. Er det noe sånt du legger på din bror også? At det gjør ikke SÅ mye om du flytter langt vekk, for din bror bor jo så nært at han kan hjelpe? Akkurat det synes jeg er veldig dårlig gjort, å legge ansvaret over på søsken på den måten. 

Anonymkode: 21485...7a5