hvordan fikk du mye penger?

[AnonymBruker]

Arvet du?

tjente pengene selv?

aksjer?

bolig?

hvordan har du tjent endel penger?

Anonymkode: f47a7...18c

[AnonymBruker]

Tjener bra, har lang høy utdanning, begynte i en lavtlønnet vikarjobb og har jobbet meg "oppover", har nylig tatt en ekstra mastergrad som ga stor uttelling lønnsmessig. Har "vært heldig" med mann som også tjener bra (og jobber svært mye), og som eide en liten leilighet som vi solgte, kjøpte større, solgte- og nå bor vi der vi skal bo i en 10 millioners bolig. Har alltid prioritert å betale ned på lån, så har lite lån fortsatt, og ikke noe forbrukslån/billån/hyttelån/studielån. Har et nøkternt forbruk i det daglige.

Men vet ikke om vi har det du vil kalle "mye penger", men har betalt formueskatt i årevis, og har mye verdier. Har tjent littegrann på aksjer, men det er ikke avgjørende, har tjent mer på vanlig lønn og boligsalg. Har aldri arvet eller mottatt gaver/gevinster. Har hatt mer enn fulltidsjobb i flere år. Er over 40.

Anonymkode: d63fc...293

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært sparsommelig. Jeg har aldri vært en partyperson, og jeg hater shopping, noe man sparer veldig mye penger på I tillegg var jeg ukul nok til å bo gratis hjemme hos mine foreldre under studietiden, noe jeg jo også sparte veldig mye på. 

Jeg begynte yrkeskarrieren min som stipendiat, noe som ikke var godt lønnet da. Men da jeg var ferdig med doktorgraden fikk jeg desto høyere lønn. 

Jeg har ikke forferdelig høy lønn, 640 000 i året nå. Begynte som nyutdannet på 450 000, og har nå jobbet i 10 år etter endt phd. 

Jeg var "evig singel" frem til i fjor, da jeg fikk samboer. 

Så har jeg tjent en del på leilighetssalg. Den steg 700 000 i verdi på ti år. 

Nå er jeg 35 år gammel, eier 50% av en enebolig tilmarkedsverdi 6,2 mill, har to år gammel bil, og ca 600 000 på konto/fond. I tillegg er jeg gjeldfri. Jeg sitter mao godt i det  

Det har ikke vært noe særlig hokuspokus, og jeg har ikke levd som en fattiglus. Men bare det å ha fokus på sparing først, så moro, og det å se på om ting virkelig er verdt prisen, sparer man mye på. 

Anonymkode: af06f...f30

[AnonymBruker]

Bolig! Drt var definitivt bare flaks, vi har to ganger tjent over en mill på et år på det. 

Anonymkode: 3c0f2...6e9

[prt90]

Høy lønn og lavt forbruk

[revidert_utkast]

De fleste som sitter godt i det har gjerne hatt en god oppvekst, med trygge rammer og foreldre som sitter godt i det. Da får man ro rundt seg til å fokusere på studier, får gjerne penger av foreldre til å betale studiene og kan også bo gratis hjemme hos mor og far. Billappen og første bil er også gjerne betalt av foreldre. Flust med penger på BSU og kontoen full av konfirmasjonspenger. Og ikke å forglemme hjelp til første boligkjøp med penger eller kausjonist på boliglån.

Så har du gruppen som arver mye penger og får en gratis start på livet som ikke er forundt alle. En trygg oppvekst gir også en stabilitet når det gjelder å få gode råd fra foreldre om økonomi. Dvs man vet tidlig at det er lønnsomt å investere i bolig/leilighet og bedrive kjøp/salg til ønsket bolig er oppnådd.  God økonomisk fornuft og sans blir tidlig opparbeidet og tillært. En god jobb i foreldres virksomhet eller gjennom bekjentskaper fra familie og dens omkrets er også vanlig.

Det blir straks verre for gruppen som må klare seg selv stort sett hele veien. Ikke har man fått noen økonomisk støtte i yngre alder fra mor og far, og økonomiske råd er bortimot fraværende.  De sosiale forskjellene gjenspeiles gjerne i lavere karakterer på skole, masse studielån og en leid leilighet under studier hvor ekstraarbeid må tas for å klare utgiftene.  Det er også gjerne utbredt mer konflikter og krangler i en slik famile som går ut over andre ting i livet enn om man hadde hatt trygge rammer rundt seg både økonomisk og sosialt. Ikke sjelden havner denne gruppen i økonomisk og sosialt uføre.

Så har du en liten andel som klarer seg helt alene og som jobber seg hele veien opp til en godt betalt jobb selv. Men helt uten hjelp fra venner, bekjente, mulig en rik kjæreste, vært heldig med et kjøp og tjent gode penger, eller heldig med aksjer tror jeg ikke de har vært. Den gruppene er i såfall liten.

Jeg vil si at det ikke er spesielt dristig å hevde at de fleste som sitter godt i det langt derifra har kommet dit helt på egenhånd som det ofte er populært å fremheve. Og det hadde faktisk vært interessant å se hvor langt de kom om alle i et samfunn hadde hatt like arbeidsforhold inntil de var i fast arbeid og til de fikk sin første bolig/leilighet.

Men sånn er bare livet, noen trekker et langt heldigere lodd enn andre. Og selv om Norge har store forskjeller blant rik og fattig som bare ser ut til å øke, så finnes det langt verre steder på kloden hvor man kunne ha vokst opp.

Dog neste gang du føler deg fristet til å kritisere noen som er fattig og sliter i livet for å være en udugelig lathans og et ubrukelig fjols som kun koster samfunnet penger, så tenk litt over det jeg sier her og hvor mange årsaker som ligger bak til at andre ikke har nådd like langt som deg selv i livet. Altfor ofte i fora på media og sosiale nettsider ser jeg den mindre heldige gruppen bli omtalt i ordlag fra de som har det bra som ikke engang fortjener å komme på trykk. Og det er skremmende å se hvor liten horisont man har til å prøve å forstå at ikke alle hadde/har like gode forutsetninger til å bli det som blir sett på som vellykket i dagens samfunn.

Opparbeidelse av en slik forståelse burde faktisk vært en stor prioritering allerede i tidlige år på grunnskolen. For det starter allerede der, med store forkjeller blant barn som har rike foreldre kontra barn med de mindre ressurssterke. Og disse forskjellene utvikler ofte mobbing, erting og psykiske utfordringer,  da barna med dårligere kår gjerne ikke kan delta i like mange sosiale sammenhenger og ikke kan henge med på alle trender som koster mye penger. De blir lette ofre å utpeke og får en periode som kan prege de hele livet ut.

[Jerry Lee]

1. Arv. Men skulle gjerne ha fått beholde de nærmeste et tiår eller to lenger.

2. Spillgevinst.

Trengte ikke noe av det da jeg fikk det, men glad jeg var greit sikret når jeg ikke kunne jobbe mer.

[AnonymBruker]

Jobbet i mange år,og sparer. Alt monner

Uansett hvor lite du tjener,har du råd til å sette av noen kr. Bare se på ting du har kjøpt til 20 kr som var unødvendig. Eller mat som må kastes. Var den siste genseren nødvendig?

Jeg begynte å spare i en periode med dårlig råd. Begynte med Microspar.  Nå har jeg spart mellom 5-7000 i mnd i mange år utenom.

Anonymkode: c839c...ece

[AnonymBruker]

Jobbet siden jeg var gammel nok. Aldri hatt høy lønn, men vært flink til å spare og jobbet helger og ferier siden skolen og  gjennom studiene.

Bodde ikke hjemme under studier, begge foreldrene mine er uføre, jeg er ikke konfirmert og har aldri fått en krone av noen. Alt handler om innsatts. Venner og skolekamerater dro på ferie, festet, shopet og kjøpte lunsj i kantina hver dag, jeg valgte heller å spare på den tiden, jeg var gjeldfri før jeg var 30, er 30 nå og har lønn på brutto kr 530.000 til fritt disposisjon. Det var verdt det.

 

Anonymkode: af4a1...51f

[AnonymBruker]

Brukte noen år på en god utdannelse slik at jeg fikk en godt betalt jobb. Generelt sparsomlig livsstil uten å være gnien. Fikk dermed kjøpt første bolig som senere ble solgt med godt overskudd. Generelt lavt forbruk og sparer derfor månedlig en god slump penger. Er det noe jeg trenger kjøper jeg det. Føler ikke jeg mangler noe,. 

Anonymkode: c1919...393

[Atea]

Jeg har vært lutfattig, har gått gjennom gjeldsordning etter bolitkrattet i 87. Nå eier jeg en bolig, har lite lån. Inntekten er ikke høy, men jeg klarer meg. Har penger på konto, men er ikke rik. Det gir bare en frihet. Pengene på konto fikk jeg når jeg vant en erstatningssak,m en når noen svarer her at de har ti millioner på bok, har jeg bare en  mill. Det er penger som skal vare noen år. Selvfølgelig er jeg heldig, kan dra på ferier jeg før kunne drømme om f.eks. Men, jeg er stort sett sparsommelig. Pengene gir meg litt trygghet, det er sant, men de gir meg ikke lykke.Penger kan også være til besvær.

Men jeg kan reise mer, jeg trenger ikke tenke på hvor  høy tannlegeregninga vil bli.

Jeg hater penger, men en venninne sa at det er fordi du alltid har manglet penger, de gir ikke lykke, bare en viss frihet.

Men, hva mener du ts? Hvor mye må man ha for å føle seg rik? Jeg føler meg ikke rik pga. penger på konto, men er heller ikke fattig.

[Gjest impressa]

Foreldrene mine har ikke hatt mulighet til å hjelpe meg utover det nødvendige.

Jeg har jobbet mye, spart mye og brukt lite fra jeg var 14. Var ikke særlig sparsommelig, men hadde ingen dyre hobbier eller interesser. Hadde et friår der jeg skulle jobbe seks måneder og reise seks måneder, men trivdes så godt i jobben og reising fristet mindre og mindre, så det året sparte jeg opp egenandel og vel så det. Var derfor tidlig på boligmarkedet og har vært ganske heldig der. Jobbet mye mens jeg studerte også. Nå er jeg i en helt vanlig jobb med helt vanlig lønn. Bruker mer penger på fritid og hobbier nå enn noen gang før, men går fortsatt i pluss hver eneste måned.

Penger er ikke lykke for meg, men når jeg vet hvordan trange kår preget foreldrene mine vet jeg å sette pris på slippe alle bekymringene. Men for de fleste høres vel det ut som en så kjedelig ungdoms- og studietid at det ikke er verdt det

[AnonymBruker]

Spørs hva du mener med MYE penger, men veldig mye penger får man nok ikke i en jobb som fast ansatt. Da må man våge å satse selv - og kanskje klare seg med svært lite noen år. Det har jeg gjort, og i dag har jeg mye penger. Men - her er ironien - ønsket om å tjene mye penger kan ikke være drivkraften: Man må ha et genuint ønske om å skape noe og et klart bilde av hvilket behov i markedet man kan fylle. 

Anonymkode: e7cb2...9ba

[revidert_utkast]

På 22.6.2017 den 11.02, AnonymBruker skrev:

Spørs hva du mener med MYE penger, men veldig mye penger får man nok ikke i en jobb som fast ansatt. Da må man våge å satse selv - og kanskje klare seg med svært lite noen år. Det har jeg gjort, og i dag har jeg mye penger. Men - her er ironien - ønsket om å tjene mye penger kan ikke være drivkraften: Man må ha et genuint ønske om å skape noe og et klart bilde av hvilket behov i markedet man kan fylle. 

Anonymkode: e7cb2...9ba

Og ironien i dette innlegget er at du selvsagt lengtet etter å tjene fett. Kom ikke til meg med tullballet med at ønsket med å skape noe er hva som var drivkraften. Det er PENGER som driver hele veien. Punktum. Også med deg.

Du startet med en forretningside,  med et mål om å kunne skape glede for andre, og var heldig senere at du gjorde mye penger på det? Good one, men den kjøper jeg bare ikke. Du startet pga ønsket om å tjene fett. Hvorfor ikke bare innrømme det?

Det snåleste jeg leser er folk som har startet noe, gjør gode penger, for så å prøve å si at man bare startet opp pga interessen og ikke penger.  De som genuint gjør slikt,  er i såfall i GIGANTISK undertall.

Og hva legger du i det å våge? Jeg tror det er mange som sitter på særdeles gode ideer som ikke engang kan "våge" fordi de ikke har backup i form av startkapital fra foreldre, bsu, konfkonto med penger, eller andre inntekskilder. Selv legger jeg ikke mye i ordet "våge" når jeg hører det. For da har du fått muligheten gjennom arv, rike foreldre, rik kjæreste, en god venn som spytter i eller på andre måter. Du startet ikke fra scratch og gikk til banken og fikk et superlån (som er umulig uten dekning).

For noen fattige er ikke engang ordet "våge" et alternativ, selv om de ønsker. Av det enkle faktum at de ikke har kapital til å starte noe.

Denne tråden rundt hvordan jeg fikk mye, har fremdeles til gode å imponere meg.  Start fra scratch, uten noe. Kun deg selv, ja da imponerer du meg om du har blitt rik. For det er bortimot matematisk umulig.

[AnonymBruker]

Mannen min fikk en godt betalt jobb uten utdannelse, 1 million i året. Vi lever ganske nøkternt og sparer mye. 

Anonymkode: 757e2...056

[AnonymBruker]

Ved å spare jevnt og trutt, selv om jeg aldri har tjent like mye som gjennomsnittlønnen. 

Anonymkode: 2c215...8ad

[AnonymBruker]

Ble påført en alvorlig personskade. Utbetalingen skal kompensere for mye friske, arbeidsføre folk  ikke trenger. 

Anonymkode: dcd36...ba1

[AnonymBruker]

Jeg jobbet mer enn jeg rakk å bruke penger. Siden fikk jeg gode karakterer slik at jeg fikk god utdannelse. Presset og motiverte meg selv til å få god jobb etter utdannelsen. 

Nå får jeg litt arv.

Anonymkode: a9394...957

[Atea]

7 timer siden, revidert_utkast skrev:

Og ironien i dette innlegget er at du selvsagt lengtet etter å tjene fett. Kom ikke til meg med tullballet med at ønsket med å skape noe er hva som var drivkraften. Det er PENGER som driver hele veien. Punktum. Også med deg.

Du startet med en forretningside,  med et mål om å kunne skape glede for andre, og var heldig senere at du gjorde mye penger på det? Good one, men den kjøper jeg bare ikke. Du startet pga ønsket om å tjene fett. Hvorfor ikke bare innrømme det?

Det snåleste jeg leser er folk som har startet noe, gjør gode penger, for så å prøve å si at man bare startet opp pga interessen og ikke penger.  De som genuint gjør slikt,  er i såfall i GIGANTISK undertall.

Og hva legger du i det å våge? Jeg tror det er mange som sitter på særdeles gode ideer som ikke engang kan "våge" fordi de ikke har backup i form av startkapital fra foreldre, bsu, konfkonto med penger, eller andre inntekskilder. Selv legger jeg ikke mye i ordet "våge" når jeg hører det. For da har du fått muligheten gjennom arv, rike foreldre, rik kjæreste, en god venn som spytter i eller på andre måter. Du startet ikke fra scratch og gikk til banken og fikk et superlån (som er umulig uten dekning).

For noen fattige er ikke engang ordet "våge" et alternativ, selv om de ønsker. Av det enkle faktum at de ikke har kapital til å starte noe.

Denne tråden rundt hvordan jeg fikk mye, har fremdeles til gode å imponere meg.  Start fra scratch, uten noe. Kun deg selv, ja da imponerer du meg om du har blitt rik. For det er bortimot matematisk umulig.

Tildels enig med deg, men jeg har tjent penger, blant annet utgitt en bok. Det er noen år siden og siden jeg ikke er berømt og lite villig til å stille opp og promotere boka, tjente jeg kanskje mindre enn jeg ville gjort. Det neste manuset ble stjelt og solgt til et annet forlag, nevner ikke navn.

Men det er ikke derfor jeg har penger nå, på bok, det er fordi jeg fikk tilkjent en erstatning.

Dette handlet vel litt på siden av det du svarte på.

Joda, man kan, men som forfatter er det bare få prosent av manus som blir antatt og utgitt. Det er vel som i andre bransjer, man må klare å promotere seg selv, først og fremst, og så produktet man vil selge. Selv ikke bokbransjen løfter en finger hvis man ikke vil stå frem i media og tv.

Endret 1. juli 2017 av Atea

[Athene]

Sparing, hard jobb og boligmarkedet. 

Bevisst forhold til pengebruk, sløser ikke selv nå når jeg har god råd, men tenker meg om før hvert kjøp. 

Hard jobbing - toppkarakterer og tungt studie, som har ført til en veldig godt betalt jobb. Mann som har gjort det samme.  

Kom inn på boligmarkedet i Oslo tidlig på 2000 tallet, og har siden kjøpt oss opp. Men disse pengene er fortsatt bundet i bolig. Hadde nok eid billigere, og ikke eid hytte, i stedet for å betale mer for å bo enn vi nå må. Synes alt for mange "bor seg i hjel". 

Vil også få en veldig god arv etterhvert. Men har heldigvis foreldre som mener man bør lære seg å jobbe for pengene først.