kompiser som viser seg å være forelsket

[mulle]

Er det mange jenter der ute som har opplevd at en god venn etter lang tid plutselig har vist seg å være forelska? Synes faktisk det er litt skuffende, for da føles det som hele vennskapet har vært på feil grunnlag, og dermed føles det litt falskt.

Jeg undres rett og slett på om det virkelig ikke er mulig for jenter og gutter å bare være venner (begge veier)?

[maki]

falskt?

Jeg hadde en venn som viste seg å være forelsket i meg, men synes da ikke det var no problem, synes bare det var smigrenes jeg.

Syns det var værre at jeg hadde lagt ut om hvor forelsket jeg var i en annen gutt før jeg fikk vite det.

[kitty]

Dette har jeg opplevd flere ganger. Blir utrolig skuffa og lei meg over å "miste" en venn. Syns det er vanskelig å forholde meg til dem etterpå fordi jeg er redd for å såre.

Enda verre er det når nære "betrodde" også har visst om forelskelsen, men latt være å fortelle deg om det.

Det virker på meg som det kan være vanskelig å menn/gutter som bare venner så lenge man er single selv. Nå har jeg hatt samboer i 6 år og da har det ikke vært noe problem, da går det liksom helt greit for de mannlige kompisene våre også.

[kitty]

Glemte å fortelle om min venninnes tips. Hun var gift og mannen bodde en tid i en annen by.

Hun ønsket seg guttekompiser som hun slapp å tenke på at ble forelsket, så hun fant de blant de homoseksuelle...orntlig koselige gutter som man er helt sikker på bare er venner...hihi.

[Superlammet]

Så en som er forelsket i deg kan ikke være en venn for det? Hvis du mener at forelskelse ikke gjør vennskap ekte så...vel.. du vet nok hva jeg mener. Det kan selvsagt blir rart å måtte forholde seg til en som du vet er forelsket i deg, men gir man KLARE beskjeder (vet at det kan være vanskelig noen ganger) burde det kunne respekteres av vedkommende som er forelsket på lik linje med at du selv respekterer at vedkommende er forelsket i deg. Sier man KLART ifra går sånt over med tiden. Men om du/dere vil kaste noe så dyrebart som nært vennskap på dynga må jo det være ditt/deres valg.

Og spør deg selv når du sier feil grunnlag. På hvilket grunnlag oppstår forelskelser på om ikke vennskap? Ja, jeg vet at man kan forelske seg i folk man ikke kjenner, men jeg vil tørre å påstå at det er mer en fjortis-fling enn forelskelse.

[aline]

jeg har opplevd det flere ett par ganger, og jeg har mistet dem begge!! etter flere år med godt vennskap og mye samvær, så når de forteller at de er forelsket og jeg ikke kunne gjengjelde de følelsene, så har de bare forsvunnet. Og det er IKKE fordi jeg har hatt problemer med det, men fordi di har det!! :-(

og DA sitter man faktisk igjen og føler at vennskapet var falskt!!

for om det var ekte VENNSKAP, på tross av forelskelsen, kan man da bare kutte når man ikke får noe annet en vennskap?

Han ene savner jeg vennskapet med enda, vi var nære venner i en tid der jeg var i ett veldig vanskelig forhold, vi ble kjent fordi han var i omgangskretsen til min daværende samboer og han var der for og med meg i en by der jeg ikke kjente noen i utgangspunktet. vi snakket om alt, vi gjorde masse sammen, vi dro på motorsykkelturer og fester og i det hele tatt, som gode venner! Han visste jo at jeg var samboer! ett halvt år etter at det var slutt, SÅ kom han og fortalte at han hadde vært forelsket fra han først møtte meg, og hadde håpet at nå som jeg var singel så kunne vi se hva som skjedde.

Jeg hadde sterke følelser for ham som en venn, men ikke som noe annet, beklaget det sterkt og skulle gjerne kunnet falle for ham om det hadde vært mulig å bestemme!

Etter det forsvant han for meg. Jeg prøvde å holde kontakten, men han forsvant bare fra meg. Selv når han fikk seg dame etter en tid var han borte.

vennskap er så viktig, hvordan klarer man å bare kutte dersom det faktisk har vært ekte? :-(

det har skjedd med flere menn jeg har trodd var nære venner, men som har forsvunnet når jeg ikke har vært interessert i noe forhold...

[Suzy]

Jeg har også opplevd at gutter jeg trodde bare var venner var forelsket og da jeg ikke kan besvare det så forsvinner DE - ikke jeg.

De gangene har jeg faktisk følt meg sviktet fordi jeg har tenkt at de bare har "holdt ut" med meg i håp om at det skulle bli noe mer - og når de får klarlagt at det ikke blir det så er det over...

Nå har jeg faktisk også hatt venneforhold der det har vært forelskelse inne i bildet og det har gått bra også - så ingen regel uten unntak

[aline]

...

De gangene har jeg faktisk følt meg sviktet fordi jeg har tenkt at de bare har "holdt ut" med meg i håp om at det skulle bli noe mer - og når de får klarlagt at det ikke blir det så er det over...

nemlig, det er akkurat det jeg sitter igjen og føler også!!

[Gjest Daniella_]

Ja dette oppleves stadig. Derfor har jeg få guttevenner.

Jeg syns det er ubehagelig at VENNEN min er forelsket i meg. Da blir ikke vennskapet det samme. Ja det føles falskt...

Blir også skuffet. Og det skjer altfor ofte.

[Gjest Anonymous]

Kjenner til denne problemstillingen, ja...

Jeg er av den typen som ikke enser at noen er keene før jeg får det inn med teskje. Mulig jeg aner at noe er på gang, men da velger jeg å bare overse det og late som ingenting.

Når jeg har blitt konfrontert med dette, har jeg tatt halen mellom bena og løpt. Har på en måte aldri visst helt hvordan jeg skal foholde meg til den det måtte gjelde. Jeg tror vi er venner, og han vil noe mer.

Jeg bodde med forloveden min i Australia i ett år før vi ble kjærester. Ante vel at han likte meg. Andre fortalte meg jo det. Han sa det ikke til meg før på slutten av oppholdet, og da tok det meg et par dager før jeg trodde på ham. Problemet var at en av hans nærmeste kompiser der nede hadde bare noen dager tidligere fortalt ham at han var oppover ørende forelsket i meg. Min kjære stod da mellom barken og veden, men valgte å gølge sitt hjerte...og meg.

Jeg har mistet mange venner fordi jeg har fått angst for å gi dem feil signaler. Også er det ganske ukomfortabelt å tilbringe tid med en du vet er dødsforelsket i deg. Jeg blir i hvertfall satt ut...

[Gjest Anonymous]

nemlig, det er akkurat det jeg sitter igjen og føler også!!

Jeg synes Wodan skriver fornuftig her... for er det ekte vennskap, om de "bare har holdt ut med deg", og siden drar sin kos - når de ikke får deg til sengs, eller det ikke blir et forhold..?

[aline]

nei, og det er jo derfor vi føler oss sveket/litt lurt/falskt.

hadde vennskapet vært så ekte som jeg/vi har hatt inntrykk av FØR vi visste om personens forelskelse, så hadde han vel ikke bare forsvunnet når det ikke ble gjengjeldt?

PS.

for min del så har det vært snakk om forelskelser, ikke noe forsøk på å få meg til sengs.

da hadde han ikke vært noe savn, kun irritasjon over å ha tatt SÅ feil.

[Suzy]

Jeg synes Wodan skriver fornuftig her... for er det ekte vennskap, om de "bare har holdt ut med deg", og siden drar sin kos - når de ikke får deg til sengs, eller det ikke blir et forhold..?

Nei det er jo det det ikke er - og det er derfor jeg blir skuffet, men jeg har TRODD at det var et ekte vennskap og dermed...

[Fakse]

hadde vennskapet vært så ekte som jeg/vi har hatt inntrykk av FØR vi visste om personens forelskelse, så hadde han vel ikke bare forsvunnet når det ikke ble gjengjeldt?

Jeg skjønner ikke dette du sier her. Om jeg fant ut at en venn jeg virkelig brydde meg om var forelska i meg så ville jeg ha kutta kontakten med han for hans del. Det er vondt å være forelska uten at det er gjengjeldt, og om man opprettholder kontakten som bestevenner etter at sannheten om forelskelsen er lufta så gjør man bare vondt værre. Personen får dyrka forelskelsen av det stadige nærværet, og håpet om at "kanskje en dag" henger hele tida i lufta. Man risikerer at vedkommende aldri finner noen andre som er "bra nok" fordi ingenting kan sammenlignes med bestevennen.

Dette vil jeg opriktig talt ikke at en god venn skal oppleve, og hadde noen som var forelska i en venn spurt meg om råd hadde jeg bedt dem komme seg unna og kutte all kontakt så fort som mulig for ikke å ende opp i en evig ond sirkel der man bare drømmer om den perfekte man aldri kan få.

Jeg vil ikke ha et vennskap som fører til at vennen min får kjærlighetssorg og lever ulykkelig. Kjenner du noen som har hatt kjærlighetssorg og vært lykkelig samtidig?

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner hva aline og Zucy mener, men ... var det noe å ta vare på, dersom det hele var så falskt..?

Tror man blir mer avslappet mht til dette med alderen, vet ikke... men når man har vært forelsket x antall ganger i sitt liv, og kun hatt tre, fire, fem faste forhold, så vet man liksom at forelskelser går over...

[Fakse]

Tror man blir mer avslappet mht til dette med alderen, vet ikke... men når man har vært forelsket x antall ganger i sitt liv, og kun hatt tre, fire, fem faste forhold, så vet man liksom at forelskelser går over...

Forelskelser som får pleie og næring går ikke nødvendigvis over, de blir gjerne dypere med tida. Har du vært i en situasjon der du har vært forelsket i en god venn som ikke har gjengjeldt følelsene noen gang?

[Gjest Anonymous]

Er det mange jenter der ute som har opplevd at en god venn etter lang tid plutselig har vist seg å være forelska? Synes faktisk det er litt skuffende, for da føles det som hele vennskapet har vært på feil grunnlag, og dermed føles det litt falskt.

Jeg undres rett og slett på om det virkelig ikke er mulig for jenter og gutter å bare være venner (begge veier)?  

Helt enig med deg i dine tanker om dette.

Jeg er jente selv og synes det er skuffende når slikt skjer.

Etter å ha lest mye om hva menn egentlig tenker om jenter og "vennskap" samt egne erfaringer tror jeg faktisk ikke at menn og kvinner er ment å bare være venner....

Selv om mange under her sikkert vil fortelle om gutte-vennene de har hatt siden barneskolen. (Det er sikkert fordi de er upulbare, som gutta sier..)

[sirka]

En god kamerat av meg fortalte meg for en stund siden, da han var full og mannen min hørte på... :oops: , at han hadde vært forelsket i meg siden 7 klasse (og det er 17 år siden... :o ). Fyren har samboer og alt så det var litt flaut...

Tror ikke det stikker så dypt lenger, men jeg var liksom "jenta han aldri fikk"...

Synes det er litt ekkelt...

[Gjest Anonymous]

hmm her må jeg komme med et lite innspill. Jeg er selv jente, men litt forelsket i min kompis. Vi startet ikke som kompiser, men som noe mer. Lan vel heller si at jeg aldri kom over han etter at han gjorde det slutt med meg. Nå har vi endt opp som kjempe gode venner.

Jeg kan på en måte skjønner hvorfor du føler at vennskapet blir falsk, men på samme tid tror jeg han genuint ønsker å være din venn. Følelser kompliserer ting og når du ikke vil ha han, så skjønner han at den eneste måten for han å komme seg videre blir å kutte kontakten med deg. I hvertfall nå som han vet at du ikke ønsker noe mer. Håpet blir borte og derfor er det ikke mer å hente. Allikvel forstår jeg det kjempe godt, av og til må man skjerme sine egne følelser på bekostning av vennskap.

[aline]

Jeg skjønner ikke dette du sier her. Om jeg fant ut at en venn jeg virkelig brydde meg om var forelska i meg så ville jeg ha kutta kontakten med han for hans del.

vel, jeg velger å la folk bestemme selv hva de takler og ikke! (selv om jeg blir trist når de forsvinner)

har selv hatt følelser og ønsker om forhold med en god venn av meg, vi snakket om det, han ønsket ikke noe forhold men setter veldig pris på meg og vennskapet vårt.

Jeg jobbet da over tid følelsene mine fra forelskelse over til kun nært vennskap istedenfor.

For meg er det mulig, så derfor ville jeg aldri kuttet noen som hadde følelser for meg. Det får være deres valg og beslutning hva de klarer og ikke.