AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #1 Skrevet 20. juni 2017 Jeg føler at jeg må kjempe for å bli kjent med mine tantebarn og nå er jeg LEI.. så nå melder jeg med ut.. mine søsken har tydeligvis mer enn nok med sine venner, reiser og andre barnefamilier at tante har ingen verdi.. synd for jeg vet jeg kunne vært en ressurs, men slik ser de meg ikke dessverre.. jeg får bare melde meg ut av hele famiiien.. som dere ser, ingen spørsmål i dette, måtte bare lufte litt... men hvis noen andre har det noen lignende måte kan jo godt dere skrive ned deres tanker også.. hilsen en som er drittlei av familie.. Anonymkode: 81b0d...dc5 5
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #2 Skrevet 20. juni 2017 Jeg sitter på andre siden og prøver å gjøre mine to søsken interessert i sine tantebarn,som veldig vil ha en relasjon til dem. Men det er ikke noe oppmerksomhet eller tid å få der. Skulle ønske mine søsken var mer som deg. Anonymkode: f2994...66a
Dark Angelina Skrevet 20. juni 2017 #3 Skrevet 20. juni 2017 Kan jeg spørre hva du har gjort for å ta initiativ til å være en del av livene deres? Kanskje litt lettere og komme med råd om hva du kanskje kan prøve å gjøre 5
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #4 Skrevet 20. juni 2017 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg sitter på andre siden og prøver å gjøre mine to søsken interessert i sine tantebarn,som veldig vil ha en relasjon til dem. Men det er ikke noe oppmerksomhet eller tid å få der. Skulle ønske mine søsken var mer som deg. Anonymkode: f2994...66a Hvor sånn ca i landet bor du? Jeg bor ca i Oslo-området. Kanskje jeg kunne blitt tante til dine barn? Jeg har lært meg nå at blod ikke alltid er tykkere enn vann og familie kan bli skapt uten at man i den reelle settingen være familie fra blodsbånd. Anonymkode: 81b0d...dc5 16
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #5 Skrevet 20. juni 2017 4 minutter siden, Dark Angelina skrev: Kan jeg spørre hva du har gjort for å ta initiativ til å være en del av livene deres? Kanskje litt lettere og komme med råd om hva du kanskje kan prøve å gjøre Jeg har gjort ALT.. holdt tett kontakt, sagt at jeg vil stille opp, sender mld, drar innom osv osv,.. ja du skjønner tegninga.. jeg har virkelig prøvd alt.. Anonymkode: 81b0d...dc5 4
Gjest NotNaomi Skrevet 20. juni 2017 #6 Skrevet 20. juni 2017 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg føler at jeg må kjempe for å bli kjent med mine tantebarn og nå er jeg LEI.. så nå melder jeg med ut.. mine søsken har tydeligvis mer enn nok med sine venner, reiser og andre barnefamilier at tante har ingen verdi.. synd for jeg vet jeg kunne vært en ressurs, men slik ser de meg ikke dessverre.. jeg får bare melde meg ut av hele famiiien.. som dere ser, ingen spørsmål i dette, måtte bare lufte litt... men hvis noen andre har det noen lignende måte kan jo godt dere skrive ned deres tanker også.. hilsen en som er drittlei av familie.. Anonymkode: 81b0d...dc5 Så utrolig trist! Men kan du sende gode gammeldagse brev. Små gaver iblant og annen oppmerksomhet? Ikke gi opp. Barna vil vite at de har en tante som bryr seg,og det vil bety noe for dem!
Dark Angelina Skrevet 20. juni 2017 #7 Skrevet 20. juni 2017 4 minutter siden, NotNaomi skrev: Så utrolig trist! Men kan du sende gode gammeldagse brev. Små gaver iblant og annen oppmerksomhet? Ikke gi opp. Barna vil vite at de har en tante som bryr seg,og det vil bety noe for dem! Enig her! Ikke gi opp barna selv om de voksne ikke viser takknemlighet for at du stiller opp. Send dem brev i posten, gaver ved spesielle anledninger. Ikke la det gå utover barna at foreldrene deres er litt håpløs. 4
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #8 Skrevet 20. juni 2017 1 minutt siden, NotNaomi skrev: Så utrolig trist! Men kan du sende gode gammeldagse brev. Små gaver iblant og annen oppmerksomhet? Ikke gi opp. Barna vil vite at de har en tante som bryr seg,og det vil bety noe for dem! Takk for gode ord, men dette kan sikker ( og det vil garantert det) høres kynisk ut og jeg mener det ikke slik, men jeg kan ikke ofre min egen "helse" (for jeg blir utrolig trist og lei meg av dette) for å bare fortsette å gjøre sånn "bare" for barna sin skyld.. håper du skjønner litt hva jeg mener.. jeg elsker de barna som de skulle vært mine egne så jeg skulle gjerne ha fortsatt å gjøre det.. men nå er det en gang sånn at barna henger jo fast i foreldrene så jeg får aldri "fruktene" av det uansett.. foreldrene lærer de at tante ikke har verdi og da tar barna etter dessverre.. Anonymkode: 81b0d...dc5 2
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #9 Skrevet 20. juni 2017 Akkurat nå, Dark Angelina skrev: Enig her! Ikke gi opp barna selv om de voksne ikke viser takknemlighet for at du stiller opp. Send dem brev i posten, gaver ved spesielle anledninger. Ikke la det gå utover barna at foreldrene deres er litt håpløs. Takk for gode ord, svar på det er ☝️ Anonymkode: 81b0d...dc5 1
Gjest NotNaomi Skrevet 20. juni 2017 #10 Skrevet 20. juni 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for gode ord, men dette kan sikker ( og det vil garantert det) høres kynisk ut og jeg mener det ikke slik, men jeg kan ikke ofre min egen "helse" (for jeg blir utrolig trist og lei meg av dette) for å bare fortsette å gjøre sånn "bare" for barna sin skyld.. håper du skjønner litt hva jeg mener.. jeg elsker de barna som de skulle vært mine egne så jeg skulle gjerne ha fortsatt å gjøre det.. men nå er det en gang sånn at barna henger jo fast i foreldrene så jeg får aldri "fruktene" av det uansett.. foreldrene lærer de at tante ikke har verdi og da tar barna etter dessverre.. Anonymkode: 81b0d...dc5 Du får frukter av at de setter pris på at du viser dem kjærlighet og interesse! Barna tar ikke etter når de har bevis vet du! Jeg fikk brev fra min tante jeg,og det er gull verdt! Det var ikke "uvennskap",men svært lite kontakt da vi flyttet langt bort. Hun ble "den glemte tanten" men hun skrev brev. Gode gammeldagse,og jeg svarte da jeg ble eldre. Det var veldi fint altså. <3
Dark Angelina Skrevet 20. juni 2017 #11 Skrevet 20. juni 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for gode ord, men dette kan sikker ( og det vil garantert det) høres kynisk ut og jeg mener det ikke slik, men jeg kan ikke ofre min egen "helse" (for jeg blir utrolig trist og lei meg av dette) for å bare fortsette å gjøre sånn "bare" for barna sin skyld.. håper du skjønner litt hva jeg mener.. jeg elsker de barna som de skulle vært mine egne så jeg skulle gjerne ha fortsatt å gjøre det.. men nå er det en gang sånn at barna henger jo fast i foreldrene så jeg får aldri "fruktene" av det uansett.. foreldrene lærer de at tante ikke har verdi og da tar barna etter dessverre.. Hvordan er barna når du kommer på besøk da? Blir de glad for at du kommer på besøk?
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #12 Skrevet 20. juni 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg føler at jeg må kjempe for å bli kjent med mine tantebarn og nå er jeg LEI.. så nå melder jeg med ut.. mine søsken har tydeligvis mer enn nok med sine venner, reiser og andre barnefamilier at tante har ingen verdi.. synd for jeg vet jeg kunne vært en ressurs, men slik ser de meg ikke dessverre.. jeg får bare melde meg ut av hele famiiien.. som dere ser, ingen spørsmål i dette, måtte bare lufte litt... men hvis noen andre har det noen lignende måte kan jo godt dere skrive ned deres tanker også.. hilsen en som er drittlei av familie.. Anonymkode: 81b0d...dc5 men f,eks min bror hvis han er nede på sentret med gutta og ser på fotball, hvorfor ikke invitere broren sin, eller når de har selskap og de vet at søsken har lyst å være tilstede, og lyst være med livert til nevøene, hvorfor da når de har bursdag selskap, og invitere foreldre, hva er det så farlig å invitere søsken da? Er ikke som at går noe ekstra utover sosial livet da, og min familie så tilsier ikke at 2-3 ekstra folk koster noe særlig mer, kanskje 2 pepsi max og de har råd til det.. at familiemedlemmer som ikke viser at de vil ha kontakt er helt greit å ikke invitere, men de som vil? Nei. Veldig egositisk når han/de vet søskene blir skuffet, såret og lei seg. Anonymkode: f510f...061 3
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #14 Skrevet 20. juni 2017 skrev dette i den tråden jeg linka til. Anonymkode: f510f...061
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #15 Skrevet 20. juni 2017 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har gjort ALT.. holdt tett kontakt, sagt at jeg vil stille opp, sender mld, drar innom osv osv,.. ja du skjønner tegninga.. jeg har virkelig prøvd alt.. Anonymkode: 81b0d...dc5 me2 Anonymkode: f510f...061
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #16 Skrevet 20. juni 2017 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for gode ord, men dette kan sikker ( og det vil garantert det) høres kynisk ut og jeg mener det ikke slik, men jeg kan ikke ofre min egen "helse" (for jeg blir utrolig trist og lei meg av dette) for å bare fortsette å gjøre sånn "bare" for barna sin skyld.. håper du skjønner litt hva jeg mener.. jeg elsker de barna som de skulle vært mine egne så jeg skulle gjerne ha fortsatt å gjøre det.. men nå er det en gang sånn at barna henger jo fast i foreldrene så jeg får aldri "fruktene" av det uansett.. foreldrene lærer de at tante ikke har verdi og da tar barna etter dessverre.. Anonymkode: 81b0d...dc5 enig Anonymkode: f510f...061
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #17 Skrevet 20. juni 2017 15 minutter siden, NotNaomi skrev: Du får frukter av at de setter pris på at du viser dem kjærlighet og interesse! Barna tar ikke etter når de har bevis vet du! Jeg fikk brev fra min tante jeg,og det er gull verdt! Det var ikke "uvennskap",men svært lite kontakt da vi flyttet langt bort. Hun ble "den glemte tanten" men hun skrev brev. Gode gammeldagse,og jeg svarte da jeg ble eldre. Det var veldi fint altså. <3 Da skal jeg ta det til meg og se hva jeg gjør 🙂 Anonymkode: 81b0d...dc5
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #18 Skrevet 20. juni 2017 15 minutter siden, Dark Angelina skrev: Hvordan er barna når du kommer på besøk da? Blir de glad for at du kommer på besøk? Ja det virker som de er glade for å se meg 🙂 Anonymkode: 81b0d...dc5
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #19 Skrevet 20. juni 2017 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: men f,eks min bror hvis han er nede på sentret med gutta og ser på fotball, hvorfor ikke invitere broren sin, eller når de har selskap og de vet at søsken har lyst å være tilstede, og lyst være med livert til nevøene, hvorfor da når de har bursdag selskap, og invitere foreldre, hva er det så farlig å invitere søsken da? Er ikke som at går noe ekstra utover sosial livet da, og min familie så tilsier ikke at 2-3 ekstra folk koster noe særlig mer, kanskje 2 pepsi max og de har råd til det.. at familiemedlemmer som ikke viser at de vil ha kontakt er helt greit å ikke invitere, men de som vil? Nei. Veldig egositisk når han/de vet søskene blir skuffet, såret og lei seg. Anonymkode: f510f...061 Enig med deg👍 Anonymkode: 81b0d...dc5
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #20 Skrevet 20. juni 2017 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Anonymkode: f510f...061 Mer til deg 061, da virker det som vi er i samme 🛳 Da skal jeg lese den tråden. Anonymkode: 81b0d...dc5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå