Krydret mat til barn

[Gjest Anonymous]

Har diskutert en del med venner som har barn, og som til stadighet klager over at ungene ikke liker ditt og ikke datt. Dette virker utrolig slitsomt. Har ikke barn selv, men kan ikke se for meg at vi skal skifte helt om på kostholdet av hensyn til barna hvis vi får noen.

Jeg var au-pair i frankrike for noen år siden, og barna i familien (3 og 5 år) spiste f.eks. både chevre og blåmuggost (jeg klarte ikke noe kraftigere enn brie selv på den tiden, i en alder av 18 år... :oops: ), og moren fortalte at de hadde fått slike oster fra de var babyer. Det var aldri noe problem at disse ungene ikke likte ting, så jeg lurer altså på om det har en sammenheng. Altså, hvis man venner barn på mange ulike smaker fra de er bittesmå, vil de da like et bredere spekter av mat? Og er det sånn at de små magene deres ikke tåler krydret mat? Jeg tenker ikke å servere grønn curry til en ettåring altså men kan ikke helt forstå at de kun skal få smakløs mat.

Håper noen kan komme med innspill til en nysgjerrig og uvitende barnløs kvinne!

[Naken]

Til de helt små, babyene, er det nok lurt å begynne varsomt, men jeg tror absolutt det er mye i det du sier om at det kommer mye ann på hva man venner barna til.

Barn i India f.eks spiser nok mat som mange voksne nordmenn kan ha problemer med, og de er neppe anderledes bygget enn oss, bare vant til andre ting.

Dattera mi kan spise moderat med chilli, er glad i hvitløksmat o.s.v, begynte med dette tidlig.

[Vimsevips]

Ting tyder på at vi som voksne prefererer smaker vi fikk de første 3-4 årene i livet.

Om dette stemmer vil det jo være sunn fornuft å gi barna mat med mye og lite krydder, slik at smaksløkene deres har et stort register..

Selv har vi ikke endret mye på kostholdet, kryddermessig. Enkelte retter krydrer vi mindre, så tar vi heller på mer når det har kommet på tallerken, eks taco (liker den ekstra hot). Er det sterke sauser/dressinger får ho i mindre mengder.

Ho er nå straks 2 1/2, og spiser det meste også blå castello.

Problemet vårt er vel i grunnen når søskenbarna kommer på besøk og den eldste på 8 spytter ut pizzaen, fordi: "Æsj, det smaker noe, jo!" (bruker bare krydderurter i den)

[Maya22]

jeg syns egentlig det at man må la barna smake seg frem! de spytter raskt ut det de ikke liker. Sønnen min har aldri vært spesiell glad i middagsglass og det kan jeg forstå! det er jo nesten ikke smak i det. det eneste jeg har endret på i forhold til han, er mengdene på salt. ellers spiser han det samme som oss. til og med sursild! men jeg er helt enig i det at man skal gå forsiktig frem når de er veldi små.

[Naken]

Problemet vårt er vel i grunnen når søskenbarna kommer på besøk og den eldste på 8 spytter ut pizzaen, fordi: "Æsj, det smaker noe, jo!" (bruker bare krydderurter i den)

Ja, sånn er det her og! Jenta mi, (på snart 5), som er temmelig altetende, "liker" pluttselig ikke det og det, når helten hennes, onkel Haakon på 8, er på besøk. Han er nemlig temmelig kresen og plukker bort både det ene og det andre fra middagen, og da skal hun gjøre det samme.

[Gjest Melk]

Kjenner en som jobber med ernæring, og han sier at forskning viser at små barn i stor grad liker oliven, for eksempel. Men de kan ikke ha det i barnematen, for foreldre tror ikke barn liker det, da blir det ikke solgt...

[Naken]

Kjenner en som jobber med ernæring' date=' og han sier at forskning viser at små barn i stor grad liker oliven, for eksempel. Men de kan ikke ha det i barnematen, for foreldre tror ikke barn liker det, da blir det ikke solgt...[/quote']

Så irriterende! Og så typisk!

Har sett mange foreldre med de tendensene. De lar kanskje barna smake på "voksenmat", men da med en tydelig mine av: "Dette forventer jeg ikke at du kan ha, og du er veeeeldig flink om du klarer å få det ned". Ikke rart barna vegrer seg da.

Hadde ikke gjort noe om barna fikk utvidet smakshorisonten litt. Det er jo i barneårene man legger grunnlaget. Kjipt om vi alle vokser opp med Grandiosa som den mest eksotiske retten på middagsbordet. Gud forby!! :o

[Vimsevips]

Kjenner en som jobber med ernæring' date=' og han sier at forskning viser at små barn i stor grad liker oliven, for eksempel. Men de kan ikke ha det i barnematen, for foreldre tror ikke barn liker det, da blir det ikke solgt...[/quote']

Det tror jeg på, kjenner mange barn som liker oliven og hvitløk til foreldrenes store forundring.

Vesla dro den litt langt i begynnelsen (8-15 mnd), hun nektet å åpne munn, eller så mye som smake på noe uten hvitløk eller synlig oliven :-?

[Naken]

Vesla dro den litt langt i begynnelsen (8-15 mnd), hun nektet å åpne munn, eller så mye som smake på noe uten hvitløk eller synlig oliven :-?

Kul unge! Jeg aner håp for den nye generasjonen!

[glaciera]

Barns smakssans begynner å arbeide allerede mens de ammer, for melken vil ta svakt smak av det som mor spiser. Altså, hvis mamma spiser mye forskjellig mat med ulike og sterke smaker, er sjansen større for at barnet vil bli begeistret for slik mat.

På samme måte vil barn som får smake på alt det vil og får servert lik mat som de voksne helt fra starten av, venne seg til å spise mye forskjellig og til å sette pris på variasjonen. Mange foreldre skaper problemer for seg selv ved stadig å hindre barnet i å smake ditt og datt fordi de mener smakene er "for voksne". Jeg mener at det må barnet selv få finne ut av (selvsagt med unntak av alkohol og andre ting som kan være skadelig, da!). Min erfaring er at ungen spiser alt mulig så lenge konsistensen er bra - det vil si at det er enkelt for henne å spise selv. Frukt og grønnsaker stapper hun i seg så mye hun greier å slå kloa i, oliven går ned på høykant sammen med rå sjampignon, og parmesan vil hun ha på det meste. Hvis unger hele tiden får høre at "det liker ikke du", og så får et enkelt alternativ, så vil barnet selvsagt lære seg å bli sur og kresen.

Det finnes selvsagt tilfeller av allergi og overfølsomhet, men det er mye mer sjeldent enn oppmerksomheten rundt dette skulle tilsi.

[Gjest Mayamor]

En kan venne barna sine til det meste - eller minste...

Det er salt vi bør være forsiktig med fordi nyrene

klarer ikke å skille det ut på en baby eller et lite barn.

Min 14 mnd gamle sønn elsker sterk mat.

Grøt og middagsglass:

Men så liker jeg også sterk mat og ammer fortsatt.

Jeg er mer forsiktig med gluten, melk og melkeprodukter enn krydder.

"Babyen" min spiser bl.a. rå løk, oliven og chillisaus han...

Mayamor

[Gjest Pjusk]

Barn regaerer veldig fort på sterk mat - det gjelder de fleste.

Men barn er også veldig forskjellige: min eldste spiste med god appetitt tzatsiki, hvitløksbrød og feta da han var ett år. Nå er han syv og spiser f.eks. indisk med oss voksne, men han får litt mindre saus og ofte med litt ekstra rømme rørt i. Han smaker på alt.

Minsten synes alt er sterkt, vondt, rart, ekkelt osv. og driver oss omtrent til vanvidd.

De har vokst opp i samme hjem med samme mat.