Jeg er så usikker om jeg vil ha venninnen min boende her, men føler meg som en dårlig venninne hvis jeg sier nei.

[AnonymBruker]

Jeg bor alene og trenger mye alenetid. Blir veldig sliten av å ha folk rundt meg hele tiden. Fikk melding av en venninne i dag tidlig hvor hun spør om hun kan bo hos meg til hun finner by leilighet. Det kan gå fort, men også gå lang tid. Jeg har virkelig ikke lyst. Jeg har ikke så stor plass og vi kommer til å bli gående oppå hverandre. Hun må jo sove på sofaen. Jeg har ferie nå og hun jobber ikke. Hun bor nå med mora si, men hun orker ikke å bo der mer.

Huff, vet ikke hva jeg skal si Føler meg som en dårlig venninne hvis jeg sier nei. Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 53941...e15

[Nappetass1]

Jeg ville bare sagt det som det var. Kan vanskelig finne en unnskyldning som faktisk ville fungere. Synes hun burde respektere dette, hun har jo tross alt tak over hodet selv om hun ikke "orker"!

[bettsa]

Vær ærlig å si nei. Du har ferie, hun jobber ikke da blir dere gående opp på hverandre. Hadde vært noe annet dersom dere gikk på skole eller jobbet. 

 

[Gjest Catalina Culès]

Du sier det som det er, det har ingenting med å være dårlig venninne.

[AnonymBruker]

Jeg ville kanskje sagt noe i duren "ja men du kan ikke bli lengre enn en ukes tid, for da kommer (f.eks) kusinen min på besøk og skal låne sofaen". Så hjelper du henne, samtidig som hun ikke får være der lenge. 

Anonymkode: 4c575...6c9

[AnonymBruker]

Selvsagt bør du si ja.

Dette er en ypperlig sjanse for dere til å komme tettere på hverandre og lære hverandre enda bedre å kjenne. Kanskje er det nå dere legger grunnlaget for noe som er så sterkt at det vil holde resten av deres liv. I det perspektivet er dette tidsrommet lite, men betydningsfullt.

Du har levd i komfortsonen din hele ditt liv, og du er sikkert tilfreds med det, men ta en sjanse og se hva det kan bety for deg og ditt liv å gå litt utenfor sonen for en gangs skyld. 

Og hun må jo ikke sove på sofaen. Dere kan vel dele seng.

Anonymkode: e4644...70b

[AnonymBruker]

Om hun bor hjemme og ønsker å flytte ut er det jo ikke slik at hun MÅ ha en plass å bo, så da hadde jeg sagt nei men tilbudt meg å bli med å se på leiligheter eller hjelpe til med selve flyttinga o.l. Dersom det var en annen situasjon hvor personen ikke hadde en plass å bo ville jeg sagt ja, men ikke mer enn 2 uker f.eks.

Anonymkode: c3eb3...1de

[AnonymBruker]

Hun har en plass å bo, derfor kan du si nei. At 'hun ikke orker' å bo med mora si er hennes problem. Hun har tak over hodet.

Om hun skal krangle på det, kan du bruke samme unnskyldning som henne. Si at du ikke orker.

Anonymkode: f2a89...2ec

[AnonymBruker]

Hvem vet, kanskje du er i lignende situasjon om ti år. Da er det godt å vite at du har en venninne som stiller opp for deg fordi du gjorde det ti år tidligere. Se på det som en investering.

Kanskje blir du syk en gang i fremtiden og mister alle vennene dine, bortsett fra hun her. Som alltid stiller opp for deg fordi du gjorde det hun trengte det som mest.

Anonymkode: 37c53...7b3

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt bør du si ja.

Dette er en ypperlig sjanse for dere til å komme tettere på hverandre og lære hverandre enda bedre å kjenne. Kanskje er det nå dere legger grunnlaget for noe som er så sterkt at det vil holde resten av deres liv. I det perspektivet er dette tidsrommet lite, men betydningsfullt.

Du har levd i komfortsonen din hele ditt liv, og du er sikkert tilfreds med det, men ta en sjanse og se hva det kan bety for deg og ditt liv å gå litt utenfor sonen for en gangs skyld. 

Og hun må jo ikke sove på sofaen. Dere kan vel dele seng.

Anonymkode: e4644...70b

Hva i alle dager vet du om det? Skulle tro du kjente meg.

Anonymkode: 53941...e15

[AnonymBruker]

Gjør det som du kjenner er rett for deg, ts. Hun er ikke uteligger og du trenger din tid for deg selv. Helt ok det. 

Anonymkode: 9a142...5e9

[Rosalie]

"Nei, beklager, det går ikke." Punktum.

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si ja, men advare henne om at du kanskje ikke tror det blir så mye bedre for henne enn å bo hjemme hos moren fordi du ikke er den mest sosiale og blir litt grinete når du må ha andre rundt deg 24 timer i døgnet? (Du bør forresten jobbe med den delen siden det er mye som skulle vært hyggelig som kan bli kjipt for deg som ferier og ikke minst samboerskap/ekteskap/barn om du ikke klarer har andre rundt deg selv for begrensete perioder, døgnet rundt).

Anonymkode: b5a7a...3b4

[LeilaS]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem vet, kanskje du er i lignende situasjon om ti år. Da er det godt å vite at du har en venninne som stiller opp for deg fordi du gjorde det ti år tidligere. Se på det som en investering.

Kanskje blir du syk en gang i fremtiden og mister alle vennene dine, bortsett fra hun her. Som alltid stiller opp for deg fordi du gjorde det hun trengte det som mest.

Anonymkode: 37c53...7b3

Jeg er forsåvidt enig, men det er ikke slik venninne ikke har en plass å bo og det hjemløs. Hun bor hos mora si og det er ikkje ts sitt problem hun ikke orker. Hadde hun vært hjemløs så synes ts burde ha sagt ja. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, LeilaS skrev:

Jeg er forsåvidt enig, men det er ikke slik venninne ikke har en plass å bo og det hjemløs. Hun bor hos mora si og det er ikkje ts sitt problem hun ikke orker. Hadde hun vært hjemløs så synes ts burde ha sagt ja. 

Ikke undervurder den psykiske belastningen det er å bo på et sted man ikke trives. Det er ikke uvanlig at mennesker heller bor på gata enn et sted de ikke vil være. 

Og jeg ser paradokset i dette i forhold til TS, men det finnes flere perspektiver. Blant annet at venninnen til TS vil være svært oppmerksom på at hennes nærvær ikke skal skal forringe TS sitt liv. For hun vet så veldig godt selv hvordan det er å ikke trives på sitt bosted.

Anonymkode: 37c53...7b3

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke bare si ja, men advare henne om at du kanskje ikke tror det blir så mye bedre for henne enn å bo hjemme hos moren fordi du ikke er den mest sosiale og blir litt grinete når du må ha andre rundt deg 24 timer i døgnet? (Du bør forresten jobbe med den delen siden det er mye som skulle vært hyggelig som kan bli kjipt for deg som ferier og ikke minst samboerskap/ekteskap/barn om du ikke klarer har andre rundt deg selv for begrensete perioder, døgnet rundt).

Anonymkode: b5a7a...3b4

Hvor i all verden står det at jeg blir grinete av å ha folk rundt meg hele tiden og jeg er faktisk kjempe sosial, men jeg trenger alenetid. Bare fordi jeg ikke liker å ha folk oppå meg til alle døgnets tider, så betyr ikke det jeg ikke er så sosial.  jeg har null problem å dra på ferie med folk og jeg er frivillig barnløs. Nå må dere slutte med å anta ting om meg. Dere kjenner meg jo ikke og vet ikke hvordan jeg er.

Anonymkode: 53941...e15

[Rosalie]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke undervurder den psykiske belastningen det er å bo på et sted man ikke trives. Det er ikke uvanlig at mennesker heller bor på gata enn et sted de ikke vil være. 

Og jeg ser paradokset i dette i forhold til TS, men det finnes flere perspektiver. Blant annet at venninnen til TS vil være svært oppmerksom på at hennes nærvær ikke skal skal forringe TS sitt liv. For hun vet så veldig godt selv hvordan det er å ikke trives på sitt bosted.

Anonymkode: 37c53...7b3

Det vil jo forringe TS' liv, da venninna hil måtte bo på stua. Ergo vil TS miste bruksrett over store deler av leiligheten bare fordi ei venninne ikke gidder å bo på pikerommet lenger.

TS: Dersom du mot formodning skulle si ja til venninna di, så skaffer du en luftmadrass hun kan bo på. Det er mye mindre behagelig enn en sofa, og hun vil enten sette kurs hjem til ho mor eller skaffe seg eget sted å bo fortere enn Lucky Luke trekker...

[Snuppah00]

Det er faktisk ikke ts sitt problem hun ikke orker å bo med sin mor. Da får hun heller bo på gata da hvis det er så ille. Jeg hadde sagt nei og det må hun bare respektere. Jeg må også ha mye alenetid og ha en venninne boende her på ubestemt tid, er helt uaktuelt. Med mindre det var helt krise. Det er ikke krise i denne situasjonen. Hun har tak over hodet.

Noen perioder i livet er det kjipt og sånn er det bare. Har ingen andre venninner å spørre?

[AnonymBruker]

ALDRI I LIVET om jeg hadde latt en venninne bo hos meg på den måten. 

Jeg hadde sagt soleklart nei, og ikke følt et sekunds dårlig samvittighet for det. Makan. Det er da ikke din jobb å gi henne tak over hodet. Og når det betyr at dere går oppå hverandre, og du ikke får noe privatliv? Nei, det er hun som er frekk som spør. 

Anonymkode: 19f75...46f

[AnonymBruker]

Her bør alle varsellamper lyse. Hun jobber ikke, skal hun bo gratis hos deg? Hvordan skal hun få tak i leilighet når hun ikke har inntekt? For din egendel bør du si nei. Du kan ende med en som snylter på deg både med mat og andre ting. Skjønner dillemmaet ditt men du har lov og i nei. Det er ikke ditt ansvar at hun har problem med mora si. Når du først har fått henne inn ikke sikkert du får henne ut med det første heller.  Lev livet ditt du så får venninna de ordne opp selv. 

Anonymkode: 22010...5ef