Vurderer å bli adjunkt eller lektor

[AnonymBruker]

Jeg er en dame på 40 år som ikke helt har funnet min plass i arbeidslivet. Jeg er utdannet med can.mag i samfunnsvitenskap men har i dag jobbet ti år i en bransje i privat sektor hvor jeg hverken får brukt min utdannelse eller noe annet av mine kvalifikasjoner. I tillegg til can.mag'en har jeg årsstudium i fransk. Det jeg nå vurderer er å ta ped.sem for å bli lærer. Helst ser jeg for meg i videregående, men lurer på om jeg kommer til å få fulltidsstilling med bare to undervisningsfag. Er det noen som jobber som adjunkt eller lektor som kan si noe om mine muligheter? Ellers lurer jeg på hvordan det er å jobbe med undervisning ved en ungdoms- eller videregående skole? Har hørt litt forskjellig. Takknemlig om noen ville delt sine erfaringer.

Anonymkode: af01e...e62

[Strixvaria]

Med så små fag kan du se langt etter en full stilling. Det er heller ikke alle VGS som tilbyr fransk (du skriver ikke noe om hvor du eventuelt kunne tenke deg å jobbe eller om geografisk plassering har noe å si, derav mer generelt svar), og da er det typisk snakk om 1 klasse per trinn på studiespes/idrett/musikkdansdrama (NB! disse elevene må bare ha fremmedspråk de to første årene, med noen unntak). Yrkesfag har ikke fremmedspråk ut over engelsk. Samfunnsfaglærere er det MANGE av, nettopp fordi vanvittig mange statsvitere, sosiologer, organisasjon-og-ledelsespsykologi-folk osv. ikke får jobb og dermed tar PPU som en slags quickfix. Nå får svært få av disse jobb med bare det ene faget uansett, men poenget er at det er vanskelig å få jobb med så små fag og det er mange om beinet - i de sjeldne tilfellene at det er en fulltidsstilling innenfor samfunnsfag vil man da foretrekke en lektor over en adjunkt.

Jeg er lektor med tilleggsutdanning og har 3 undervisningsfag + spesped (og tar stadig flere fag + har svært variert arbeidserfaring innenfor alle deler av skoleverket..), og opplever at jeg nesten "svømmer" i jobbtilbud (i fare for å høres veldig arrogant ut), mens tidligere medstudenter med små fag (særlig samfunnsfag/historie) ikke får seg jobb overhodet. De med bare samfunnsfag blir ofte ikke engang innkalt til intervju.. Du MÅ ha et fellesfag for å være mer sikret + ift. å få fast jobb og ikke bare et halvt års vikariat her og noen vikartimer i fransk der. Særlig engelsk er det mangel på ute i en del distrikter, men dette kan fort snu ettersom det henger sammen med hvilke fag de som pensjonerer seg har osv. Men et fellesfag (norsk, engelsk, matematikk) bør man ha som et absolutt minimum.

Du bør også tenke litt over hvordan du foretrekker å jobbe. Det er mye selvstendighet i en lærerjobb (samtidig som det er mye samarbeid på team, fagseksjoner osv.), men det krever mye av deg som person mtp. klasseledelse, anvendelse av lovverk, samarbeid med foresatte, møter, målinger fra "toppen" og ned.. Jeg synes det er verdens beste jobb og kunne egentlig ikke tenke meg å gjøre noe annet selv om jeg har en master jeg kan få en del andre typer jobber med, men jeg tror at hvis man har fagkompetanse, relasjonskompetanse og en genuin interesse for det å formidle faget sitt; være kreativ og viktigst av alt - å være sammen med elevene, snakke med dem, inkludere dem og virkelig bry seg om dem - da er læreryrket det beste man kan ha..

Jeg har undervist på alle trinn (inkl. VO), og jeg tror at erfaringer er så forskjellige og subjektive at det ikke er sikkert at alt er like hjelpsomt. Ulempen med VGS, slik jeg ser det, er at de typisk har veldig lange undervisningsøkter (du merker stor forskjell på en 45 minutters økt og 80-90 minutters økt, for å si det sånn), og at relasjonen til elevene gjerne blir veldig overfladisk dersom du ikke har samme klassen i flere fag. Underviser du f.eks i norsk på yrkesfag har du VG1-klassen din usle 2-3 timer i uka (dvs. typisk én langøkt på 80-90 min), og da blir du ikke noe særlig kjent med dem før langt ut i skoleåret. Ungdomsskolen er nok mer utfordrende mtp. klasseledelse, psykososiale utfordringer, klassemiljø, hjem-skole-samarbeid, ulike vansker osv., men samtidig blir du bedre kjent med elevene fordi de fleste skoler etterstreber at man skal ha samme klasse i flest mulig fag + at skolene/trinnene ofte er mindre. Da blir du godt kjent med elevene, men dersom den sosiale biten ikke er noe for deg så kan det nok bli litt slitsomt. Fordelen med VGS er sånn sett at fokus ligger mer på fag og mindre på det psykososiale, og elevene på VGS er i større grad overlatt til seg selv og du kan kreve større grad av selvstendighet hos dem enn du kan hos de yngre. Du vil nok høre ulikt fra absolutt alle du spør, siden opplevelser er subjektive og samme opplevelse kan oppleves på vidt forskjellige måter av ulike personer

Endret 19. juni 2017 av Strixvaria

[AnonymBruker]

Da forstår jeg at fagene mine ikke er ideelle for å få full stilling. Jeg får tenke litt på hva jeg skal gjøre videre. Tusen takk likevel for langt og utfyllende svar. 

Anonymkode: af01e...e62

[AnonymBruker]

1 time siden, Strixvaria skrev:

Med så små fag kan du se langt etter en full stilling. Det er heller ikke alle VGS som tilbyr fransk (du skriver ikke noe om hvor du eventuelt kunne tenke deg å jobbe eller om geografisk plassering har noe å si, derav mer generelt svar), og da er det typisk snakk om 1 klasse per trinn på studiespes/idrett/musikkdansdrama (NB! disse elevene må bare ha fremmedspråk de to første årene, med noen unntak). Yrkesfag har ikke fremmedspråk ut over engelsk. Samfunnsfaglærere er det MANGE av, nettopp fordi vanvittig mange statsvitere, sosiologer, organisasjon-og-ledelsespsykologi-folk osv. ikke får jobb og dermed tar PPU som en slags quickfix. Nå får svært få av disse jobb med bare det ene faget uansett, men poenget er at det er vanskelig å få jobb med så små fag og det er mange om beinet - i de sjeldne tilfellene at det er en fulltidsstilling innenfor samfunnsfag vil man da foretrekke en lektor over en adjunkt.

Jeg er lektor med tilleggsutdanning og har 3 undervisningsfag + spesped (og tar stadig flere fag + har svært variert arbeidserfaring innenfor alle deler av skoleverket..), og opplever at jeg nesten "svømmer" i jobbtilbud (i fare for å høres veldig arrogant ut), mens tidligere medstudenter med små fag (særlig samfunnsfag/historie) ikke får seg jobb overhodet. De med bare samfunnsfag blir ofte ikke engang innkalt til intervju.. Du MÅ ha et fellesfag for å være mer sikret + ift. å få fast jobb og ikke bare et halvt års vikariat her og noen vikartimer i fransk der. Særlig engelsk er det mangel på ute i en del distrikter, men dette kan fort snu ettersom det henger sammen med hvilke fag de som pensjonerer seg har osv. Men et fellesfag (norsk, engelsk, matematikk) bør man ha som et absolutt minimum.

Du bør også tenke litt over hvordan du foretrekker å jobbe. Det er mye selvstendighet i en lærerjobb (samtidig som det er mye samarbeid på team, fagseksjoner osv.), men det krever mye av deg som person mtp. klasseledelse, anvendelse av lovverk, samarbeid med foresatte, møter, målinger fra "toppen" og ned.. Jeg synes det er verdens beste jobb og kunne egentlig ikke tenke meg å gjøre noe annet selv om jeg har en master jeg kan få en del andre typer jobber med, men jeg tror at hvis man har fagkompetanse, relasjonskompetanse og en genuin interesse for det å formidle faget sitt; være kreativ og viktigst av alt - å være sammen med elevene, snakke med dem, inkludere dem og virkelig bry seg om dem - da er læreryrket det beste man kan ha..

Jeg har undervist på alle trinn (inkl. VO), og jeg tror at erfaringer er så forskjellige og subjektive at det ikke er sikkert at alt er like hjelpsomt. Ulempen med VGS, slik jeg ser det, er at de typisk har veldig lange undervisningsøkter (du merker stor forskjell på en 45 minutters økt og 80-90 minutters økt, for å si det sånn), og at relasjonen til elevene gjerne blir veldig overfladisk dersom du ikke har samme klassen i flere fag. Underviser du f.eks i norsk på yrkesfag har du VG1-klassen din usle 2-3 timer i uka (dvs. typisk én langøkt på 80-90 min), og da blir du ikke noe særlig kjent med dem før langt ut i skoleåret. Ungdomsskolen er nok mer utfordrende mtp. klasseledelse, psykososiale utfordringer, klassemiljø, hjem-skole-samarbeid, ulike vansker osv., men samtidig blir du bedre kjent med elevene fordi de fleste skoler etterstreber at man skal ha samme klasse i flest mulig fag + at skolene/trinnene ofte er mindre. Da blir du godt kjent med elevene, men dersom den sosiale biten ikke er noe for deg så kan det nok bli litt slitsomt. Fordelen med VGS er sånn sett at fokus ligger mer på fag og mindre på det psykososiale, og elevene på VGS er i større grad overlatt til seg selv og du kan kreve større grad av selvstendighet hos dem enn du kan hos de yngre. Du vil nok høre ulikt fra absolutt alle du spør, siden opplevelser er subjektive og samme opplevelse kan oppleves på vidt forskjellige måter av ulike personer

Hvilke tre fag har du?

Anonymkode: 48a1a...eb3

[Strixvaria]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke tre fag har du?

Anonymkode: 48a1a...eb3

Jeg har norsk og to sånne små fag + spesped og mye forskjellig relevant arbeidserfaring

[AnonymBruker]

Mulighetene for jobb avhenger kanskje av hvor du bor? Jeg vet om et par stykker som jobber ved videregående og som ikke har noe pedagogisk utdanning (de begynte for et par år siden på vgs ute i distriktet). Hvis du bor utenfor de større byene, så er det kanskje håp. 

Anonymkode: 6bf5f...dcc

[AnonymBruker]

Jeg bor i Oslo. Skulle tro det var flere muligheter her, men det er kanskje motsatt.

Anonymkode: af01e...e62

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor i Oslo. Skulle tro det var flere muligheter her, men det er kanskje motsatt.

Anonymkode: af01e...e62

Har hørt at det kan være enklere å få jobb som lærer på østkanten, som Grorud og Søndre Nordstrand, men da blir det vel hovedsaklig grunnskolen. Men dette er bare noe jeg har hørt. Vet ikke om det er sant.

Anonymkode: 6bf5f...dcc

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på. For moro skyld søkte jeg på en grunnskole i utkanten av Oslo nå i vår (ikke østkanten), og de fikk nesten 300 kvalifiserte søkere til 4 lærerstillinger.. Da lurer jeg veldig på hvordan søkertallene ser ut på VGS-nivå Oslo-skolene kan stort sett velge og vrake i folk med høy utdannelse + pedagogikk.

Noen skoler på østkanten sliter med stort gjennomtrekk av ansatte og har stillinger ute hvert år og opptil flere ganger i året, men det er jo fordi elevmassen er.. utfordrende.. og ressursene til f.eks. norsk 2-undervisning, spes.ped og andre viktige funksjoner er ikke-eksisterende. Så det spørs jo litt på om dette er skoler hvor man har lyst til å jobbe. Hvis man er interessert i det psykososiale og ikke er en pushover/konfliktsky person så kan det jo gå an, men det er klart, de skolene med mest vold mot ansatte, truende elever, gjengmiljøer, narkotikasalg på skolen osv. er jo disse skolene. Du skal være ganske tøff og bevisst på hva du går til for å jobbe med så utfordrende elever. Heldigvis er det noen som både vil, har kompetanse og ork til det - men jeg skal ærlig innrømme at det ikke er noe for meg. Fikk tilbud om jobb ved en av "verstingskolene" (grunnskole) for noen år siden (uten intervju eller noe), og tok turen oppom for å se an skolen, men forstod med en gang jeg kom inn i skolegården at det var for mye å ta tak i. Og det er noe med hva man ønsker som lærer; jeg hadde gått med konstant dårlig samvittighet for alle de jeg aldri hadde fått hjulpet på en god måte, og for alle utfordringene jeg så hvor enn jeg snudde meg. Det blir for mye selv for meg som er interessert i og har kompetanse i forskjellige lærevansker.. Og jeg vil ikke grue meg til å gå på jobb, eller måtte bekymre meg for min egen sikkerhet. Det følte jeg umiddelbart at jeg gjorde der, og jeg anser ikke meg selv for å være særlig redd av meg eller en person som er lett å "ta".. Det ble rett og slett for mye på ett sted.

Anonymkode: 836d7...436

[AnonymBruker]

Jeg har ikke peiling på hva som kreves for å undervise i fag, men det er jo mange fag som går under samfunnssfag på VGS?

sosialkunnskap, sosiologi & sosialantropologi, politikk og menneskerettigher, samfunnssøkonomi (?), samfunnsfag (obligatorisk) og fransk må vel mange ha i 1-3 år om de ikke velger tysk eller spansk?

Anonymkode: ef478...2c0

[Strixvaria]

Samfunnsfagene er typisk veldig små i timetall, og siden mange lærere har en eller annen form for samfunnsfag som sitt fag nr. 2 eller 3 bruker skolen naturlig nok heller eksisterende lærerressurser enn å ansette utenfra når det er formålstjenlig. I tillegg vil de fleste lærere gjerne variere litt hva de underviser i, og sånn sett kan skolen legge undervisningskabal på flere måter når de har lærere med flere fagkombinasjoner. På flere skoler er det vanlig at de f.eks. tilbyr politikk og menneskerettigheter på vg2 og sosialkunnskap på vg3 (evt sosiologi; eller at nevnte fag tilbys på motsatte årstrinn), og det er ikke alle skoler som tilbyr samfunnsøkonomi - eller alle de andre samfunnsfagene. Noen steder utgår også ett fag ett år pga. lave søkertall (elevene velger jo disse fagene på årsbasis, ergo kan noe være populært det ene året og få 2 søkere neste år, for eksempel). Faget samfunnsfag, som studiespes.elever (+ idrett og MUA) har på vg1/yrkesfagelever på vg2 har f.eks. 84 årstimer - ikke akkurat et stort fag. Og de andre samfunnsfagene er valgfag, dvs. kanskje du har 1 klasse i politikk og 1 klasse i sosiologi; det er fortsatt et stykke igjen til du har full stilling med bare disse fagene. Norsk har f.eks. 113 årstimer på studiespes. vg1, 112 på vg2 og 168 på vg3. Vel og merke vesentlig færre timer på yrkesfaglige studieprogram.

Antall timer i fremmedspråk (C-språk) er likt for alle (avhengig av om det er nivå 1 eller 2, men timetallene for nivåene som sådan er like uavhengig av hvilket språk det er snakk om). Hvorfor skulle fransk hatt større timetall enn tysk og spansk?

[AnonymBruker]

Sitat

Antall timer i fremmedspråk (C-språk) er likt for alle (avhengig av om det er nivå 1 eller 2, men timetallene for nivåene som sådan er like uavhengig av hvilket språk det er snakk om). Hvorfor skulle fransk hatt større timetall enn tysk og spansk?

Nei så klart ikke, men man kan jo kanskje anta at 1/3 av elevene velger fransk? Jeg er bare elev, men vi har 2 klasser med fransk, 2 tysk og 1 spansk. Alle 5 klassene har også 3 timer obligatorisk samfunnsfag i 1 år og så er det 2 klasser med sosiologi og 2 med sosialkunnskap (min skole har ikke så mange fag og velge i så dette er populært her tror jeg).

Jeg er sikkert ikke til mye hjelp, men om TS er villig til å flytte til en mindre skole som ikke tilbyr så mange fag så er det kanskje ikke helt umulig? Vi har også ofte vikar i noen fag som egentlig ikke underviser i de fagene.

Anonymkode: ef478...2c0

[AnonymBruker]

På 20.6.2017 den 13.31, AnonymBruker skrev:

Jeg bor i Oslo. Skulle tro det var flere muligheter her, men det er kanskje motsatt.

Anonymkode: af01e...e62

Jeg er nettopp ferdig utdannet lektor, og det er mange om beinet når det gjelder jobber på vgs. Selv har jeg norsk og samfunnsfag, fikk ikke et eneste jobbintervju på vgs i Oslo. Fikk jobb på grunnskolen, og det som norsklærer. Det at jeg har samfunnsfag har vært en stor ulempe, det var norsken som ga meg jobb. Hvis du er villig til å flytte på deg er det nok enklere. 

Anonymkode: e2d66...738

[AnonymBruker]

Hvilken undevisningsfag anbefaler dere som kan lettere gi napp på jobb? 

Jeg har norsk og samfunnsfag, men er ikke ferdig utdannet enda. Tenker på å ta flere emner underveis for å få undervisningskompetanse i flere fag. 

Anonymkode: 53c16...0f1

[Strixvaria]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei så klart ikke, men man kan jo kanskje anta at 1/3 av elevene velger fransk? Jeg er bare elev, men vi har 2 klasser med fransk, 2 tysk og 1 spansk. Alle 5 klassene har også 3 timer obligatorisk samfunnsfag i 1 år og så er det 2 klasser med sosiologi og 2 med sosialkunnskap (min skole har ikke så mange fag og velge i så dette er populært her tror jeg).

Jeg er sikkert ikke til mye hjelp, men om TS er villig til å flytte til en mindre skole som ikke tilbyr så mange fag så er det kanskje ikke helt umulig? Vi har også ofte vikar i noen fag som egentlig ikke underviser i de fagene.

Anonymkode: ef478...2c0

Jeg ville ikke nødvendigvis anta det sånn helt ut av det blå. Jeg har f.eks. vært på en skole med over 900 elever hvor de ikke hadde tilbud i fransk etter VG1 fordi ingen av elevene på VG2 eller VG3 hadde interesse/forkunnskaper. Jeg har vært borti andre skoler hvor de har flere klasser i spansk men bare én i tysk og én i fransk (eventuelt ingen i ett av de to sistnevnte).. Dette har med lokale forskjeller, tilbud på ungdomsskolen + elevmassen generelt å gjøre. Det er ikke alle ungdomsskoler som tilbyr alle disse språkene heller, og det igjen påvirker tilbudene (og behovet) på VGS. Det er heller ikke alle skoler som tilbyr fremmedspråk på nivå 3, dvs. siste året studiespes, så mange har kanskje da bare 2 klasser i det aktuelle fremmedspråket; langt ifra full stilling hvis man kun har det som undervisningsfag. Din skole er jo et godt eksempel på at spansk kan komme i "undertall", og dette kan variere fra år til år.

Jeg tror også at franskkunnskaper er noe man kan bruke også i ungdomsskolen, men da må man ha flere undervisningsfag siden fransk typisk tilbys med 1 klasse per trinn, og det alene er ikke nødvendigvis en hel stilling. Dersom det ikke er viktig for TS med full, fast stilling er det jo ikke så farlig, men dersom det er ønsket må TS fylle på med flere fag; og da helst av de store fellesfagene

[AnonymBruker]

Dersom du er villig til å flytte til nord-norge er mulighetene gode på vgs. Det er lærermangel her oppe

 

Anonymkode: fd092...b3e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken undevisningsfag anbefaler dere som kan lettere gi napp på jobb? 

Jeg har norsk og samfunnsfag, men er ikke ferdig utdannet enda. Tenker på å ta flere emner underveis for å få undervisningskompetanse i flere fag. 

Anonymkode: 53c16...0f1

Norsk som andrespråk eventuellt også spesped i kombinasjon. OM du et interessert og eller villig til å jobbe med denne elevgruppen så får du nok jobb så og si over hele landet. 

Anonymkode: af882...e96