Når mannen vil skilles

[AnonymBruker]

Mannen er plutselig fastlåst på at han vil skilles grunnet mye krangling og diskusjoner. Det går som oftest på husarbeid og oppussing.

Vi har tre barn.

Hva gjør vi?

Anonymkode: 458e9...224

[AnonymBruker]

Du går med på skilsmisse? Er han fastlåst og bestemt så er han det. 

Anonymkode: 23709...0a4

[AnonymBruker]

Dere skiller dere, høres det ut som. 

Anonymkode: 874c9...273

[Måbarefåsiat...]

Dere må vel til megling når dere har barn, da kanskje det er noe som løsner.

[AnonymBruker]

Er da bare å skilles. Begge skal trives for at et samliv skal fungere.

Anonymkode: d04cf...2de

[AnonymBruker]

Da er det familiekontor og leting etter et 2. hjem. Advokat om dere trenger. Begge må få kontroll økonomisk hver for dere.

Anonymkode: 9cf54...304

[AnonymBruker]

Skilles pga husarbeid?er vel manglende kommunikasjon som er greia.  Du kan vel ikke gjøre så mye hvis han har bestemt seg.

Anonymkode: 4bb2e...2e4

[Million]

Det er ikke så mye du kan gjøre, annet enn å akseptere fakta og hans avgjørelse. Om han er "fastlåst" som du sier, er det ingenting som kan rikke han eller endre hans følelser. Er følelsene kjølnet for godt, så er de det. Godta det, og begynn å se deg om etter løsninger. Et nytt sted å bo kanskje? Evt at han flytter ut under separasjonsåret, og så får du sitte med boligen og barna i separasjonsperioden. Da får dere ett år å tenke dere om på, hvor og hvordan dere skal bo når separasjonsåret er over, og planlegge salg av fellesboligen. Jeg går her ut fra at du ikke klarer å sitte på boligen dere har nå alene, og betale alt alene? Det er som regel litt vanskelig, men det kan jo hende du tjener veldig bra og klarer det - det vet ikke vi.

Hva har du i måneds- eller årslønn? Klarer du å betale for et sted å bo som kan romme tre barn?

Jeg er selv skilt, det var jeg som ba om skilsmisse. Når jeg først sa at jeg ville skilles, kunne ingenting i verden fått meg til å endre mening. Jeg hadde bestemt meg flere år tidligere, at i 2015 skulle jeg be om separasjon og skilsmisse. Og det gjorde jeg.

Endret 19. juni 2017 av Million

[CamillaCollett]

11 minutter siden, Million skrev:

Det er ikke så mye du kan gjøre, annet enn å akseptere fakta og hans avgjørelse. Om han er "fastlåst" som du sier, er det ingenting som kan rikke han eller endre hans følelser. Er følelsene kjølnet for godt, så er de det. Godta det, og begynn å se deg om etter løsninger. Et nytt sted å bo kanskje? Evt at han flytter ut under separasjonsåret, og så får du sitte med boligen og barna i separasjonsperioden. Da får dere ett år å tenke dere om på, hvor og hvordan dere skal bo når separasjonsåret er over, og planlegge salg av fellesboligen. Jeg går her ut fra at du ikke klarer å sitte på boligen dere har nå alene, og betale alt alene? Det er som regel litt vanskelig, men det kan jo hende du tjener veldig bra og klarer det - det vet ikke vi.

Hva har du i måneds- eller årslønn? Klarer du å betale for et sted å bo som kan romme tre barn?

Jeg er selv skilt, det var jeg som ba om skilsmisse. Når jeg først sa at jeg ville skilles, kunne ingenting i verden fått meg til å endre mening. Jeg hadde bestemt meg flere år tidligere, at i 2015 skulle jeg be om separasjon og skilsmisse. Og det gjorde jeg.

Jeg er nysgjerrig - hva var grunnen til at du valgte deg et tidspunkt fram i tid hvor du skulle gå? Ventet du på at barna skulle bli selvstendige eller noe?

[CamillaCollett]

TS, kom dette som lyn fra klar himmel? Hva har dere gjort for å løse problemene deres før? Jeg er enig med de andre, har han bestemt seg er det ikke så mye du kan gjøre. Men hvis dere ikke egentlig har forsøkt skikkelig, som parterapi e.l, kan du jo selvfølgelig si at du mener dere burde forsøke det før dere bryter opp en familie med barn. Men det er ikke sikkert det fungerer. På den annen side, hva har du å tape. 

[Million]

1 time siden, CamillaCollett skrev:

Jeg er nysgjerrig - hva var grunnen til at du valgte deg et tidspunkt fram i tid hvor du skulle gå? Ventet du på at barna skulle bli selvstendige eller noe?

Ja, det kan man vel si. Jeg visste jeg ville skilles i mange år før jeg endelig ba om skilsmisse, men jeg ville at barnet skulle vokse opp med begge foreldrene under samme tak. Så jeg ventet.... Jeg bestemte jeg for at barnet (vi hadde bare ett) skulle få slippe og bytte klasse unødvendig, og få lov å bli ferdig på ungdomsskolen der vi bodde. Etter ungdomsskolen havner jo alle elevene rundt omkring på forskjellige skoler og klassene brytes opp uansett, så da er det greit.

Nå er det sånn at man har et års separasjon før man kan få skilsmisse her i landet, så da ba jeg om det ett år før barnet var ferdig på skolen. Mannen flyttet ut, til sin mor (han hadde ikke råd til noe annet). Barnet og jeg ble igjen i fellesboligen, og bodde der det året mens vi ventet på at separasjonsåret skulle gå og barnet bli ferdig på ungdomsskolen.

Da barnet fyllte 16, og ble ferdig på skolen litt etterpå, la vi boligen ut for salg og solgte den på sommeren. Så flyttet jeg og barnet til en leilighet i nærheten av min far, et annet sted. Dette var også planlagt, så jeg visste hvor i byen jeg skulle lete etter leilighet til salgs. Vi flyttet inn i god tid før barnet begynte på ny videregående skole samme sommer, i nærheten av der vi nå bor.

Eks-mannen flyttet også til et nytt sted, men han holder fortsatt til i Akershus.

Endret 19. juni 2017 av Million

[CamillaCollett]

8 minutter siden, Million skrev:

Ja, det kan man vel si. Jeg visste jeg ville skilles i mange år før jeg endelig ba om skilsmisse, men jeg ville at barnet skulle vokse opp med begge foreldrene under samme tak. Så jeg ventet.... Jeg bestemte jeg for at barnet (vi hadde bare ett) skulle få slippe og bytte klasse unødvendig, og få lov å bli ferdig på ungdomsskolen der vi bodde. Etter ungdomsskolen havner jo alle elevene rundt omkring på forskjellige skoler og klassene brytes opp uansett, så da er det greit.

Nå er det sånn at man har et års separasjon før man kan få skilsmisse her i landet, så da ba jeg om det ett år før barnet var ferdig på skolen. Mannen flyttet ut, til sin mor (han hadde ikke råd til noe annet). Barnet og jeg ble igjen i fellesboligen, og bodde der det året mens vi ventet på at separasjonsåret skulle gå og barnet bli ferdig på ungdomsskolen.

Da barnet fyllte 16, og ble ferdig på skolen litt etterpå, la vi boligen ut for salg og solgte den på sommeren. Så flyttet jeg og barnet til en leilighet i nærheten av min far, et annet sted. Dette var også planlagt, så jeg visste hvor i byen jeg skulle lete etter leilighet til salgs. Vi flyttet inn i god tid før barnet begynte på ny videregående skole samme sommer, i nærheten av der vi nå bor.

Eks-mannen flyttet også til et nytt sted, men han holder fortsatt til i Akershus.

Ære være deg for å gjøre dette så skånsomt som mulig for barnet! Du virker som en veldig god og omtenksom mor

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Million skrev:

Ja, det kan man vel si. Jeg visste jeg ville skilles i mange år før jeg endelig ba om skilsmisse, men jeg ville at barnet skulle vokse opp med begge foreldrene under samme tak. Så jeg ventet.... Jeg bestemte jeg for at barnet (vi hadde bare ett) skulle få slippe og bytte klasse unødvendig, og få lov å bli ferdig på ungdomsskolen der vi bodde. Etter ungdomsskolen havner jo alle elevene rundt omkring på forskjellige skoler og klassene brytes opp uansett, så da er det greit.

Nå er det sånn at man har et års separasjon før man kan få skilsmisse her i landet, så da ba jeg om det ett år før barnet var ferdig på skolen. Mannen flyttet ut, til sin mor (han hadde ikke råd til noe annet). Barnet og jeg ble igjen i fellesboligen, og bodde der det året mens vi ventet på at separasjonsåret skulle gå og barnet bli ferdig på ungdomsskolen.

Da barnet fyllte 16, og ble ferdig på skolen litt etterpå, la vi boligen ut for salg og solgte den på sommeren. Så flyttet jeg og barnet til en leilighet i nærheten av min far, et annet sted. Dette var også planlagt, så jeg visste hvor i byen jeg skulle lete etter leilighet til salgs. Vi flyttet inn i god tid før barnet begynte på ny videregående skole samme sommer, i nærheten av der vi nå bor.

Eks-mannen flyttet også til et nytt sted, men han holder fortsatt til i Akershus.

 

Var det ikke kynisk å beste seg for ville skilles, men holde det hemlig for mannen i mange år?

Anonymkode: 475e2...c52

[Million]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Var det ikke kynisk å beste seg for ville skilles, men holde det hemlig for mannen i mange år?

Anonymkode: 475e2...c52

Du får synes hva du vil. Men ja, jeg var med fullt overlegg både kald og beregnende, kynisk, i mine bestemmelser. Nå har jeg ikke forklart her hvorfor jeg ville skilles, men jeg kan si såpass at det var ikke synd på fyren, akkurat. Han "had it coming", for å si det sånn.

[AnonymBruker]

10 timer siden, Million skrev:

Du får synes hva du vil. Men ja, jeg var med fullt overlegg både kald og beregnende, kynisk, i mine bestemmelser. Nå har jeg ikke forklart her hvorfor jeg ville skilles, men jeg kan si såpass at det var ikke synd på fyren, akkurat. Han "had it coming", for å si det sånn.

Var det derfor han ble til en tøffelfjott og lot deg bo i huset? Jeg hadde bedt deg om å fikse deg selv, og lagt det ut for salg dagen etter at du sa du ville ut. 

Anonymkode: 3f163...b42

[AnonymBruker]

10 timer siden, Million skrev:

Du får synes hva du vil. Men ja, jeg var med fullt overlegg både kald og beregnende, kynisk, i mine bestemmelser. Nå har jeg ikke forklart her hvorfor jeg ville skilles, men jeg kan si såpass at det var ikke synd på fyren, akkurat. Han "had it coming", for å si det sånn.

Mareritt scenariot for meg. Jeg er en mann og kan ikke være sikker på at kona tenker det samme. Mange små tegn. jeg ville blitt lynforbanna hvis det ble klart at kona  hadde bestemt at vi skulle skilles når yngste barn ble 16 år. Bare latt det skure å gå. 0 sex, ingen initiativ til å finne på ting, kald og fraværende. Alt mens jeg prøvde å få ting til å fungere i 4-5 år.

Jeg hare kompiser som har blitt utsatt for sånne som deg. Utnyttet mannen og blitt forsørget mens de selv holdt på med omskolering og videreutdanning. Flere har opplevd at når kona fikk utdelt vitnemålet i juni og stolt kunne melde at de hadde fått fast jobb innen sitt nye yrke. Neste statusoppdatering er spørsmål om lån av varebil for å flytte til leilighet.

Så kald og kynisk utnytting at jeg nestet har mistet troen på hunkjønnet...

Anonymkode: 34dbf...fc8

[Million]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hare kompiser som har blitt utsatt for sånne som deg. Utnyttet mannen og blitt forsørget mens de selv holdt på med omskolering og videreutdanning.

Anonymkode: 34dbf...fc8

"Sånne som meg"?!? 

Eksmannen min har aldri forsørget noen. Han har hatt et berg av vinduskonvolutter som raste ned i postkassen hver måned, fra diverse kredittforetak der han hadde søkt om det ene forbrukslånet etter det andre, og en haug med maksede kredittkort. Det var JEG som passet på at huset ble betalt, det var JEG som betalte når noe ekstra trengtes i huset (et nytt møbel eller noe) eller noe trengtes til barnet, fordi HAN aldri hadde fem øre til overs. Alt brukte han på sløseri og gudene vet hva. Skuffene hans var proppfulle av uåpnede regninger og inkassokrav, konvolutter han ikke gadd å åpne, men bare stappet nedi der i månedsvis.

Da vi skiltes, hadde han flere hundre tusen i ren forbruksgjeld og kredittkort, samt at han kjørte rundt i en fancy bil som kostet over en årslønn for han. Bil skulle han ha, uansett hvor lite penger han hadde. Kunne ha skuffen full av ubetalte regninger, men kjøpe dekk og felger til 20.000 LÅNTE penger kunne han likevel finne på.

Har DU NOEN SOM HELST PEILING hvordan det er "for sånne som meg" å leve med en sånn økonomisk tikkende bombe!!???

 

 

Endret 20. juni 2017 av Million
stavefeil korrigert

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mareritt scenariot for meg. Jeg er en mann og kan ikke være sikker på at kona tenker det samme. Mange små tegn. jeg ville blitt lynforbanna hvis det ble klart at kona  hadde bestemt at vi skulle skilles når yngste barn ble 16 år. Bare latt det skure å gå. 0 sex, ingen initiativ til å finne på ting, kald og fraværende. Alt mens jeg prøvde å få ting til å fungere i 4-5 år.

Jeg hare kompiser som har blitt utsatt for sånne som deg. Utnyttet mannen og blitt forsørget mens de selv holdt på med omskolering og videreutdanning. Flere har opplevd at når kona fikk utdelt vitnemålet i juni og stolt kunne melde at de hadde fått fast jobb innen sitt nye yrke. Neste statusoppdatering er spørsmål om lån av varebil for å flytte til leilighet.

Så kald og kynisk utnytting at jeg nestet har mistet troen på hunkjønnet...

Anonymkode: 34dbf...fc8

På den annen side er ofte situasjonen slik at mens kona "omskolerer og videreutdanner seg" så er hun også dobbeltarbeidende med 70-80% ansvar for hus, hjem og barn. Å gå slik med skjevfordeling av ansvar for noe så viktig som barna er noe som tærer på mange kvinner. Det burde ikke komme som noen overraskelse på mannen at hun "biter ting i seg" i 4-5 år nettopp av hensyn til barna, hvor han gladelig synes det er greit å utnytte henne som hushjelp og barnepasser mens han prioriterer jobb, seg selv og egne interesser fremfor et likeverdig partnerskap.

Jeg har venninner som har blitt utsatt for sånne menn. Utnyttet kvinnen og blitt forsørget med husarbeid og barnepass mens de selv holdt på med å prioritere eget ego på jobb og gjennom å dyrke egne fritidsinteresser. Ikke innser de hvor respektløst det er å la den ene parten dra det tyngste lasset med hjem, husarbeid og barn, i tillegg til jobb og utdanning, mens far i huset på finuerlig egoistisk vis motsetter seg alle forespørsler om å skape et likeverdig parforhold. Flere av disse venninnene har valgt å prioritere barnas behov for et samlet hjem fremfor sin egen lykke og trivsel, men så snart barna er voksne nok og mor har kommet seg ovenpå økonomisk etter flere år som utnyttet hushjelp så kan hun endelig komme seg vekk og prioritere seg selv, noe mannen typisk har gjort i en årrekke allerede.

Så lite empati, så respektløst og utnyttende at jeg nesten mister troen på hankjønnet!

Anonymkode: 5ef10...a42

[AnonymBruker]

7 timer siden, Million skrev:

"Sånne som meg"?!? 

Eksmannen min har aldri forsørget noen. Han har hatt et berg av vinduskonvolutter som raste ned i postkassen hver måned, fra diverse kredittforetak der han hadde søkt om det ene forbrukslånet etter det andre, og en haug med maksede kredittkort. Det var JEG som passet på at huset ble betalt, det var JEG som betalte når noe ekstra trengtes i huset (et nytt møbel eller noe) eller noe trengtes til barnet, fordi HAN aldri hadde fem øre til overs. Alt brukte han på sløseri og gudene vet hva. Skuffene hans var proppfulle av uåpnede regninger og inkassokrav, konvolutter han ikke gadd å åpne, men bare stappet nedi der i månedsvis.

Da vi skiltes, hadde han flere hundre tusen i ren forbruksgjeld og kredittkort, samt at han kjørte rundt i en fancy bil som kostet over en årslønn for han. Bil skulle han ha, uansett hvor lite penger han hadde. Kunne ha skuffen full av ubetalte regninger, men kjøpe dekk og felger til 20.000 LÅNTE penger kunne han likevel finne på.

Har DU NOEN SOM HELST PEILING hvordan det er "for sånne som meg" å leve med en sånn økonomisk tikkende bombe!!???

 

 

Jeg har forståelse for din situasjon, pluss at jeg regner med at du var rimelig tydelig pa at det ikke funket slik han holdt på.

Men slik du beskrev det først hørtes det ikke bra ut.

Jeg kjenner flere som har brent seg stygt på koner som har vist seg å være pillråtne. En av konene sluttet å jobbe og tok ny utdanning og en del av den i utlandet, mens han jobbet, passet hus og barn og i tillegg forsørget henne. Litt senere skulle hun ha drømme huset sitt, som han betalte mesteparten av. Det medførte at han måtte ukependle. Da hadde han gjort nytten for seg, og hun ville skilles. Noe som var nøye planlagt så hun beholdt huset. Hun var mest sannsynlig  utro men det vet jeg ikke 100% sikkert.

Anonymkode: 475e2...c52

[CamillaCollett]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mareritt scenariot for meg. Jeg er en mann og kan ikke være sikker på at kona tenker det samme. Mange små tegn. jeg ville blitt lynforbanna hvis det ble klart at kona  hadde bestemt at vi skulle skilles når yngste barn ble 16 år. Bare latt det skure å gå. 0 sex, ingen initiativ til å finne på ting, kald og fraværende. Alt mens jeg prøvde å få ting til å fungere i 4-5 år.

Jeg hare kompiser som har blitt utsatt for sånne som deg. Utnyttet mannen og blitt forsørget mens de selv holdt på med omskolering og videreutdanning. Flere har opplevd at når kona fikk utdelt vitnemålet i juni og stolt kunne melde at de hadde fått fast jobb innen sitt nye yrke. Neste statusoppdatering er spørsmål om lån av varebil for å flytte til leilighet.

Så kald og kynisk utnytting at jeg nestet har mistet troen på hunkjønnet...

Anonymkode: 34dbf...fc8

Kall meg naiv, men jeg synes det høres direkte rart ut om disse mennene virkelig har grunn til å stå der som spørsmålstegn når ungene flytter ut og kona vil skilles. Har man en så misfornøyd partner over år uten å se det, da følger man ikke med i timen. Evt ser man det, gjør ingenting og har seg selv å takke.