Jeg trenger råd til hva jeg skal gjøre...

[sola90]

Hei.

Holder på med en fyr. Vi holder oss kun til hverandre, møter hverandres venner, sover og er sammen hele tiden både hjemme og utenfor husets fire vegger. han kjøper gaver til meg og planlegger reise med han om noen måneder. Saken er den at nå har vi holdt på siden Desember og jeg har tatt forholds praten. Han sier han ikke er klar for å hoppe inn i noe forhold akkurat nå, men alikevell oppfører han seg som en kjæreste, og jeg ser at han ikke har noen problemer med å forplikte seg til meg. Det skal sies at han har avsluttet med meg et par ganger pga. jeg ikke har hatt det bra når jeg føler jeg sitter på vent mens han finner ut hva han vil. Han klarte ikke se meg så trist. Men han kom tilbake, igjen..... jeg skulle ønske jeg klarte og leve i nuet, og nyte det vi har og se hva som skjer. Men det er akkurat som at noe stopper meg i dette, og jeg får frustrasjonsbrudd og blir ødelagt og dermed går det utover han og jeg ødelegger alt og sitter i tillegg igjen med kjempe dårlig samvittighet for oppførselen min. jeg kjenner ikke meg selv igjen, og jeg ønsker ikke være sånn:(. Jeg klarer bare ikke å forstå tankegangen hans.... når han omtrent bor hos meg og gjør alt for meg... hva er problemet? og så sier han " er ikke klar". han motsier seg selv . handlingene hans tilsier at han vil, mens orda noe annet.   Mens innimellom har han har til og med sagt han vil. og vil ha meg. men det er noe som hindrer han kanskje?

 

Hva skal jeg gjøre??? Vi blir aldri kvitt hverandre... ingen gir slipp.... men jeg har det ikke bra med meg selv akkurat nå....

Har dere noen råd til hva jeg kan gjøre for og tenke på andre ting eller skal jeg gå fra han?

Jeg ga han et ultimatium for en stund siden fordi han ba meg om det fordi jeg sa at nå må du ta et valg.... (andre rundt maser og) da sa han: Ja, be meg om det da... så sa jeg :"ja, greit du får ta et valg, enten bli sammen eller gå" .. da sa han ok da er vi kjærester da...og at vi kunne ta det på facebook, men det ble bare TEIT.. merket på han at han ikke var glad og trakk seg unna noen minutter etterpå og ble helt rar.... så jeg tok det tilbake og sa heller, du får si fra når du er klar....... Dette gjorde meg ENDA mer usikker...... Vi er jo kjærester, men vi er ikke kjærester................

Og jeg har så mye usikkerhet i meg at jeg blir gæren og ØDELEGGER alt.....:(

Vet ikke hva jeg ønsker med dette... men dette har vært en følelse som en berg og dalbane over lang tid...:(

 

 

[Gjest Overrasket]

Lamegnåseomjegforstårdegrett ... Dere er kjærester men ikke kjærester og dere sa begge at du skulle stille ham et ultimatum, noe som du gjorde men da ble han litt kort/stille og du fikk dårlig samvittighet og ombestemte deg. Du ba ham si i fra når han er klar, noe som er det siste du egentlig vil? Dette hadde jeg aldri giddet å være med på, om jeg var deg. 

Endret 19. juni 2017 av Overrasket

[Mippi]

Jeg skjønner deg veldig godt!

Jeg er i et slikt forhold, men jeg er den som ikke vil definere oss selv om vi praktisk talt er kjærester. Eneste grunn til at jeg ikke vil det er fordi jeg ikke har de rette følelsene.

Jeg har det veldig fint sammen med han jeg holder på med, det er deilig å ha noen å være glad i og vi har det veldig fint. Men, det mangler noe.

Jeg har sagt det til han, at det tar lang tid for meg å få de rette følelsene, at jeg ikke har de enda.

Jeg jobber riktignok hardt for å få de rette følelsene. Men jeg blir nok mer og mer sikker på at det ikke vil fungere. Samtidig blir jeg mer og mer glad i han (bare ikke kjæreste-forelska-glad-i).

Takk for innlegget ditt. Jeg tror jeg må slutte å jobbe så hardt for å få det til å fungere når det som mangler blir mer og mer tydelig jo mer jeg forventer av tilknytningen som egentlig skal bli sterkere over tid, ikke svakere. (beklager dårlig setning)

Jeg tror du må sette foten ned. Hvis han ikke vil binde seg etter så lang tid, så må det være noe i relasjonen som gjør han usikker.

Håper jeg ikke tar fra deg alt håp, din date kan jo ha helt andre grunner enn det jeg har. Men stort sett er det vel slik at to mennesker definerer seg som kjærester dersom begge vil det like mye. Du må finne ut hva det er som holder han tilbake. Be han være ærlig. Vær dessverre klar for å bli såret.

Ønsker deg all mulig lykke til!

[Mippi]

5 minutter siden, Overrasket skrev:

Lamegnåseomjegforstårdegrett ... Dere er kjærester men ikke kjærester og dere sa begge at du skulle stille ham et ultimatum, noe som du gjorde men da ble han litt kort/stille og du fikk dårlig samvittighet og ombestemte deg. Du ba ham si i fra når han er klar, noe som er det siste du egentlig vil? Dette hadde jeg aldri giddet å være med på, om jeg var deg. 

Dette.