AnonymBruker Skrevet 19. juni 2017 #1 Skrevet 19. juni 2017 Jeg begynte i ny jobb i august i fjor. Jeg mistrivdes noe helt enormt i min daværende jobb, og var lettere desperat etter å komme meg vekk, så fort som mulig, før jeg sank enda lenger ned i depresjonsmyren. Jeg var derfor kanskje litt vel hastig i avgjørelsene. Jeg trives ikke kjempegodt i den nye jobben min. Dette er delvis fordi det ble gjort en del omorganiseringer rett etter jeg begynte, noe som gjorde at arbeidsoppgavene mine ikke ble helt som forespeilet. I tillegg trives jeg ikke med hvordan firmaet drives. Det er veldig lite, og ting er veldig jalla... Vi har heller ikke tariffavtale, eller rett på afp, og absolutt ingen frynsegoder (vi må til og med kjøpe vår egen mobil). Så jeg må innrømme at jeg har veldig lyst til å skifte jobb. Nå prøver vi også å få barn, men det ser ikke så veldig lyst ut. Jeg er også blitt såpass gammel at det er usikkert om vi noen sinne vil få det til. Nå er det utlyst en stilling som virker kjempespennende... Ville dere søkt? Jeg tenker det tar seg jo ikke så bra ut å skifte jobb når jeg ikke har jobbet i min nåværende jobb et år engang. Og om jeg skulle bli gravid NUH, så er det også litt sånn småkleint om jeg søker jobb og må si ifra på første arbeidsgdag at jeg blir borte minst et halvår. Det er ikke sånn at jeg vantrives eller har det fælt her jeg har det; det er mer det at det er kjedelig og jeg irriterer meg over mangelen på orden.. Anonymkode: dc24a...682
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2017 #2 Skrevet 19. juni 2017 Her ville jeg søkt fort som fy, det høres ikke ut som din nåværende arbeidsplass er et sted hvor de ivaretar rettigheter for gravide godt, om du opplever en rotete struktur allerede nå Anonymkode: 9c713...805
occultatum Skrevet 19. juni 2017 #3 Skrevet 19. juni 2017 Jeg hadde søkt på stillingen som virker spennende. Motivasjon er avgjørende på jobb for både deg og arbeidsgiver din. Ingen sjef er interessert i å ha arbeidstakere der som egentlig vil bort, da er man lite produktiv. Det er en ærlig sak å prøve seg i en ny stilling, men så finne ut at jobben ikke var helt det man trodde. Om du blir spurt om hvorfor du søker deg til den nye stillingen så er det best å være ærlig. Når det kommer til barn så er det ikke et hinder å bli gravid tidlig i ansettelsesforholdet. Det er ikke oppsigelsegrunn. Hvor gammel er du? (siden du frykter du nå er for gammel til å få barn) 1
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2017 #4 Skrevet 19. juni 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Her ville jeg søkt fort som fy, det høres ikke ut som din nåværende arbeidsplass er et sted hvor de ivaretar rettigheter for gravide godt, om du opplever en rotete struktur allerede nå Anonymkode: 9c713...805 Jeg har faktisk tenkt en del på det med hvordan en graviditet vil bli tatt imot her jeg jobber nå... Om jeg blir gravid snart blir jeg den første i firmaets historie som blir gravid. Det er mildt sagt få kvinner som har vært innom firmaet, og ingen har vært gravide mens de har jobbet her. Sjefen er veldig negativ til hjemmekontor, og jeg tror neppe det blir tilbud om å få mer ammetid enn akkurat hva loven gir meg.. Anonymkode: dc24a...682
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2017 #5 Skrevet 19. juni 2017 1 minutt siden, n0mdeplume skrev: Jeg hadde søkt på stillingen som virker spennende. Motivasjon er avgjørende på jobb for både deg og arbeidsgiver din. Ingen sjef er interessert i å ha arbeidstakere der som egentlig vil bort, da er man lite produktiv. Det er en ærlig sak å prøve seg i en ny stilling, men så finne ut at jobben ikke var helt det man trodde. Om du blir spurt om hvorfor du søker deg til den nye stillingen så er det best å være ærlig. Når det kommer til barn så er det ikke et hinder å bli gravid tidlig i ansettelsesforholdet. Det er ikke oppsigelsegrunn. Hvor gammel er du? (siden du frykter du nå er for gammel til å få barn) Jeg er 35. Så ikke sååå gammel, men jeg får jo litt angst av at nettavisen og vg ukentlig har skremselsoverskrifter om hvor dumme kvinner er som venter til de er over 35 med å få barn (det er tydeligvis en selvfølge at alle som er barnløse ved 35 år har valgt dette helt selv....). Vi har prøvd i et halvt år, så søker hjelp etter sommeren. Anonymkode: dc24a...682
occultatum Skrevet 19. juni 2017 #6 Skrevet 19. juni 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg er 35. Så ikke sååå gammel, men jeg får jo litt angst av at nettavisen og vg ukentlig har skremselsoverskrifter om hvor dumme kvinner er som venter til de er over 35 med å få barn (det er tydeligvis en selvfølge at alle som er barnløse ved 35 år har valgt dette helt selv....). Vi har prøvd i et halvt år, så søker hjelp etter sommeren. Det er ikke gammelt En venninne av meg ble gravid like etter hun begynte i ny stilling i en ny by. Hun grudde seg til å ta det opp med arbeidsgiveren sin, men sjefen hennes tok det fint. Som sagt er det ikke lov å si opp noen pga at de er gravide (men jeg forstår hvorfor det er lett å få dårlig samvittighet og tenke på hva andre må tenke). Det er også umulig å vite hvor lang tid det tar å bli gravid (det gjelder alle), så jeg hadde definitivt søkt på den nye, spennende jobben. Om jeg fikk jobben og ble gravid litt etter så hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet. Slik er det bare, og det er ikke noe min sjef hadde blitt sint for heller. 1
Rødtoppen Skrevet 19. juni 2017 #7 Skrevet 19. juni 2017 Ville ha søkt, som du seier så er ikkje jobben du er i no det du vart forespeilet når du søkte og fekk tilbod om jobben. At du prøver å bli gravid har ingenting å sei i forbindelse med skifte av jobb/ny jobb Lykke til, både med jobb og graviditet!
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2017 #8 Skrevet 19. juni 2017 8 minutter siden, Rødtoppen skrev: Ville ha søkt, som du seier så er ikkje jobben du er i no det du vart forespeilet når du søkte og fekk tilbod om jobben. At du prøver å bli gravid har ingenting å sei i forbindelse med skifte av jobb/ny jobb Lykke til, både med jobb og graviditet! Takk takk Jeg synes det er kjempeskummelt å søke ny jobb. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Og så føler jeg dårlig samvittighet overfor nuværende arbeidsgiver, som garantert ikke blir happy om jeg sier opp allerede før et år har gått.. Anonymkode: dc24a...682
Jumbis Skrevet 19. juni 2017 #9 Skrevet 19. juni 2017 (endret) vi fikk nyansatt ei hvor vi var veldig avhengig å få ny på plass raskt og fort som mulig. Så viste det seg at hun var gravid i 16.uke. Kandidat nr 2 fikk tilbud om å ta 1 års vikariat og vi kollegaer fatter ikke at nr 2 med mest erfaring ikke fikk jobben. Joda, det var fordi kandidat nr 1 kunne begynne på dagen. Så sånn sett er det drit for de kollegaer som må lære opp en ny som likevel skal ut og bli borte i over ett år. Men for all del, det er ingen oppsigelsesgrunn eller ikke bli ansatt. Endret 19. juni 2017 av Jumbis
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2017 #10 Skrevet 19. juni 2017 4 minutter siden, Jumbis skrev: vi fikk nyansatt ei hvor vi var veldig avhengig å få ny på plass raskt og fort som mulig. Så viste det seg at hun var gravid i 16.uke. Kandidat nr 2 fikk tilbud om å ta 1 års vikariat og vi kollegaer fatter ikke at nr 2 med mest erfaring ikke fikk jobben. Joda, det var fordi kandidat nr 1 kunne begynne på dagen. Så sånn sett er det drit for de kollegaer som må lære opp en ny som likevel skal ut og bli borte i over ett år. Men for all del, det er ingen oppsigelsesgrunn eller ikke bli ansatt. Ja, men samtidig: jeg er ikke gravid nå, og vet heller ikke om jeg kommer til å klare å bli det. Så skal man da være stuck i en jobb helt til man har ferdigprodusert de ungene man vil ha? For alt jeg vet kan det gå evigheter før jeg blir gravid. Jeg håper selvsagt det ikke gjør det, og at jeg blir gravid allerede i morgen. Men når man ser man er i en gruppe hvor det er fare for at prøvetiden kan bli lang, så kan man ikke sette hele livet på vent heller, synes jeg. Jeg skjønner utmerket godt det er drit for nye kolleger, og det gir ikke et voldsomt godt førsteinntrykk. Men sånn er nå livet, tenker jeg. Det er noe skit, men så lenge man ikke kan bestemme 100% selv når man blir gravid, blir det jo sånn. Anonymkode: dc24a...682
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2017 #11 Skrevet 19. juni 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er 35. Så ikke sååå gammel, men jeg får jo litt angst av at nettavisen og vg ukentlig har skremselsoverskrifter om hvor dumme kvinner er som venter til de er over 35 med å få barn (det er tydeligvis en selvfølge at alle som er barnløse ved 35 år har valgt dette helt selv....). Vi har prøvd i et halvt år, så søker hjelp etter sommeren. Anonymkode: dc24a...682 Ok. Kjenner to kvinner som har blitt gravide første gang, helt naturlig, i alder 44 og 46 år. Anonymkode: 5bc29...777
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2017 #12 Skrevet 20. juni 2017 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Ok. Kjenner to kvinner som har blitt gravide første gang, helt naturlig, i alder 44 og 46 år. Anonymkode: 5bc29...777 Ja, alle har vel hørt om folk som har blitt gravide så gamle, men de er unntakene, ikke regelen. Det er ofte derfor man hører om dem, for det er så uvanlig. Fakta er at fruktbarheten går lukt nedover etter fylte 35, og det vil være svært få som vil være i stand til å få barn naturlig i så høy alder som 46. Anonymkode: dc24a...682
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå