Mann som endret seg sammen med min familie

[AnonymBruker]

Jeg har en ting som plager meg litt, men dom jeg virkelig ikke aner hva jeg skal gjøre med...eller OM jeg skal gjøre noe med det. Kanskje noen kan si om de kjenner seg igjen og evt hva dere har gjort...

Saken er den at jeg er gift med en flott mann. Han er snill og omgjengelig. Ikke "kuleste gutten i klassen", men trygg og god og verdens beste pappa, og jeg tror de fleste rundt oss oppfatter ham som en behagelig person som er lett å snakke med. Men så er saken den at han sammen med min familie forandrer seg veldig. Han melder seg på en måte ut, og blir sittende litt på siden av alle samtaler og slenger liksom ut kommentarer som er ment å være morsomme, men som bare blir dumme. Det er akkurat som han mister evnen til å føre en fornuftig samtale. Det er ikke sånn med alle personene i familien min, men med enkelte og spesielt en del når vi alle er samlet. Vi andre kan snakke sammen og diskutere noe, og så blir han sittende der og bare egentlig virke litt plagsom. Jeg kan prøve å gi et oppdiktet eksempel som illustrerer litt hvordan det fungerer. Vi kan sitte og snakke, og så kan f.x min søster si "Jeg tror vi skal reise bort neste helg", og da kan min mann -istedenfor å si noe fornuftig relatert til dette- si noe sånt som "hæ? Skal du bort? Da er du en lort". Altså, dette var bare et oppkonstruert eksempel, men poenget er at han forsøker å være morsom, men det blir bare dumt, og det er akkurat som han ikke forstår når det er nok, og jeg merker at de andre blir litt lei og at de stusser litt fordi de ikke alltid forstår at han tuller heller. Det virker egentlig som han er veldig usikker, men han har jo kjent dem lenge og har ingen grunn til å være usikker på dem egentlig, men kjemien er vel ikke helt tilstede, må jeg innrømme. Det er vanskelig å ta det opp med ham, for jeg tror han vil oppfatte det veldig som kritikk, og jeg kan jo ikke diktere atferden hans, men jeg synes det er veldig dumt at er ikke får se hvilken flott mann han egentlig er. Jeg blir stresset av å forsøke å få ting til å gli litt bedre, og merker at jeg nesten ubevisst går inn i en rolle hvor jeg "mekler" mellom dem ved å nesten "dekke over" hans forsøk på vitser, men noen ganger blir jeg bare irritert på ham og viser det vel også...og et gjør vel ham enda mer usikker, kanskje. Egentlig er det kanskje best å bare innse at det er sånn situasjonen er, men er det noen som kjenner igjen problemstillingen? 

Anonymkode: 5a970...b99

[Simbyxor]

Kjenner ikke igjen problemstillingen helt, men det går altså ikke an å ta en prat med ham uten at han oppfatter det som kritikk og går rett i forsvarsmodus og lukker ørene fullstendig for hva du har å si? 

Det er mange måter å tilnærme seg på.

[AnonymBruker]

Du kan jo forsøke snakke med han om at du synes det virker som om han er mer stresset når dere er med familien enn når dere er alene sammen og snakke om det. Du trenger ikke nødvendigvis ta opp kommunikasjonen sånn med en gang, Få ut noen følere og se om du kan finne ut hva som gjør han usikker. 

Anonymkode: c13f1...2a0

[AnonymBruker]

Slik kan jeg også være sammen med enkelte i mannen min sin familie.

Familien er kjempeflott, og jeg liker dem alle sammen, men jeg er usikker på dem, og klarer ikke helt passe inn.

Alle familier har en intern tone seg i mellom, og deres tone er totalt ulik min families, og jeg klarer ikke falle inn i den interne jargongen, det blir bare kunstig.  Da blir det til at jeg blir stille, eller kommer med malplasserte kommentarer.
Er jeg meg selv passer jeg heller ikke inn.

 

Anonymkode: 43cbe...db8

[AnonymBruker]

Er det bare når dere er alle sammen eller også når han er på tomannshånd med noen av dine slektninger?

Hvis det alltid er en "gjeng" rundt bordet er det vel stressende, treffes dere alle sammen hver gang?

Anonymkode: cc9a0...148

[AnonymBruker]

Gjør noe annet sammen enn kun å sitte rundt bordet. Spill brettspill, mal huset, gå en skitur, spill bowling. 

Anonymkode: 03f30...3e1