Oppmerksomhet til barn på sykehus

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har en nær venninne med en fireåring som nå ligger på sykehus, med en langvarig alvorlig diagnose.

Hvordan skal jeg forholde meg? Er det vanlig å sende blomster/gaver? Jeg er redd for å ta kontakt hvis dette er en vanskelig tid for de, men jeg vil jo også vise at jeg bryr meg og stiller opp for de. Jeg vil jo ikke mase eller være til bry, men vil heller ikke at de skal føle seg glemt. 

Så dere som har hatt syke barn, hva gjorde folk rundt dere som dere satte pris på enten på sykehuset eller når dere kom hjem? Hvilken kontakt foretrakk dere med omverdenen i starten? Dette er vanskelig.  

Anonymkode: 17ee1...70f

[Måbarefåsiat...]

Vær der. De sier fra hvis det ikke passer. Det er vanskelig. Har en venninne selv med en dødssyk datter. Vet du ikke hva du skal si, si akkurat det. Vær raus med klemmer og tilbud om barnevakt hvis de har andre barn. 
Gi barnet noe det kan pusle med på sykehuset, tegnesaker, tegneserier, brettspill el. Spør foreldrene hva som kan være aktuelt. Har pasienten søsken, husk en oppmerksomhet til dem også. Det er lett for søsken til syke barn å bli oversett.

[AnonymBruker]

Støtter det som ble nevnt over her; Barnevakt dersom de har flere barn, noe å pusle med på sykehuset samt en oppmerksomhet til eventuelle andre barn også. I tillegg vil jeg foreslå hjemmelaget middag på døra dersom foreldrene er mye på sykehuset (noe jeg antar at de er)

Anonymkode: 979a2...4bf

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg har en nær venninne med en fireåring som nå ligger på sykehus, med en langvarig alvorlig diagnose.

Hvordan skal jeg forholde meg? Er det vanlig å sende blomster/gaver? Jeg er redd for å ta kontakt hvis dette er en vanskelig tid for de, men jeg vil jo også vise at jeg bryr meg og stiller opp for de. Jeg vil jo ikke mase eller være til bry, men vil heller ikke at de skal føle seg glemt. 

Så dere som har hatt syke barn, hva gjorde folk rundt dere som dere satte pris på enten på sykehuset eller når dere kom hjem? Hvilken kontakt foretrakk dere med omverdenen i starten? Dette er vanskelig.  

Anonymkode: 17ee1...70f

Kommer veldig an på diagnose og behandling. Jeg har en gutt med alvorlig cerebral parese, og når han er innlagt på barneavd. får han en behandling som gjør at personalet ikke ønsker andre der enn nærmeste familie. Dette fordi sønnen min blir veldig sliten og det krever mye av han. Har en datter som er to år eldre, og de gangene hvor vi begge foreldre er langtidsinnlagt har jeg vært SÅ takknemlig når mine venninner og familie stiller opp og tar henne med på kafé, leke/badeland eller bare passer henne generelt. Dette betyr myyye mer enn en blomsterbukett eller leke til sønnen min :-) Setter selvfølgelig pris på alt (misforstå meg rett nå!) men at datteren vår også blir sett er veldig viktig for oss, da sønnen vår konstant trenger noen rundt seg. 

 

Hadde jeg der i mot ikke hatt andre barn, da hadde det vært kjempefint med noe å spise som noen her foreslo. Det er hektisk på sykehus og enda mer hektisk første dagen man kommer hjem. For noen uker siden kom bestevenninna mi på døra med lasagne sekundet vi kom hjem fra behandling, tok nesten til tårene. ❤ Men du, en liten leke til barnet hennes er også mer enn nok. Eller bare en melding å si du tenker på dem! Det skal så lite til, å vite at noen bryr seg og bli minnet på hverdagen utenfor sykehusbobla er gullverdt. Kjempefint at du bryr deg så mye, hun er heldig som har deg. ☺️

Anonymkode: 88de0...e52