Vet ikke hvor denne passer. Diskusjon rundt sykdom, og om barnets rett til å vite.

[AnonymBruker]

Jeg vet om en gutt på 12 år, han har en sykdom der han må ha behandling regelmessig for å overleve, og han vil nok bli ganske mye dårligere de neste 5-10 årene. Men foreldrene sier at han ikke kan snakke om det på skolen, og barnet selv vet ikke hvor alvorlig denne sykdommen er. 

Ville ikke du vært åpen om dette med barnet? (Jeg mener som forelder.) 

Anonymkode: d02ce...fa8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet om en gutt på 12 år, han har en sykdom der han må ha behandling regelmessig for å overleve, og han vil nok bli ganske mye dårligere de neste 5-10 årene. Men foreldrene sier at han ikke kan snakke om det på skolen, og barnet selv vet ikke hvor alvorlig denne sykdommen er. 

Ville ikke du vært åpen om dette med barnet? (Jeg mener som forelder.) 

Anonymkode: d02ce...fa8

Og hvordan og hvorfor vet du alt det du her hevder å vite, la oss begynne der.

Anonymkode: f6c4a...7cb

[AnonymBruker]

Hva godt kommer det utav det å vite hvor alvorlig sykdommen er? 

Barnet må leve mens det lever uansett - og stå i det . 

Ved å gjøre det til en hverdagslig ting - der barnet lever så normalt som mulig får barnet være barn i barndommen, i stede for å leve i frykt og ødelegge de siste barneåra.. støtter foreldrene..

Anonymkode: c3bdf...80a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvordan og hvorfor vet du alt det du her hevder å vite, la oss begynne der.

Anonymkode: f6c4a...7cb

Jeg vil ikke gå i mer detaljer enn det jeg har skrevet nå.

Anonymkode: d02ce...fa8

[Biloba]

Foreldrene kjenner barnet sitt godt, og de har kontinuerlig kontakt med barnelege og barnesykepleiere som kan gi dem råd og hjelpe når evt informasjon skal gis.

Vær glad du ikke sitter med den ansvaret og den sorgen som denne familien har.

[Ulrikke]

I og med at han får jevnlig behandling for å overleve, må han jo vite at han er syk. Hvis jeg forstår deg riktig, sier foreldrene at han ikke skal snakke om sykdommen sin på skolen (som i at den skal være hemmelig?), og DET sliter jeg litt med å forstå....

At de ikke forteller ham at han skal bli betydelig dårligere om noen år derimot, skjønner jeg. Han er for ung til å ta innover seg dette, til å forstå rekkevidden av det osv. Den samtalen ville jeg heller tatt når det begynner å inntreffe....

Jeg vil jo tro (og ikke minst håpe) at foreldrene har en god dialog med sønnen om hans sykdom, sånn at han har et sted å åpne seg om det og lufte eventuelle frustrasjoner. 

[Biloba]

12 minutter siden, Ulrikke skrev:

I og med at han får jevnlig behandling for å overleve, må han jo vite at han er syk. Hvis jeg forstår deg riktig, sier foreldrene at han ikke skal snakke om sykdommen sin på skolen (som i at den skal være hemmelig?), og DET sliter jeg litt med å forstå....

At de ikke forteller ham at han skal bli betydelig dårligere om noen år derimot, skjønner jeg. Han er for ung til å ta innover seg dette, til å forstå rekkevidden av det osv. Den samtalen ville jeg heller tatt når det begynner å inntreffe....

Jeg vil jo tro (og ikke minst håpe) at foreldrene har en god dialog med sønnen om hans sykdom, sånn at han har et sted å åpne seg om det og lufte eventuelle frustrasjoner. 

Hvis han forteller diagnosen sin på skolen, kommer jo elever til å google den og fortelle ham hvilke framtidsutsikter han har...

[Ulrikke]

Men hvis han vet hva som feiler ham selv, så kan han jo gjøre det selv også?

[AnonymBruker]

Kan kanskje være fordi de uke ønsker at folk skal bli redde for å ta kontakt m barnet.. i frykt for å bli smittet eller i frykt for å si de feil tingene?

Anonymkode: c3bdf...80a

[AnonymBruker]

Barnet tror vel at han er døende, siden foreldrene ikke tørr snakke om det. I de aller fleste tilfeller er åpenhet det beste. Løgn over flere år gir svekket tillit til foreldrene, gjerne etterfulgt av bitterhet. Personlig hadde jeg aldri tilgitt mine foreldre om de hadde løyet om min fremtid. Bedre å være ærlig og hjelpe barnet bearbeide følelsene og fremtiden slik at den tåler det bedre. Kanskje snakke med en profesjonell om nødvendig

Skal sies at jeg selv har minimal kontakt med en av mine foreldre fordi den løy til meg da jeg var barn. (Ikke om sykdom, men et annet tema). Jeg har stor forakt for den, og misliker mennesker som er uærlige generelt

Jeg tipper mange av de som sier at de ikke ville visst om de var barnet det gjaldt, aldri har vært i en slik situasjon og derfor ikke kan sette seg inn i hvordan det er å bli løyet til av sine nærmeste på den måten

Anonymkode: 4aaa7...191

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Barnet tror vel at han er døende, siden foreldrene ikke tørr snakke om det. I de aller fleste tilfeller er åpenhet det beste. Løgn over flere år gir svekket tillit til foreldrene, gjerne etterfulgt av bitterhet. Personlig hadde jeg aldri tilgitt mine foreldre om de hadde løyet om min fremtid. Bedre å være ærlig og hjelpe barnet bearbeide følelsene og fremtiden slik at den tåler det bedre. Kanskje snakke med en profesjonell om nødvendig

Skal sies at jeg selv har minimal kontakt med en av mine foreldre fordi den løy til meg da jeg var barn. (Ikke om sykdom, men et annet tema). Jeg har stor forakt for den, og misliker mennesker som er uærlige generelt

Jeg tipper mange av de som sier at de ikke ville visst om det om de var barnet det gjaldt, aldri har vært i en slik situasjon og derfor ikke kan sette seg inn i hvordan det er å bli løyet til av sine nærmeste på den måten

Anonymkode: 4aaa7...191

Skrivefeil i siste setning der

Anonymkode: 4aaa7...191