NULL romantikk..

[Gjest Anonymous]

Litt kjappe fakta : Han er 21, jeg er 19. Vi har vært sammen i snart 2år, de 8 første mnd var han i militæret og vi så hverandre bare et par dager hver måned. Etter at han kom hjem har vi sett hverandre hver dag nesten. Ingen av oss har vært i no forhold før.

Jeg har slitt litt med intimitet osv, har blitt mobba av både foreldre og andre og har vanskelig for å knytte meg til noen. Men det har altså skjedd.

Verken han eller jeg er spesielt romantisk anlagt... jeg har aldri kjøpt blomster til han f.eks (mest fordi jeg ikke kan inbille meg at en som han kan ha noen glede av blomster) har kjøpt EN bamse til han, den fant han her om dagen, når vi rydda.... innerst i en skoff...

Jeg har fått blomster av han TRE ganger, er snart et år siden jeg fikk det sist. Han vil aldri planlegge ting og snakke om fremtiden.

Han har betalt silikonpupper for meg (sukk, nå høres vi vel MAKS overfladiske ut her :-? Må vel legge til at han absolutt ikke ville at jeg skulle gjøre det, men jeg klarte å få han til å forstå hvor forjævli jeg følte meg, og tilslutt hjalp han meg. Dette er penger han skal få tilbake) til 20 000, og hjelper meg å betale lappen. Han sier at han heller vil kjøpe PRAKTISKE ting, som han kaller det, enn sånne unødvendige greier som blomster og sånn...

Problemet mitt er vel det at jeg føler at det ikke er så mye romantikk tilstede... på nyttårsaften tente han faktisk et stearinlys og lagde pizza til meg...men tv'n sto på og det var ikkeno koseprat eller noe... det er det aldri...

Jeg sier litt imot meg selv her nå...for på den ene siden sliter jeg utrolig med slike intime øyeblikk, får HELT hjerneteppe og aner ikke hva jeg skal si eller gjøre... men på den andre siden SAVNER jeg litt mere koseprat, en blomst i ny og ne osv... jeg har sagt ifra til han at jeg savner sånt. Og han lovte å skjerpe seg, men det har ikke skjedd noe.

Jeg gjør jo ikkeno sånt selv...for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre !! Hvordan er man romantisk ????

Egentlgi burde jeg gått til psykolog, og ikke hit ti et forum...men å tømme ut hele livet mitt for et ukjent menneske som sitter ANSIKT TIL ANSTIKT med meg klarer jeg ikke. Sliter med å snakke med alt med typen min tilogmed... og foreldra mine klarer jeg overhode ikke å snakke med...

Hm... bare surrer her jeg nå.

Uansett, setter utrolig stor pris på å IKKE få spydige og sarkastiske komentarer. For meg er dette faktisk et stort problem... og jeg setter pris på de som tar meg seriøst.

(må vel føye til at han har sagt at han vil være sammen med meg resten av livet..og at han elsker meg mer enn alt...men det er det at han aldri VISER det på noen måte som gjør meg trist... )

[Gjest Melk]

Hm...

Høres ut som at du ikke har det så greit.

Har dere noe dere liker å drive med begge to dere kan gjøre? Reise vekk et sted? Da skaper man felles opplevelser man kan prate og mimre om senere.

Finnes det andre ting han gjør for deg, selv om det ikke er like romantisk som blomster? Mye kan være gjort av kjærlighet selv om det er dagligdagse ting. Selv lever jeg i et forhold der hverdagsromantikken er det vikitge, ikke blomster og annen staffasje. En klem mens man tar oppvasken, skryt for middagen osv.

Dere kan spille spill istedenfor å ha på tv (som du også kan slå av).

For meg høres det ut som om du har dårlig selvtillit, denne bør du prøve å bygge opp.

Lykke til!

[Arkana]

Hva som er romantisk er forskjellig fra person til person. Jeg er ikke spesielt interessert i blomster og slikt (selv om det er fint det også), da synes jeg det er mer romantisk av min samboer å bruke penger på noe han vet jeg trenger og har lyst på, enten det er penger til lappen, silikonbryster, en kjøkkenmaskin eller hva det måtte være. Romantikk for meg er også komplimenter og søte ord, at han kjøper noe godt til meg når jeg er syk og ringer hjem fra jobb og hører hvordan jeg har det, at han skryter av maten min, at han masserer føttene mine om kvelden o.l.

Jeg er sikker på at kjæresten din er romantisk på sin måte, og når han sier til deg at han vil dele resten av livet med deg, ja hva er vel mer romantisk enn det? Jeg tror du bare sliter deg selv ut ved å måle hans kjærlighet etter dine egne kriterier, vi er forskjellige. Nyt det han gjør for deg, sett pris på det, ikke ødelegg et godt forhold med vonde tanker om mangel på romantikk.

[Gjest Anonymous]

Takk for tilbakemeldinger

Selvtilliten min er på godt under null punktet ja. Har slitt med dette i mange år.... og jeg tror nok foreldra mine har vært med på å ødelegge mye av mine sosiale antenner...trist å si det men...

Han lager mat oftere enn jeg... og han er aldri redd for å hjelpe til med vasking, rydding og andre "huslige" ting... det setter jeg stor pris på. Setter selvsagt enormt pris på at han hjelper meg meg med lappen og betalte silikon...selv om dette er penger han vil ha tilbake...

Men jeg savner å få en blomst innimellom.... eller en bamse (det har han aldri gitt meg) Og sånne søte meldige rpå mobilen/søte ord.... det eneste er et "elsker deg" om morgenen når han drar på jobb liksom..og jeg vet ikke om det kommer automatisk eller om han tenker over det.... Men det er altså alt han sier.... Han er ikke flink med ord som sagt (noe jeg heller ikke er... :-? )

Og jeg måtte spørre han før han sa at han ville være sammen med meg resten av livet. Han sier aldri sånt på eget initiativ..

Det kan godt være at han er usikker... håper ihvertfall at det ikke er noe mer alvorlig enn det.

Problemet mitt er vel kanskje at jeg stadig trenger å få bekrefta at jeg betyr noe :oops: Og dette, kombinert med at han ikke er av den romantiskeflørtepustypen gjør meg temmelig desperat, lei og trist... ganske ofte....

[Gjest Melk]

Høres ut som om du trenger stadig tilbakemeldinger ja, pga din lave selvtillit og tidligere opplevelser.

[Gjest Anonymous]

Men det er vel "vanlig" å få en blomst i ny og ne? Og noen søte ord? Og ettersom vi bare har vært sammen i underkant av 2år burde det vel fremdeles vært igjen en gnist av forelskelse? (de eneste gangene han får hjertet mitt til å slå fortere er nå temaet forlovese blir brakt på bane, noe som er veldig veldig sjeldent).

Dog, jeg vet jo egentlgi ikke hva som er normalt eller ikke.... vet bare at jeg savner "noe"...

[Gjest Anonymous]

Men det er vel "vanlig" å få en blomst i ny og ne? Og noen søte ord? Og ettersom vi bare har vært sammen i underkant av 2år burde det vel fremdeles vært igjen en gnist av forelskelse? (de eneste gangene han får hjertet mitt til å slå fortere er nå temaet forlovese blir brakt på bane, noe som er veldig veldig sjeldent).

Dog, jeg vet jo egentlgi ikke hva som er normalt eller ikke.... vet bare at jeg savner "noe"...

Hei!

Jeg og min kjære har vært sammen i 3 år, begynner på vårt fjerde nå. I løpet av de årene har jeg fått blomster 1 gang. Forelskelse er vel litt vanskeligere å svare på... Jeg er vel ikke forelska på samme måte som jeg var da vi først traff hverandre, det har gått mer over til kjærlighet som det heter.. Men det kommer stunder hvor jeg virkelig kjenner på kroppen at jeg får forelskelsen på "nært hold". Den varme følelsen i kroppen....... Men er veeldig vanskelig og si noe om hvordan det er for andre, tror det er veeeldig forskjellig fra forhold til forhold...

Tror det er viktig og gi tilbake.. Å ikke bare motta.. Gjøre ting sammen osv...

I noen forhold er det blomster støtt og stadig.. i andre kan det være sjeeeldent... ikke lett å si.....

Håper ting ordner seg for deg!

[Gjest Kaffegjesten]

Skjønner ikke dette helt. Kikket på siden til Månedanseren - og er det deg skjønner jeg nesten enda mindre. Der skriver du mye om deg selv og livet ditt, interesser osv. HER på Kvinneguiden opptrer du anonymt og forteller oss mye som antagelig er vanskelig for deg. Det er sånn jeg umiddelbart ser det.

Slik jeg ser kjærsten din høres han grei ut, men må jo innrømme at særlig romantisk virker han ikke. han er nesten som kona - hun er et av de minst romatiske mennesker jeg kjenner. Av henne kan du bli slått til jorden av parktiske greier. Sitter og titter ut over havet, lite bål og en flaske rødvin...........huff, her er det kjølig. Så legger jeg armen rundt henne. Åh, det blir så trangt!?!? Sitte å holde i hånden/rundt henne når vi ser en film - aldri! Slik er hun - og har vært slik hele vårt samliv - på langt over 20 år. Vet du, hun beskylder meg for å ikke være romantisk! Jeg som kan binde en rød snor i inngangsdøra om sommeren, gjennom hele huset og til slutt ned i frysern - hvor yndeligs-isen hennes ligger med "elsker deg"-lapp på, bare fordi jeg føler godt for henne og jeg kommer seint hjem.Kanskje en hvitvin - eller ett eller annet. Blomster får hun - og endel annet, men ikke nødvendigvis til spesielle dager. Koseligere med litt utenom disse dagen synes jeg. Hun er flink slik overfor meg også, men tror neppe det kan kalles romantikk det hun driver med, snarer omsorg.

Likevel har hun så mange andre fortrinn som jeg er så glad i og som betyr mye mer enn romantikk på en måte. Dessuten har jeg aldri tvilt på hva hun vil med meg og vårt forhold. Det virker ikke som du gjør det heller - bortsett fra at du savner romantikken da. Jeg jo selvfølgelig enig i at det hadde vært koselig, men slik er det ikke hos oss. Dette er jo noe du må tenke gjennom også - kanskje du kommer til at du ikke kan leve uten litt romatikk. Da kan du kanskje ikke leve i dette forholdet lenger heller og må ta konsekvensen av det. Likevel høres det ut som om det er et stykke dit - og er han KJÆRESTEN FOR DEG da fikser han noen dugelige samtaler med deg om samlivet deres og hva det skal inneholde. Det kan jo hende at kjæresten din kan lage litt romantikk for deg hvis du forteller han det og samtidig gjør det klart hva slikt betyr for deg. Kona kan strekke seg ganske langt for meg - og jeg forsøker å gjøre det for henne. Det kan gå skal du se bare du er litt tålmodig og gjør ditt beste.

[Gjest Anonymous]

Kjip type du beskriver.....han høres jo rett og slett moden ut for Disiplin-skolen.

For et duste-hode, at du giodder å være sammen med en sånn sløving?

Jeg hadde dumpet ham når han så tydelig ikke kan behandle jenter riktig.

[Gjest Anonymous]

Gjest, (hvorfor har det seg slik at det som regel er anonyme folk som kommer med slike krasse utsang?) han elsker meg faktisk. Og jeg elsker han. Ja, jeg har tenkt på å dumpe han ,men når man elsker noen så er det ikke bare "noe man gjør" før man har tenkt seg nøye om.... Det er ikke noe spill vi driver med, ei heller noen lek.... vi har det faktisk ganske bra sammen, SELV OM det er ting jeg savner.

Hva mener du med Disiplin-skolen ?

Og skal JEG sitte og vente på at han skal varte opp meg ?

Jeg prøver faktisk å gjøre det bedre selv...men det er ikke så lett alltid... forventer ikke at han skal være noen gentleman dog...

Han er ikke perfekt, men det er så vidt jeg har forstått ingen.

Kaffegjest, hva er det du ikke forstår? Fremstår jeg annerledes her enn på hjemmesiden min ?

Kanskje det... Har ikke tenkt så mye over det...

Men jeg håper du forstår at jeg ikke har lyst til å legge ut om problemene mine på hjemmesiden min... prøver å holde en positiv tone der....

Jeg vet liksom ikke hva jeg kan gjøre for han. Han setter ikke pris på bamser og blomster og sånt...

[Samantha]

Vanskelig sak...

Det første du må gjere er nok å løyse kommunikasjonsproblema dokka. Trur alt blir så mykje bedre om dokke berre pratar ut om alt og ingenting.

Så kan du jo prøve å tenke på kva han likar og ville satt pris på. Det er du som kjenner han, så det er vanskelig for meg å seie... Men sjølv om han ikkje ville blitt glad for bamsar og blomster (som mange andre menn), så fins det sikkert tusen romantiske ting du kan gjere for han...

-Finn et fint bilde av dokke/deg og ram det inn og gi det til han

-Skriv et laaangt og superromantisk brev, som han kan spare på og ta fram

-Lag yndlingsretten hans, slå av TV og tenn stearinlys

-Kjøp kinobillettar til en film du trur han ville like, men som ikkje du nødvendigvis er like begeistra for

-Inviter han på en weekend for to på et hotell, viss du har råd. Viss ikkje: spar!

-Masser han når han er trøtt, skrubb ryggen hans i dusjen, fotmassasje++

Det fins sikkert mange ting du kan gjere, som han ville satt pris på. Eg trur fantasien sette begrensingane :-)

Og om du begynner, så følger kanskje han opp?

Eg har forresten vore ilag med kjæresten min i 1år og 4 mnd, og kun fått roser/blomster EN gang. Så du ledar!

[Sheba]

Men det er vel "vanlig" å få en blomst i ny og ne? Og noen søte ord? Og ettersom vi bare har vært sammen i underkant av 2år burde det vel fremdeles vært igjen en gnist av forelskelse? (de eneste gangene han får hjertet mitt til å slå fortere er nå temaet forlovese blir brakt på bane, noe som er veldig veldig sjeldent).

Dog, jeg vet jo egentlgi ikke hva som er normalt eller ikke.... vet bare at jeg savner "noe"...

Oj - da er vi uvanlige! Vi har vært sammen i snart 10 år - vareopptellingen er en blomsterbukett på de årene...Men som flere andre har sagt, folk er forskjellige, og det plager meg ikke det aller minste. Har jeg lyst på blomster, så kjøper jeg blomster selv, ferdig med det. Tviler ikke et sekund på at samboeren min elsker meg selv om han ikke er "blomstermannen" personlig akkurat. Det er ikke noe han tenker på, og sånn er det mange som er. Du må prøve å tenke på at det har 0 betydning for følelsene han har for deg!

[Gjest Melk]

Jeg har aldri fått blomster, etter nesten 10 år sammen. Men han gjør mye annet fint i hverdagen for meg.

[Gjest Anonymous]

Det var godt å høre...

Men jeg formulerte meg nok en smule dårlig.... det er ikke blomstene i seg selv jeg savner, men...tja...."noe".... det er et eller annet som mangler..(selv om jeg elsker han)

Men jeg får vel bare innfinne meg med at alle mannfolk ikke er "blomstermenn"

[Gjest Kaffegjesten]

Hei Rimfrost. Du skrev:

Kaffegjest, hva er det du ikke forstår? Fremstår jeg annerledes her enn på hjemmesiden min ?  

Kanskje det... Har ikke tenkt så mye over det...  

Men jeg håper du forstår at jeg ikke har lyst til å legge ut om problemene mine på hjemmesiden min... prøver å holde en positiv tone der....

Det jeg ikke riktig forsto var du synes nesten som du forskjellige personer - og når du i tillegg fremstår nokså åpnet overfor oss her på Kvinneguiden, riktignok anonymt, men du linker til din hjemmeside. Da er det jo lett å skjønne/se hvem du er. Det er ikke noe galt i det, men det virker litt på meg som om du ikke tør å stå frem som den du er - men likevel gjør du det på en måte. Dessuten skjønner jeg godt at du ikke bruker hjemmesiden din som klagemur - det virker neppe positivt.

Mange tør ikke stå frem "for alle" og vise frem hvem de virkelig er. Jeg var typen som ikke turde å stå på en scene da jeg var på alder, nå er jeg så gammel at jeg gir blaffen - folk får tro hva de vil. (ikke det at jeg er så ofte på scener) Vi har vel alle noen rom også som det er viktig å holde for seg selv, selv etter et lang ekteskap/forhold. Etterhvert vi du finne ut (hvis du ikke har gjort det allerede) at vi er alle forskjellige - noen liker blomster, andre bamser - og dessuten endrer det du liker seg kanskje gjennom livet. Derfor skal du ikke ta på vei for om kjæresten din ikke er så glad i blomster og bamser. Dere må finne ut SAMMEN hva du liker og han liker - og ta det derfra. Det betyr vel at du bør forvente at kjæresten din skal gjøre ting han vet DU setter pris på og du må gjøre ting for han som han setter pris på. Slik får dere et godt forhold. Et annet viktig moment som jeg synes å ane konturene av og det er TV'ns forbannelse. Slå av den dere og kos dere med hverandre. Da lærer dere mer om hverandre behov og ønsker - og forhåpnetligvis går de i samme retning.

[Superlammet]

Har jeg rett hvis jeg sier at du savner en som kan vise sin kjærlighet i form av saker og ting som er unyttige, men søte og romlemantiske? :-? *gruble litt*

[Gjest Anonymous]

Jeg savner en som viser at han elsker meg litt oftere. Måten det gjøres på er ikke så nøye.

TING har aldri vært noe nøkkelord liksom.... det er jo ikke derfor jeg er sammen med han.

[Superlammet]

Jeg savner en som viser at han elsker meg litt oftere. Måten det gjøres på er ikke så nøye.

TING har aldri vært noe nøkkelord liksom.... det er jo ikke derfor jeg er sammen med han.

Så han viser det ikke i det hele tatt? da kan jeg forstå at du er litt bekymret/frustrert/lei deg.. :-(

[Gjest gjest 0]

Dette kjenner jeg meg igjen i!

Min første kjæreste som jeg var sammen med i 3 år fikk jeg blomster av 2 eller 3 ganger. :o Romantikk var også svært sjeldent. De mest romantiske stundene vi hadde var da vi dro på ferie alene sammen. Enten på en hytte langt på landet eller til utlandet der han ikke kunne kontakte vennene sine. :-?

Jeg gav han kort og gaver oftere. Jeg maste om at han måtte bli flinkere men det hjalp ikke.

Han jeg er sammen med nå er ikke SÅ håpløs, men likevel ikke flink nok i mine øyne, men jeg har lært meg å godta det. :-?

Jeg er redd du bare må innse at du ikke kan forandre kjærsten din... Du kan jo prøve å bli flinkere til å gjøre slike ting for han først, og da kan det jo hende at han vil gjøre slike ting for deg etterhvert.

Lykke til! :-)

Pam

[Gjest Anonymous]

Takk Ja,... jeg får ta meg selv i nakkeskinnet og begynne å gjøre litt søte ting for han... istedenfor å sitte og vente på at han skal gjøre det for meg. Jeg pleier å være litt redd for å bli såra, spesielt når jeg anstrenger meg for noen...