Foreldre som drikker - og sårer...

[Gjest Såret]

Både moren og faren min er alkoholikere. De har vært ut og inn på flere avrusninger, men nekter å innse at de har et alkoholproblem. De har nemlig god økonomi, og for dem er alkoholikere slike som ligger i parken og drikker rødsprit.

Ikke spør hvor mange ganger min søster og jeg har prøvd å få dem på beina igjen, for jeg har mistet tellingen. Og hva er takken? Jo, utsagn som:

- Vi er bare ute etter pengene deres (javel, det er derfor vi har bedt dem bruke flere hundre tusen på avrusning)

- Vi forsøker å ta livet av dem (dette ble sagt fordi vi nektet å dra på polet for dem)

- De har ikke noe annet å glede seg over i livet enn å få ta seg en drink (neivel! Bare to døtre og tre barnebarn)

Alt dette blir sagt når de ligger og drikker. Når de blir edru igjen, skal liksom alt være glemt, og vi har IKKE lov å være tilbakeholdne, mistenksomme, såret. Kjære, de drikker jo ikke NÅ! Og de er jo så glade i oss... :o Hvordan kan man være glad i barna sine når man sier slike ting til dem?

At det går an å være så arrogante! Men nå er det nok. Nå skal jeg bli slem og kynisk jeg også. Vi har gjort det vi kan for dem, og mer til, men det er tydelig at de ikke vil ha hjelp. Så nå kan de ligge der og drikke seg i hjel. Fint det, så får jeg arven min før...

[Fakse]

Desverre er det lite man kan gjøre med sine voksne foreldre som drikker, dersom de ikke selv innser at det er et problem. Synes dere har gjort mye, og på et tidspunkt må dere bare gi slipp og leve deres eget liv i stede. Man kan ikke bruke hele livet på å hjelpe andre, selv om det er ens egne foreldre.

En veninne har foreldre som drikker for mye. Hun har negative opplevelser fra barndomen, og nekter derfor sine foreldre å drikke overhode så lenge hun selv og/eller barnet er til stede. De får ikke engang møte sitt barnebarn dersom de ikke kan la være å drikke. Det fungerer greit på et vis, de prioriterer barnebarnet forran alkoholen. Når veninnen min ikke er der drikker foreldrene som før, men hun har valgt å ikke la det være sitt problem. De er voksne og må ta ansvar for seg selv. Jeg tror det er den beste løsningen, selv om den både er vanskelig og vond. Om de velger alkoholen er det lite man kan gjøre.

Vil bare ønske deg all verdens lykke til, dere er i alle fall to søstre, hold sammen og støtt hverandre.

[Gjest Såret]

Takk, Fakse.

Ja, jeg vet vi må leve våre liv uavhengig av hva de gjør. Men det er så vondt å se at de faktisk velger bort barn og barnebarn til fordel for flaska! Og det som gjør MEST vondt, er at de er så stygge mot oss. Kaller oss stygge ting, ber oss dra til helvete, er frekke og fornærmende. De beskylder oss fra alt til å være grunnen til at de drikker, til at vi mangler empati (!), til at de nå er uføretrygdet. Min søster kontaktet AKAN da min far jobbet, for å få hjelp der. Da han ikke lenge etter ble uføretrygdet, fikk hun beskjed om at hun hadde ødelagt karrieren hans!

Vi forstår dem ikke, sier de. Hvor FÆLT det er å være dem. Hvor mange sorger VI har påført dem - de legger all skyld for sine problemer over på oss. Unnskyld da, at vi forsøkte å hjelpe. Hadde de da enda vært ydmyke og angrende når de var edru, men nei, da er de like fisefine og ovenpå som om min far fremdeles hadde en høy stilling og var en respektert samfunnsborger.

Hvordan klarer de å beholde denne arrogante holdningen når de gang på gang har blitt hentet av ambulanse og blitt kjørt til akuttmottak for avrusning? Når de har vært så langt nede at de ikke har klart å komme seg ut av sengen for å gå på do, men har ligget i sin egen avføring?

Men jeg tror jeg har kommet over en terskel nå. Ja, jeg er såret. Men nå begynner jeg å bli sint i tillegg. Og det tror jeg hjelper.

[Fakse]

Men beskyldningene kommer når de er beruset? Det er derfor dere må kutte kontakten med dem når de er beruset, for å unngå å bli såret på denne måten. Forklar det for dem når de er ædru og vær deretter konsekvent. Legg også på telefonen dersom de ringer når de er beruset. At du er sint tror jeg også hjelper. Snakk med din søster og bli enige om en strategi slik at dere unngår situasjoner der dere blir såret.

[Bettie]

For en alkoholiker er det en ting som gjelder - og det er alkohol. Det er ingenting dere kan gjøre for å få dem til å slutte å drikke. De slutter ikke før de selv innser at de har et problem, og selv da er det vanskelig.

Dere må beskytte dere selv og ungene mot virkningene av alkoholen, for ellers vil dere bli såret gang på gang. Det kan godt hende at foreldrene dine er glade i dere, men trangen til alkohol er råsterk, og de klarer vel ikke å prioritere dere foran den.

Rådet om å holde seg unna når de ikke er edru er et godt råd. Men jeg forstår at det er vanskelig og vondt.

[Gjest Tro, håp og kjærlighet]

Det er vondt å måtte ta den avgjørelsen at det er best for en selv å holde seg vekk fra familien. For uansett så har vi sterke bånd til foreldrene våre enten vi liker det eller ikke, men noen ganger må vi bare skygge banen for å kunne ha det bra selv.

Trangen til alkohol overgår alt og det er kun alkoholikerne selv som kan gjøre noe for å få en slutt på dette.

Du må gjøre det som føles best for deg og barna dine. Men foreldrene dine må være edru når du gir dem beskjed om din avgjørelse, og så må du holde fast ved den så de tar deg på alvor.

Du skal ikke være nødt til å bevise at du er verdt deres kjærlighet, nå er det opp til dem å vise at de er verdt din respekt og kjærlighet.

Lykke til.