Vil du helst ha en sosial ellee hjemmekjær kjæreste?

[AnonymBruker]

I forhold til andres interesser er jeg nok kjempe kjedelig. Ikke som person,  men i livsstil. Jeg er ferdig med å feste og dra på byen, og har gått lei av sladring med venner og dårlige venner så jeg holder mye mest alene. Hobbyene mine kan jeg gjøre hjemme og jeg trives best hjemme. Gjør jeg noe jeg syntes er givende utendørs er det spasertur, eller utflukter i skogen med tursekk og telt. I byen sitter jeg heller på en benk i stillhet enn på en popluær cafe å prater intenst. Jeg er ikke den som skal dele alt jeg har gjort eller tenker på, men er flink til å spørre om andre vil dele. Er med andre ord ikke den som kommer hjem og begynner ettermiddagen med "vet du hva jeg gjorde i dag/hørte i dag" og følger opp med noe spennende som egentlig ikke er spennende i det hele tatt og prater helt til kvelds.  

Men folk liker meg og syntes jeg er en oppegående, kul og smart person. De vet jo kanskje ikke hvor "kjedelig" jeg er. En av mine exer lurte på om jeg kjedet meg, men jeg trenger ikke store prosjekter eller i underholdning for å hygge meg og trives. Hadde min livsstil vært dealbreaker for deg?

Hvor sosial og spennende kjæreste/samboer må du ha for at du skal holde interessen? Eller er det godt å ha et trygt og rolig hjem å komme hjem til der det ikke kreves så mye imponering begge veier? 

Anonymkode: e51ae...360

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste blir som deg med årene..men før en runder 30 er det kanskje litt lengre mellom dem. 

Anonymkode: 4610b...577

[AnonymBruker]

Nei, tvert i mot, hadde jeg vært på utkikk etter partner hadde jeg ønsket en person lik det du beskriver her. Nå sier du ikke om du er mann eller kvinne, men det spiller ikke så stor rolle. Synes det er slitsomt med forhold hvor man føler at man hele tiden må prestere for å holde på den andre parten. Det blir så mye stress i lengden. Da vil jeg heller ha en partner som er trygg nok på seg selv til at h*n har valgt å hoppe av akkurat dét racet og heller følger sin egen vei.

K27.

Anonymkode: cca58...c42

[Ardenus]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I forhold til andres interesser er jeg nok kjempe kjedelig. Ikke som person,  men i livsstil. Jeg er ferdig med å feste og dra på byen, og har gått lei av sladring med venner og dårlige venner så jeg holder mye mest alene. Hobbyene mine kan jeg gjøre hjemme og jeg trives best hjemme. Gjør jeg noe jeg syntes er givende utendørs er det spasertur, eller utflukter i skogen med tursekk og telt. I byen sitter jeg heller på en benk i stillhet enn på en popluær cafe å prater intenst. Jeg er ikke den som skal dele alt jeg har gjort eller tenker på, men er flink til å spørre om andre vil dele. Er med andre ord ikke den som kommer hjem og begynner ettermiddagen med "vet du hva jeg gjorde i dag/hørte i dag" og følger opp med noe spennende som egentlig ikke er spennende i det hele tatt og prater helt til kvelds.  

Men folk liker meg og syntes jeg er en oppegående, kul og smart person. De vet jo kanskje ikke hvor "kjedelig" jeg er. En av mine exer lurte på om jeg kjedet meg, men jeg trenger ikke store prosjekter eller i underholdning for å hygge meg og trives. Hadde min livsstil vært dealbreaker for deg?

Hvor sosial og spennende kjæreste/samboer må du ha for at du skal holde interessen? Eller er det godt å ha et trygt og rolig hjem å komme hjem til der det ikke kreves så mye imponering begge veier? 

Anonymkode: e51ae...360

Jeg er helt lik deg. Jeg tenker også de samme tankene som du har her.

[AnonymBruker]

Vel... Tja...

Du sier selv at du er kjedelig. Men det du legger opp som motsvaret til kjedelig blir litt rart. Når jeg sitter på kafee og koser meg med venner, så er jeg jo der og koser meg med det. Om jeg er på et stille sted helt alene, så koser jeg meg med det også. Hva er kjedelig med noen av disse tingene, eller "spennende"? 

Hvis du er sånn som dreper stemningen hvis jeg vil ut en tur og være sosial, være spontan, så er det ikke moro. Du er kjedelig hvis du begynner å bli såpass satt i din egen boble at du ikke blir påvirket, positivt og negativt, av verden rundt deg og mennesker du møter. Kjedelig for meg blir å være en som ikke blir inspirert lenger og som ikke lenger reflekterer, bare sitter hjemme og blar gjennom kanalene. Sånt påvirker nemlig en person etterhvert, og du kommer ikke til å utvikle deg av det.

Men for min del kan man bli stimulert av en bok, enn en kafeetur i ny og ne. Altså..... hvor reflektert og innsiktfull er du?? Hvor nysgjerrig er du? Om du aldri orker å utvikle deg og bare være hjemme, ikke lar andre mennesker rundt deg inspirere deg, ikke kan finne på noe spontant..Ja, da er du kjedelig. Ikke bare kjedelig, men "satt" og underutvikla.

Anonymkode: 9f264...6ef

[AnonymBruker]

Ps. Jeg er forresten introvert. Jeg trenger ikke raketter og 100 mennesker for å få energi i løpet av to uker, jeg samler opp energien min på alenefronten. Men jeg takler overhodet ikke å være alene i flere uker, jeg takler ikke å sitte alene med mine egne tanker i flere uker. Jeg MÅ gi av meg selv og jeg MÅ utforske.

Anonymkode: 9f264...6ef

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle om hun er sosial eller ei så lenge hun godtar at jeg ikke er sosial i det hele tatt.

Anonymkode: 6d57d...5be

[Fiskegrateng]

Du høres ut som min drømmekjæreste

[Skay]

Synes det hørtes bra ut.

[annebanane]

Vil helst ha en som er ca 50/50 som meg. En uke kan jeg ha noe som foregår hver eneste dag, og neste uke kan jeg fint være inne og hygge meg i mitt eget selskap hele dagen. Det trenger ikke skje noe hele tiden, men det er svært godt å komme seg ut og finne på noe med andre også (trenger ikke bety festing i det hele tatt). Enten med eller uten partner.

Endret 15. juni 2017 av Moonwalker

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel... Tja...

Du sier selv at du er kjedelig. Men det du legger opp som motsvaret til kjedelig blir litt rart. Når jeg sitter på kafee og koser meg med venner, så er jeg jo der og koser meg med det. Om jeg er på et stille sted helt alene, så koser jeg meg med det også. Hva er kjedelig med noen av disse tingene, eller "spennende"? 

Hvis du er sånn som dreper stemningen hvis jeg vil ut en tur og være sosial, være spontan, så er det ikke moro. Du er kjedelig hvis du begynner å bli såpass satt i din egen boble at du ikke blir påvirket, positivt og negativt, av verden rundt deg og mennesker du møter. Kjedelig for meg blir å være en som ikke blir inspirert lenger og som ikke lenger reflekterer, bare sitter hjemme og blar gjennom kanalene. Sånt påvirker nemlig en person etterhvert, og du kommer ikke til å utvikle deg av det.

Men for min del kan man bli stimulert av en bok, enn en kafeetur i ny og ne. Altså..... hvor reflektert og innsiktfull er du?? Hvor nysgjerrig er du? Om du aldri orker å utvikle deg og bare være hjemme, ikke lar andre mennesker rundt deg inspirere deg, ikke kan finne på noe spontant..Ja, da er du kjedelig. Ikke bare kjedelig, men "satt" og underutvikla.

Anonymkode: 9f264...6ef

Nei det gjelder ikke personligheten min men livsstilen min, som jeg skrev. Jeg er engasjert i de jeg møter, og i en partner som vil snakke om ting, jeg reflekterer mye og har mange både dype og tilfeldige tanker, har bare ikke kjempe stort behov for å dele de med alle. Swapper jeg gjennom tv kanaler er det som regel fra dokumentar til dokumentar, litt komedie, men sitter mere med bok eller pc å leser og undersøker ting. Så vil si jeg utvikler meg mye, men  ikke på den måten mange andre gjør med backpacking og arrangementer hele tiden. 

Jeg er jente forresten og det er når jeg sammenligner meg med andre jevnaldrende som enten er kjempesosiale og skal se og bli sett overalt og vet alt om alle, eller har en spennende jobb der de kan fortelle om at Stein Erik Hagen ble investor og Karpe diem sjekka de opp på julebordet, og har masse å fortelle og møter venninder på cafe hver uke for å catche up og kan komme hjem til kjæresten sin å fortelle om de og de og ditt og datt, at jeg tenker jeg blir kjedelig i forhold til de. 

Anonymkode: e51ae...360

[Solivagant]

Kjæresten min er sånn 50/50. Elsker å være sosial, men elsker å være hjemme på sofaen og slappe av også. Akkurat sånn jeg liker det.

[BerntHulken]

På 15.6.2017 den 19.22, Fiskegrateng skrev:

Du høres ut som min drømmekjæreste

.

Endret 29. oktober 2018 av æøå*

[AnonymBruker]

Jeg finner stort sett liten glede i andre mennesker, og liker meg best hjemme, i naturen eller på kafé, gjerne med samboeren min. Han er noe mer sosial enn jeg er, og er ute og treffer venner innimellom.

Det som er viktig for meg, er derimot å gjøre intellektuelt stimulerende ting hver dag mens man er hjemme. Jeg hadde ikke orket å være med noen som så på tv eller leste krim dagen lang, for eksempel. Med andre ord er det viktig at hjemmeliv ikke er ligge på sofaen-liv. 

Anonymkode: 53225...513

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg finner stort sett liten glede i andre mennesker, og liker meg best hjemme, i naturen eller på kafé, gjerne med samboeren min. Han er noe mer sosial enn jeg er, og er ute og treffer venner innimellom.

Det som er viktig for meg, er derimot å gjøre intellektuelt stimulerende ting hver dag mens man er hjemme. Jeg hadde ikke orket å være med noen som så på tv eller leste krim dagen lang, for eksempel. Med andre ord er det viktig at hjemmeliv ikke er ligge på sofaen-liv. 

Anonymkode: 53225...513

Hva pleier du å gjøre når du er hjemme? Syntes kjæresten din det er helt fint at du holder deg hjemme mens han treffer venner, eller oppfatter du at han skulle ønske du også var med dine venner oftere? Jeg er redd for at det er uattraktivt hos en samboer, og kanskje lett kan forveksles med latskap, at det er de aktive og sosiale fest og treningsjentene som er mest attraktive? (Men kanskje også blir mest drama i fordi man omringes av mange og distraheres ved å være tilgjengelig på sosiale medier til enhver tid osv? Noen tanker rundt dette?) 

Jeg er ikke lat men har bare ikke interesse av å dra ut hele tiden eller alltid chatte med noen og aldri gå glipp av sladder, fest eller konserter. Kan godt dra på klatrevegg dag eller sykkeltur eller boksestevne med en kjæreste, men ofte sosial av meg med andre er jeg ikke. 

Anonymkode: e51ae...360

[AnonymBruker]

Det blir jo mye sofaen siden jeg sitter med pc eller bok, men gjør alt husarbeid punktlig og rydder og vasker daglig. 

Med forrige sambo pratet vi rundt middagsbordet men resten av kvelden nøt vi i stillhet. Jeg mener, vi snakket jo sammen om det var noe, eller kommenterte ting om vi så en dokumentar, men snakket ikke som en foss bare for å fylle tiden med snakk. 

Han var av samme type som meg men har inntrykk av at de fleste andre syntes en dame med mange venner og "mye liv" er mer tiltrekkende. 

Anonymkode: e51ae...360

[AnonymBruker]

Jeg er nok litt lik deg, TS. Trives veldig godt i mitt eget selskap. Sitter på internett, går tur med bikkja, ser på en ny film, leser bøker. De jeg prater med i det daglige er sønnen min eller faren min. Sønnen min bor jeg med, faren min bor rett borti gata, så han går jeg innom flere ganger i uka når jeg har vært og handlet. Da går jeg forbi der, tar en kaffe og prater en stund. Det er liksom min kontakt med andre mennesker i hverdagen.

Jeg har et par venninner, men ser dem ikke så ofte lenger. Kanskje en gang i måneden, kanskje lenger mellom hvert treff. 

Anonymkode: 42db5...522

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva pleier du å gjøre når du er hjemme? Syntes kjæresten din det er helt fint at du holder deg hjemme mens han treffer venner, eller oppfatter du at han skulle ønske du også var med dine venner oftere? Jeg er redd for at det er uattraktivt hos en samboer, og kanskje lett kan forveksles med latskap, at det er de aktive og sosiale fest og treningsjentene som er mest attraktive? (Men kanskje også blir mest drama i fordi man omringes av mange og distraheres ved å være tilgjengelig på sosiale medier til enhver tid osv? Noen tanker rundt dette?) 

Jeg er ikke lat men har bare ikke interesse av å dra ut hele tiden eller alltid chatte med noen og aldri gå glipp av sladder, fest eller konserter. Kan godt dra på klatrevegg dag eller sykkeltur eller boksestevne med en kjæreste, men ofte sosial av meg med andre er jeg ikke. 

Anonymkode: e51ae...360

Jeg leser mye, og først og fremst har jeg en stor interesse for et gammelt utdødd språk, og kulturen som anvendte dette språket, som jeg bruker mye tid på. Jeg ser også på enkelte tv-serier (på liten pc-skjerm), og som du ser, sitter jeg også og skravler litt på nettfora. Ofte kan jeg kaste bort en del tid på mer eller mindre formålsløs nettsurfing, det er akilleshælen min.  

Det hender en svært sjelden gang når vi krangler at han sier jeg burde komme meg ut mer, fordi han føler seg ansvarlig for meg og noen ganger får dårlig samvittighet hvis han er ute, som han overhodet ikke har noen grunn til å ha. Jeg tror det kanskje er en liten irritasjon som noen ganger kommer til overflaten, men jeg anser det ikke som alvorlig. Vi har bodd sammen i over tre år, og det har kun dukket opp et par ganger.

Det er nok ganske uvanlig å være som meg (oss!) og rett og slett være genuint fornøyd med sitt eget selskap det meste av tiden. Dessverre kan det nok være litt vanskelig å finne likesinnede partnere, men på den andre siden er vel det litt vanskelig for alle? Men jo da, man kan fort komme til både å se litt ned på andre mennesker i denne situasjonen og bli sett ned på tilbake, så slik sett kan det føles litt ensomt at det ikke er flere som trives i ensomhet rundt omkring, hvis du skjønner? 

Og ja, jeg er enig med deg i at det er utrolig begredelig med samtaler dag ut og dag inn som stort sett handler om andre mennesker. Sladder og nytt fra omverdenen. 

Anonymkode: 53225...513

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det gjelder ikke personligheten min men livsstilen min, som jeg skrev. Jeg er engasjert i de jeg møter, og i en partner som vil snakke om ting, jeg reflekterer mye og har mange både dype og tilfeldige tanker, har bare ikke kjempe stort behov for å dele de med alle. Swapper jeg gjennom tv kanaler er det som regel fra dokumentar til dokumentar, litt komedie, men sitter mere med bok eller pc å leser og undersøker ting. Så vil si jeg utvikler meg mye, men  ikke på den måten mange andre gjør med backpacking og arrangementer hele tiden. 

Jeg er jente forresten og det er når jeg sammenligner meg med andre jevnaldrende som enten er kjempesosiale og skal se og bli sett overalt og vet alt om alle, eller har en spennende jobb der de kan fortelle om at Stein Erik Hagen ble investor og Karpe diem sjekka de opp på julebordet, og har masse å fortelle og møter venninder på cafe hver uke for å catche up og kan komme hjem til kjæresten sin å fortelle om de og de og ditt og datt, at jeg tenker jeg blir kjedelig i forhold til de. 

Anonymkode: e51ae...360

Ok. Nei, jeg synes du har merkelig tankemåte fortsatt. Du forstår ikke andre mennesker, du er ikke reflektert. Du er fastkjørt og legger simple merkelapper på andre fordi du rett og slett ikke er engasjert nok. Du SIER at du er engasjert, men du er ikke det. Hvis du hadde vært det, hadde du faktisk skjønt at resten av venneflokken hadde litt mer dybde i sine mål og meninger enn "å skulle se og bli sett overalt blabla".

Jeg liker rolige mennesker, men det er slike som deg som kjeder meg. Du har innkjørte meninger som er kjedelig og ureflekterte og betyr at du faktisk ikke er vant til folk.

Høres kvasst ut, men du spurte  

Anonymkode: 9f264...6ef

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Nei, jeg synes du har merkelig tankemåte fortsatt. Du forstår ikke andre mennesker, du er ikke reflektert. Du er fastkjørt og legger simple merkelapper på andre fordi du rett og slett ikke er engasjert nok. Du SIER at du er engasjert, men du er ikke det. Hvis du hadde vært det, hadde du faktisk skjønt at resten av venneflokken hadde litt mer dybde i sine mål og meninger enn "å skulle se og bli sett overalt blabla".

Jeg liker rolige mennesker, men det er slike som deg som kjeder meg. Du har innkjørte meninger som er kjedelig og ureflekterte og betyr at du faktisk ikke er vant til folk.

Høres kvasst ut, men du spurte  

Anonymkode: 9f264...6ef

Dette er bare tull.

Anonymkode: 53225...513