Hender det at du overser/unngår folk du kjenner?

[AnonymBruker]

---når du er på butikken eller i gata eller noe? Ser en annen vei, i mobilen eller gjemmer deg bak reolene i butikken? Hender jeg gjør det av og til selv når jeg ser noen som er litt lang i praten og jeg har dårlig tid. Ellers prøver jeg å si hei

Anonymkode: 73caa...655

[Gjest Overrasket]

Selvsagt. Jeg er jo norsk.

[Måbarefåsiat...]

Ja, for det passer slett ikke alltid. Enten fordi de er lange i praten, eller fordi man egentlig ikke har noe å snakke om, og da står man bare og trøkker og det er bare kleint.

[Solivagant]

Ja, det skjer ofte. Ikke alltid jeg orker å ta en prat fordi det kanskje ikke er helt min dag, eller at jeg rett og slett bare har dårlig tid. Ikke noe vondt ment mot den jeg unngår, altså.

[AnonymBruker]

Ja dessverre. Pga angst. Fordi jeg er redd for å stoppe opp og den andre bare sier hei og går videre. Fordi jeg redd for en kort prat og den andre må stresse videre fordi vedkommende har avtale, og jeg står igjen uten noen avtale. 

 

Anonymkode: e7958...ed7

[makkapakka]

Når det ikke passer seg gjør jeg det! Men da setter jeg opp farten og spiller stressa.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Overrasket skrev:

Selvsagt. Jeg er jo norsk.

Hvorfor gjør du det?? annet enn at du er norsk da.. 

Anonymkode: 73caa...655

[AnonymBruker]

Ja, ofte. Jeg er introvert, og liker ikke å måtte overraskelsessosialisere. Når jeg er og handler er jeg innstilt på det, og setter lite pris på å plutselig måtte smalltalke med bekjente. 

Anonymkode: a678f...79a

[Nappetass1]

Stadig vekk! Hater overraskelser

[AnonymBruker]

Ja! Spesielt unngår jeg foreldre til de jeg vokste opp med som fortsatt bor i samme område, de skal alltid ha et avhør.. hva jobber jeg med, hva tjener jeg, har jeg samboer, har jeg barn.. finnes ingen grenser på hva de spør om og skal alltid sammenligne med deres egne voksne barn

Anonymkode: 8f3d9...538

[AnonymBruker]

Jeg blir ofte oversett av de jeg vokste opp med. Jeg ble en del utestengt (en form for mobbing) på barne/ungdomsskolen. I dag er har jeg utdannelse, jobb, gift med en flott mann, barn, har det ganske bra økonomisk og har flott hus og bil. Mange av de "værste" på barneskolen vet jeg har slitt en del i voksen alder og har det langt ifra like kult i dag. Må innrømme at jeg godter meg litt når det er tydelig at de prøver å ignorere meg. Spesielt morsomst når jeg ser at de i tillegg snur seg når de tror jeg ikke ser for å se en ekstra gang om det virkelig er meg 

Anonymkode: 73caa...655

[Gjest Overrasket]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gjør du det?? annet enn at du er norsk da.. 

Anonymkode: 73caa...655

 

[AnonymBruker]

Nei men hender ofte jeg ikke ser dem uten å mene det og ofte jeg ser de og anerkjenner de uten å være i modus for å gjøre noe mer med det. F eks på en konsert, utstillinger eller andre settinger der det ellers ville vært vanlig å hilse og slå av en prat men jeg er i modus for sangen /det jeg gjør eller er der for og ser at de er der men ikke avbryter det jeg eller de gjør for å si hei. 

Anonymkode: ede0f...977

[Minlillesky]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

---når du er på butikken eller i gata eller noe? Ser en annen vei, i mobilen eller gjemmer deg bak reolene i butikken? Hender jeg gjør det av og til selv når jeg ser noen som er litt lang i praten og jeg har dårlig tid. Ellers prøver jeg å si hei

Anonymkode: 73caa...655

Ja. Men bare så det er "sagt", så har jeg ingenting imot personene jeg overser. Det er bare sånn jeg er som introvert.  

[Skay]

Ja gjør det hele tiden. 

[Skay]

49 minutter siden, Overrasket skrev:

Selvsagt. Jeg er jo norsk.

Hadde du gjort det om jeg hadde møtt deg?

[AnonymBruker]

Ofte 

Anonymkode: 32ff6...149

[PaperFlower]

Jeg har alltid syntes det er slitsomt å må hilse og snakke med alle man kjenner igjen på butikken o.l. Jeg unngår folk minst 90 % av tiden. Som oftest har vi ikke noe interessant å snakke om, og aller verst er det når det blir pinlige pauser. Kan ikke annet enn å tenke at de også må synes det er pinlig å stå i 5-10 sekunder å bare se seg rundt, si "ja, så neida..." likevel er det ofte akkurat de som nesten løper en ned for å si hei og på død og liv slå av en prat. Det er iallefall ikke jeg som prøver iallefall, når jeg gjør alt jeg kan for å gå så langt unna de som mulig, se en annen vei, snakke med noen andre, trykke på telefonen...

Skulle ønske det var mindre press om å stoppe opp og snakke hele tiden. Jeg prøver alltid å bare si hei og gå videre hvis jeg er så uheldig at noen får øyekontakt, men de stopper alltid opp og begynner å snakke, så jeg kan jo ikke bare gå videre. Selv om jeg skal ærlig innrømme at jeg har tatt en liten løgn og sagt at vi hadde det travelt, at vi har en hund i bilen som venter, eller at jeg fryser og må gå inn.

Men når man først blir stoppet, så må man begynne å legge ut da, om hva en jobber med for tiden, hvordan det går, hvor en bor... Også må man spørre de tilbake, for å være høflig. Hvordan går det med deg da? Hvor bor du nå? Hvordan går det med barna? Hva jobber du som nå da? Gjeeeesp.

Åh, folk... Værsåsnill... La meg få handle i fred. La meg få gå tur med hunden i fred. La meg få gå fra punkt A til punkt B i fred. Snakke kan vi gjøre på sammenkomster eller Facebook, hvis man faktisk har lyst. 

[Gjest Overrasket]

4 minutter siden, Skay skrev:

Hadde du gjort det om jeg hadde møtt deg?

Vel, du hadde jo kommet gående me en pistasjis som du ville dele med meg antar jeg, så da hadde jeg selvsagt vært imøtekommende. 

[Gjest Catalina Culès]

Ja, det er ikke alltid jeg føler for å slå av en prat.