De som er unntakstilfelle

[AnonymBruker]

Hun passer ikke inn i livet mitt. Hun snur opp ned på alt i meg. Hun har ørten egenskaper som er alarm, men samtidig så søt og fantastisk at ingenting i livet mitt kan bli det samme igjen etter at jeg traff henne. 

Men jeg vet ikke om noen, og klarer ikke å finne noen, som jeg kommuniserer likedan med. Når jeg er med henne så er hele tankemønsteret mitt annerledes.. Men jeg må videre for hun vil ikke binde seg til noen. Hun er som en byggeklosse som skal være der, hun er den jeg tenker på når jeg prater med andre og lurer på hva HUN hadde sagt. Har aldri møtt så god kjemi og har aldri vært så fascinert langt inn i "sjela".

Jeg vet at hun ikke passer inn i livet mitt, men jeg vil snu opp ned på alt for henne (innerst inne). Hun er den typen som jeg kunne sagt noe lignende til: La oss bare pakke en ryggsekk og stikke avgårde, langt bort, bare oss to, og aldri snu oss igjen....

Men hun vil ikke at vi skal være et par. 

Er det sånn at når man møter noen man liker så er det bare doomed?

Anonymkode: afec6...472

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det sånn at når man møter noen man liker så er det bare doomed?

Anonymkode: afec6...472

Er vel ingenting som gjør mer vondt enn monokjærlighet. Det eneste som skurrer her er at hun ikke vil være kjæresten din. Hadde hun villet det, er resten sånn som det bør være

Anonymkode: 27d91...2ea

[AnonymBruker]

Absolutt ikke doomed. Men det kan bli noen slike før man treffer en på samme plan. Og du vet jo nå at du har det i deg  bare det er en seier. 

Selv om det nå er tungt som faen så har hun allikevel gitt livet ditt en ny dimensjon  

Anonymkode: 8aa8d...e6a

[AnonymBruker]

Hvorfor vil hun ikke bli kjæresten din da og hvordan forhold har dere nå? Romantisk, seksuelt eller vennskap?

Jeg blir ofte oppgitt av menn som er oppgitt fordi de ikke kommer videre med dama de liker. Det er viktig i mine øyne å være helt åpen med hvor godt man liker noen, og å representere et godt kjæresteeksempel i seg selv. Tror dama at mannen bare liker hun halvveis fordi han ikke tør å si rett ut at han ser for seg de to i fremtiden eller som midlertidig crush og har et øye for to andre kvinner og flyr på byen med singel gutta for å flørte for å få litt bekreftelser så blir man ikke oppfatta som en som liker en seriøst. Da sperrer man sin egen seriøsitet ute også som kvinne. 

Men vet hun hvor du vil med henne og ser ved actions at du er dedikert til henne og hun har tatt avgjørelsen om å ikke bli kjærester er det jo ingenting å gjøre. 

Men du snakker om de ørten røde flaggene hos henne og jeg tenker at siden du har lagt så mye vekt på dem her så merker sikkert hun at du legger vekt på dem også. En kvinne gidder ikke ofre følelser og tid på en mann som eeegentlig ikke liker hele henne og som eeeegentlig ikke passer å ha dame i livet nå. Tror du bare er betatt og har kjent henne kort, så din betatthet går over, er vel bedre det enn å lure deg selv og lure henne ved å si du kan gi opp livet ditt for henne så blir dere kjærester men etter noen måneder blir det slutt fordi du fortsatt plages over de ørten røde flaggene hennes. 

Anonymkode: d6097...f67

[AnonymBruker]

Nå skal jeg åpne spåkone-linja for første gang, jeg spår....

At dette vil ordne seg.  Med tiden...  

 

 

Anonymkode: 666b5...dfd

[AnonymBruker]

Åå, kjenner meg sååå igjen i det du skriver! Bare at jeg er kvinne da, og føler det som du føler for henne for en mann. Lurer på hvorfor det alltid må være så vanskelig, hvorfor det nesten alltid "klaffer" mellom feil mennesker... Det er tortur og paradis på samme tid. Hadde gitt Alt for at den jeg liker kunne føle noe lignende for meg.. sukk* 

Men det er bare ikke sånn livet er tydeligvis!

Anonymkode: 537a8...be7

[Sofie31]

Kanskje jeg tar helt feil nå.. Men kan det være at man har det ekstra bra med de som ikke vil noe seriøst? Jeg føler ofte at når man er  i ett forhold og tenker for mye, så blir man usikker. Da kommer alle de problemene, om ting som ikke klaffer? Jeg har også lest at man ofte kan bli mer gira på en person, når den personen ikke vil ha deg. For om du da vinner personen, så beviser du for deg selv at du er bra nok? 

- eventuelt så har du forelsket deg i feil person.. Men tenk også over at en person er ofte perfekt når man ikke skal bo sammen, ikke skal kjøpe noe sammen, ikke skal ha felles venner, ikke skal snakke om barn - hvor mange barn, ikke skal snakke om familie/svigerfamilien, ikke skal snakke om leilighet, ikke skal snakke om jobb.. det er mange ting som plutselig ikke er helt perfekt lenger da, så jeg kan se for meg at det er lettere å bli super forelsket i de som ikke vil alt det seriøse, da er det som å være 17 år igjen, og man ikke må tenke på det som er utfordrende..