Noen tanker om singellivet

[AnonymBruker]

Har nå vært singel i 7 mnd, og det er merkelig. Har hatt to forhold som varte flere år og det resulterte i 2 fine barn😊 heldig som har de. Tidligere hoppet jeg fra forhold til forhold - når et røk fant jeg en ny. Flere korte relasjoner bak meg også. Dette er første gang jeg er helt alene uten en mann og det er rart. Dater en mann, men jeg har null følelser og skal avslutte det. Tinder er så overfladisk og det virker så stress å finne en ny.  Lurer på om jeg ever blir å finne en ny en, selvom det er tidlig enda. Ble dumpet sist og den svei noe jævlig selvom jeg visste det var over lenge før det var det. Jeg er 28, slank og normalt utseende. Hvordan skal man nyte å bo alene? Jeg har jobb, studier, noen nære venner og en familie som bryr seg. Barna mine er friske og fine! Blir allikevel sjalu når bekjente får seg kjæreste 😏

Anonymkode: 07d1d...e4b

[AnonymBruker]

Snu heller om på spørsmålet. Hvordan kan du nyte å bo sammen med en annen? Det synest jeg er vanskeligere å svare på. Du må bare gi deg tid til å lære å nyte det

Anonymkode: 17de2...b0b

[Gjest noe tilfeldig]

Du har to barn, med to forskjellige fedre? Ble det nå brudd med en barnefar eller ny kjæreste? Fatter ikke at noen med barn kan være så opptatt av å få seg ny partner hele tiden. Du sier du ikke er det, samtidig vet du ikke hvordan du skal nyte å være alene og du blir sjalu på de som har kjærester? 7 mnd etter brudd og du er allerede på "dater'n"...? 

Hva med å prioritere rutiner og samvær med barna dine? Drit i menn ei god stund.

Det er ikke rettferdig eller spesielt sundt overfor barn å få nye voksenpersoner inn og ut av livet sitt på en så ustabil måte. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snu heller om på spørsmålet. Hvordan kan du nyte å bo sammen med en annen? Det synest jeg er vanskeligere å svare på. Du må bare gi deg tid til å lære å nyte det

Anonymkode: 17de2...b0b

Elsker tiden med barna! Ettermiddagene flyr etter jobb.  Barnefri, da trener jeg. Treffer venner og jobber mye. Hater være alene bare. Jeg er et sosialt vesen😊

Anonymkode: 07d1d...e4b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Du har to barn, med to forskjellige fedre? Ble det nå brudd med en barnefar eller ny kjæreste? Fatter ikke at noen med barn kan være så opptatt av å få seg ny partner hele tiden. Du sier du ikke er det, samtidig vet du ikke hvordan du skal nyte å være alene og du blir sjalu på de som har kjærester? 7 mnd etter brudd og du er allerede på "dater'n"...? 

Hva med å prioritere rutiner og samvær med barna dine? Drit i menn ei god stund.

Det er ikke rettferdig eller spesielt sundt overfor barn å få nye voksenpersoner inn og ut av livet sitt på en så ustabil måte. 

Han siste var jeg sammen med i 5 år. Har ikke dratt menn inn og ut av livene deres og skal ikke det heller. To fedre ja.  Vi snakket om å gifte oss meg og han siste, men slik ble det ikke. Sikkert ikke dumt å drite i menn. 

Anonymkode: 07d1d...e4b

[Gjest noe tilfeldig]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han siste var jeg sammen med i 5 år. Har ikke dratt menn inn og ut av livene deres og skal ikke det heller. To fedre ja.  Vi snakket om å gifte oss meg og han siste, men slik ble det ikke. Sikkert ikke dumt å drite i menn. 

Anonymkode: 07d1d...e4b

Ditt første barn har jo da opplevd to samlivsbrudd; først deg med barnets biologiske far, også stefar over fem år. Er det han som dumpet deg slik du sier, eller er det noen andre ? 

Jeg synes det er forferdelig å se fra sidelinjen foreldre som gjør dette. Gjerne kjøper de bolig med ny partner, så må den selges og barnas hjem er ikke lenger deres hjem. Det er slitsomme prosesser de utsettes for. Og det gjør garantert noe med deres nære relasjoner til andre mennesker når de selv en dag blir voksen. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Ditt første barn har jo da opplevd to samlivsbrudd; først deg med barnets biologiske far, også stefar over fem år. Er det han som dumpet deg slik du sier, eller er det noen andre ? 

Jeg synes det er forferdelig å se fra sidelinjen foreldre som gjør dette. Gjerne kjøper de bolig med ny partner, så må den selges og barnas hjem er ikke lenger deres hjem. Det er slitsomme prosesser de utsettes for. Og det gjør garantert noe med deres nære relasjoner til andre mennesker når de selv en dag blir voksen. 

Det var han ja. Og mitt eldste barn er jeg mest bekymret for. Skal overhode ikke involvere barna med noen på veldig lenge. Helst bør jeg forbli særboer. Men kjæreste kan jeg vel ha, på mine barnefri uker. 

Anonymkode: 07d1d...e4b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Ditt første barn har jo da opplevd to samlivsbrudd; først deg med barnets biologiske far, også stefar over fem år. Er det han som dumpet deg slik du sier, eller er det noen andre ? 

Jeg synes det er forferdelig å se fra sidelinjen foreldre som gjør dette. Gjerne kjøper de bolig med ny partner, så må den selges og barnas hjem er ikke lenger deres hjem. Det er slitsomme prosesser de utsettes for. Og det gjør garantert noe med deres nære relasjoner til andre mennesker når de selv en dag blir voksen. 

Min eldste var veldig liten når jeg gikk fra faren hennes. Hun husker nok ikke det. Ex-stefar har stilt opp for henne mye. Han er den eneste hun ble introdusert med. 

Anonymkode: 07d1d...e4b

[GammelKaktus]

Synes det er herlig å være alenemamma jeg, slippe å ta hensyn til andre enn meg og sønnen min. Har hatt 6 lykkelige år som singelmamma og det har vært herlig, satser på 6 til.

 7 måneder alene er jo ingenting i det lange løpet, du har det jo ikke travelt, du er ennå ung og du burde da ikke stresse med å finne et mannfolk. Barna burde iallfall få slippe å forholde seg til en ny kjæreste så det er nok en god ide å være særboer i det minste om du skulle finne deg en ny. Og det å være sjalu på noen som for seg kjæreste, er da ikke noe å være sjalu på. Alle kan få seg en kjæreste hvis de vil, det betyr jo ikke at det varer.

[Gjest noe tilfeldig]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var han ja. Og mitt eldste barn er jeg mest bekymret for. Skal overhode ikke involvere barna med noen på veldig lenge. Helst bør jeg forbli særboer. Men kjæreste kan jeg vel ha, på mine barnefri uker. 

Anonymkode: 07d1d...e4b

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min eldste var veldig liten når jeg gikk fra faren hennes. Hun husker nok ikke det. Ex-stefar har stilt opp for henne mye. Han er den eneste hun ble introdusert med. 

Anonymkode: 07d1d...e4b

Er de to til hver sin far de ukene de er fra hverandre ? Har den eldste mistet all kontakt med stefar ? Hvordan tar hun det? 

Bodde dere sammen, og betyr det at dere har nå solgt gammel bolig, eller klarte en av dere å beholde boligen? 

Sannsynligheten er stor for at en potensiell kjæreste ikke bare vil være deltidskjæreste annenhver uke, men gjerne på fulltid.  

Jeg sier såklart ikke at jeg mener de med barn som går gjennom et brudd skal leve et kjærlighetsløst liv for alltid, men bare være bevisst på at barna har opplevd et brudd som kan innebære minst like stor kjærlighetssorg som det vi voksne føler, og at man derfor må forsøke å unngå å utsette dem for noe slikt igjen..  

[Teethgrinding]

Sorry for å si det, men dette er hvordan det går når kvinner rett og slett ikke eier skam ovenfor sin slekt og familie. Da oppløses slekten til flerfoldige ulike biologiske bånd. Historie fordufter, de lange linjene forsvinner i et kaos av mine og dine barn, stefedre, halvbrødre og inngifte. Når det blir så rotete skjønner jeg nesten ikke poenget med å ha et etternavn - hvertfall ikke med å gifte seg. Hva skal det være godt for?

Målet er at alle barn har en mor, ett etternavn, en far. Og dersom det ikke lar seg gjøre skal de Faen meg ikke ha tre halvbrødre og to stefedre. Du får en sjanse i livet til å gjøre dette riktig, og en sjanse til å rette det opp. Har man et snev av klasse skjønner man at toget har gått når man er på tredje mannen og har to unger med forskjellige fedre. 

Noen ganger burde det vært mulig å sende inn en gammel konservativ bestemor som kunne strammet opp disse dumme jentene når det sklir helt ut. De klarer jo helt åpenbart ikke styre livet sitt selv - og de som betaler prisen er de uskyldige barna som frarøves muligheten til å vokse opp i en familie de kan være stolte av. Ikke fordi den rotete familiestrukturen ikke er hyggelig, men fordi de ikke har en respektabel plass i slekten og kan plassere seg selv i rekkene historisk. Velkommen til arbeiderklassen. For min del vet jeg hvor jeg står, som mi far stod, som min bestefar, som min tippoldefar, osv. Jeg vet hvor jeg kommer fra. Det er etterprøvbart og plasserer mine barns identitet og tilhørighet, og det har verdi. Hvor du kommer fra er gulvet du står på i hverdagen. Du skjønner ikke verdien av det med mindre du mangler det. 

[Gjest noe tilfeldig]

1 time siden, Arcturus skrev:

Sorry for å si det, men dette er hvordan det går når kvinner rett og slett ikke eier skam ovenfor sin slekt og familie. Da oppløses slekten til flerfoldige ulike biologiske bånd. Historie fordufter, de lange linjene forsvinner i et kaos av mine og dine barn, stefedre, halvbrødre og inngifte. Når det blir så rotete skjønner jeg nesten ikke poenget med å ha et etternavn - hvertfall ikke med å gifte seg. Hva skal det være godt for?

Målet er at alle barn har en mor, ett etternavn, en far. Og dersom det ikke lar seg gjøre skal de Faen meg ikke ha tre halvbrødre og to stefedre. Du får en sjanse i livet til å gjøre dette riktig, og en sjanse til å rette det opp. Har man et snev av klasse skjønner man at toget har gått når man er på tredje mannen og har to unger med forskjellige fedre. 

Noen ganger burde det vært mulig å sende inn en gammel konservativ bestemor som kunne strammet opp disse dumme jentene når det sklir helt ut. De klarer jo helt åpenbart ikke styre livet sitt selv - og de som betaler prisen er de uskyldige barna som frarøves muligheten til å vokse opp i en familie de kan være stolte av. Ikke fordi den rotete familiestrukturen ikke er hyggelig, men fordi de ikke har en respektabel plass i slekten og kan plassere seg selv i rekkene historisk. Velkommen til arbeiderklassen. For min del vet jeg hvor jeg står, som mi far stod, som min bestefar, som min tippoldefar, osv. Jeg vet hvor jeg kommer fra. Det er etterprøvbart og plasserer mine barns identitet og tilhørighet, og det har verdi. Hvor du kommer fra er gulvet du står på i hverdagen. Du skjønner ikke verdien av det med mindre du mangler det. 

Seriøst..?

Du leste den delen i HI om at barnefar dumpet henne..??

Kanskje mannfolka også trengs å strammes opp av denne gamle konservative bestemora? 

Menn har også ansvar, din nimbus! 

[Teethgrinding]

1 time siden, Raven.WritingDesk skrev:

Seriøst..?

Du leste den delen i HI om at barnefar dumpet henne..??

Kanskje mannfolka også trengs å strammes opp av denne gamle konservative bestemora? 

Menn har også ansvar, din nimbus! 

Klart de har, men det er dessverre lettere for menn å gå videre etter at barn er satt til verden enn for kvinner, muligens på grunn av morspresumpsjonen. 

Hvis du blir dumpa på andre forsøk er det kanskje på tide å bare være mor en stund? Sørge for en stabil familie uten menn som kommer og går? Man kan alltids finne seg ny kjæreste når barna blir voksne. Det er egosentrisk og lite slektsorientert å jage kjærligheten gang på gang med nye barn per romanse. Dette handler om å være en voksen person som tar ansvar for familien og barnas fremtid. Når ikke mannen klarer (dårlige menn!) må kvinnene selv ta jobben. Det betyr å sette egne behov i baksetet. Får man barn er det dét det koster deg. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, Arcturus skrev:

Sorry for å si det, men dette er hvordan det går når kvinner rett og slett ikke eier skam ovenfor sin slekt og familie. Da oppløses slekten til flerfoldige ulike biologiske bånd. Historie fordufter, de lange linjene forsvinner i et kaos av mine og dine barn, stefedre, halvbrødre og inngifte. Når det blir så rotete skjønner jeg nesten ikke poenget med å ha et etternavn - hvertfall ikke med å gifte seg. Hva skal det være godt for?

Målet er at alle barn har en mor, ett etternavn, en far. Og dersom det ikke lar seg gjøre skal de Faen meg ikke ha tre halvbrødre og to stefedre. Du får en sjanse i livet til å gjøre dette riktig, og en sjanse til å rette det opp. Har man et snev av klasse skjønner man at toget har gått når man er på tredje mannen og har to unger med forskjellige fedre. 

Noen ganger burde det vært mulig å sende inn en gammel konservativ bestemor som kunne strammet opp disse dumme jentene når det sklir helt ut. De klarer jo helt åpenbart ikke styre livet sitt selv - og de som betaler prisen er de uskyldige barna som frarøves muligheten til å vokse opp i en familie de kan være stolte av. Ikke fordi den rotete familiestrukturen ikke er hyggelig, men fordi de ikke har en respektabel plass i slekten og kan plassere seg selv i rekkene historisk. Velkommen til arbeiderklassen. For min del vet jeg hvor jeg står, som mi far stod, som min bestefar, som min tippoldefar, osv. Jeg vet hvor jeg kommer fra. Det er etterprøvbart og plasserer mine barns identitet og tilhørighet, og det har verdi. Hvor du kommer fra er gulvet du står på i hverdagen. Du skjønner ikke verdien av det med mindre du mangler det. 

Og der var du ja, like dømmende som vanlig. Hvorfor skal kvinner alltid ta på seg skylden for brudd? Det er veldig mange menn som stikker fra familiene sine, fordi de bare tenker med pikken og bytter damer konstant. Har du tenkt over det før? Menn flest vil ikke ha familie, de vil ha frihet til å game og drikke corona med GUTTAAA og dra til Granca og pule flest mulig damer. 

Noen FÅ menn ønsker familielivet. Da snakker vi veldig få. Og mange par finner ut etterhvert at de ikke passer sammen, det er ikke alltid man vet det før det har gått en tid. Man kan være alenemor og gi barna sine et fint liv likevel. Jeg tviler på at de fleste alenemødre tenker "YES nå skal jeg bli alenemor for det er så syyykt fett lizzom". 

Anonymkode: af41b...d87

[OnFire]

15 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Du har to barn, med to forskjellige fedre? Ble det nå brudd med en barnefar eller ny kjæreste? Fatter ikke at noen med barn kan være så opptatt av å få seg ny partner hele tiden. Du sier du ikke er det, samtidig vet du ikke hvordan du skal nyte å være alene og du blir sjalu på de som har kjærester? 7 mnd etter brudd og du er allerede på "dater'n"...? 

Hva med å prioritere rutiner og samvær med barna dine? Drit i menn ei god stund.

Det er ikke rettferdig eller spesielt sundt overfor barn å få nye voksenpersoner inn og ut av livet sitt på en så ustabil måte. 

7 mnd er lenge. Ingenting i innlegget hennes som man kan kritisere henne for. Står ingenting om at hun har tenkt å prioritere en mann foran barna. Du vet ingenting om disse relasjonene med nye menn, eller hvor "ustabilt" dette er. 

[Gjest noe tilfeldig]

20 minutter siden, OnFire skrev:

7 mnd er lenge. Ingenting i innlegget hennes som man kan kritisere henne for. Står ingenting om at hun har tenkt å prioritere en mann foran barna. Du vet ingenting om disse relasjonene med nye menn, eller hvor "ustabilt" dette er. 

"7 mnd er lenge"... vi har åpenlyst forskjellig virkelighetsoppfatning. Å være singel i 7 mnd er ikke lenge. 

Hun har allerede to barn med to menn, og det har skjært seg. I form av at ett av disse barna da har gått gjennom to familiebrudd iløpet av et kort liv, så er det ustabilt. 

[OnFire]

Nei, det er normalt og på ingen måte ustabilt. Jeg vil ikke sagt "wow, 7 mnd er lenge, ass", men det virker veldig spesielt å mene at man må vente i hundre år, og "sette livet på vent", når man føler seg klar til å treffe en ny mann.

[Teethgrinding]

32 minutter siden, OnFire skrev:

Nei, det er normalt og på ingen måte ustabilt. Jeg vil ikke sagt "wow, 7 mnd er lenge, ass", men det virker veldig spesielt å mene at man må vente i hundre år, og "sette livet på vent", når man føler seg klar til å treffe en ny mann.

Jo, det er det man må når man velger å få barn. Da kommer barna først. 

I min verden får du to sjanser: en til å finne Mr right, og en til å rette det opp. Der går grensen. Alt annet enn det et egosentrisk selvrealisering som kunne vært unngått med et snev av klasse. 

Det er noe som tidligere het uekte barn. Det var primært et spørsmål om overføring av penger, rettigheter og arv da familien var en økonomisk enhet. Idag er det mindre aktuelt, men det som fortsatt og for alltid vil forbli klin likt er slektsbånd. Barna du får bør ikke splittes mellom tre ulike fedre, eller mer. Det har konsekvenser som er større på lengre sikt enn det mor føler her og nå. 

Null respekt. Null respekt. 

[OnFire]

Barna kommer jo først, selv om man dater. Vet ikke hvorfor det ikke synker helt inn. Barna er best tjent med en lykkelig mor, og for å bli lykkelig må man ut og leve litt.

[Krummelure]

Oiii! Her var det noen som satt på høye hester.. Jeg derimot, velger å tro at du er en ansvarlig mamma, som kjenner dine barn og ønsker det beste for dem. Det beste for dem er at du har det bra. Gjør mest mulig av det som fyller deg med energi. Nå står du kun til ansvar for deg selv, og kan disponere tiden (du er alene) helt som du vil. Lykke til! Jeg heier på deg...