Hvorfor lyver menn om hvorvidt de ønsker barn?

[AnonymBruker]

Har forstått det sånn at mange kvinner opplever skuffelse over at menn som sier de vil ha barn, bare utsetter og utsetter inn i uendeligheten. Ergo, sier de vil, men vil tydeligvis ikke (etter en viss alder slutter man vel å "utsette" hvis dette er noe man virkelig ønsker).

Jeg på den andre siden, er veldig tydelig på at jeg ikke vil ha barn til de som viser seriøs interesse, og alle(!) er selvfølgelig helt enig i at det ikke er noe for dem heller. Men så kommer det fram etterhvert da, at barn kanskje ikke hadde vært så dumt, med den rette kvinnen. Ergo vil de ha barn, og løy når de sa de ikke ville (duh, ingen vil vel ha barn med noen som ikke er "den rette", det var ikke det jeg spurte om).

Hvorfor er det så vanskelig for menn å si hva de egentlig vil? Eller er de bare vinglepettere på dette området, og innerst inne helst vil slippe å være en avgjørende faktor for hvorvidt de ender opp med unger eller ikke?

Anonymkode: 85b16...254

[AnonymBruker]

er dette en konkurranse mellom kjønnene om hvem som vingler mest?

Anonymkode: e5cf9...713

[Fru Uperfekt]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har forstått det sånn at mange kvinner opplever skuffelse over at menn som sier de vil ha barn, bare utsetter og utsetter inn i uendeligheten. Ergo, sier de vil, men vil tydeligvis ikke (etter en viss alder slutter man vel å "utsette" hvis dette er noe man virkelig ønsker).

Jeg på den andre siden, er veldig tydelig på at jeg ikke vil ha barn til de som viser seriøs interesse, og alle(!) er selvfølgelig helt enig i at det ikke er noe for dem heller. Men så kommer det fram etterhvert da, at barn kanskje ikke hadde vært så dumt, med den rette kvinnen. Ergo vil de ha barn, og løy når de sa de ikke ville (duh, ingen vil vel ha barn med noen som ikke er "den rette", det var ikke det jeg spurte om).

Hvorfor er det så vanskelig for menn å si hva de egentlig vil? Eller er de bare vinglepettere på dette området, og innerst inne helst vil slippe å være en avgjørende faktor for hvorvidt de ender opp med unger eller ikke?

Anonymkode: 85b16...254

Grunnene er nok mange.

Min mann had ikke lyst på egne barn når vi raff hverandre, men noen år etter vi hadde giftet oss endret han mening.

Han var klar på at det var opp til meg, siden jeg hadde barn fra før så ville han akseptere om jeg sa nei da jeg var viktigere enn egne barn og han hadde ikke ønske om å få barn med en annen kvinne.

 

Det som gjør at menn/kvinner endrer syn på spørsmålet rundt barn har vel litt med hvor i livet en befinner seg.

[ajarRun]

Menn sier mye rart når de er kåte.

Ingen vil vel ha barn, de er jo bare dyre og plagsomme.

[AnonymBruker]

Det er fullt lovlig å skifte mening. Både ene og andre vegen. Det er nok mange som har tanker om at selvfølgelig vil de ha barn en dag, men ikke akkurat nå. Og så kommer de bare aldri til det punktet hvor de faktisk har lyst på barn NÅ. 

Jeg er kvinne, og har "alltid" tenkt at jeg selvfølgelig skal ha barn, alle har jo det. Men etterhvert som årene har gått, har lysten på barn bare blitt mindre og mindre. Så nå er jeg der at jeg faktisk ikke har lyst på barn likevel. Jeg har ikke løyet til noen, jeg har bare modnet, og innsett hva det faktisk innebærer å ha barn, og det livet har jeg ikke lyst på. 

Anonymkode: 17ef7...2cf

[AnonymBruker]

1 time siden, Fru Uperfekt skrev:

Grunnene er nok mange.

Min mann had ikke lyst på egne barn når vi raff hverandre, men noen år etter vi hadde giftet oss endret han mening.

Han var klar på at det var opp til meg, siden jeg hadde barn fra før så ville han akseptere om jeg sa nei da jeg var viktigere enn egne barn og han hadde ikke ønske om å få barn med en annen kvinne.

 

Det som gjør at menn/kvinner endrer syn på spørsmålet rundt barn har vel litt med hvor i livet en befinner seg.

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er fullt lovlig å skifte mening. Både ene og andre vegen. Det er nok mange som har tanker om at selvfølgelig vil de ha barn en dag, men ikke akkurat nå. Og så kommer de bare aldri til det punktet hvor de faktisk har lyst på barn NÅ. 

Jeg er kvinne, og har "alltid" tenkt at jeg selvfølgelig skal ha barn, alle har jo det. Men etterhvert som årene har gått, har lysten på barn bare blitt mindre og mindre. Så nå er jeg der at jeg faktisk ikke har lyst på barn likevel. Jeg har ikke løyet til noen, jeg har bare modnet, og innsett hva det faktisk innebærer å ha barn, og det livet har jeg ikke lyst på. 

Anonymkode: 17ef7...2cf

Ville hatt mer forståelse hvis noen endret mening etter mange år, eller fra en livsfase til en annen, slik dere beskriver.

Men jeg mener man bør klare å ta et ståsted når man er rundt 30 år gammel, og ikke bare jatte med. Ellers er det vel en meningsløs samtale å ha med en (potensiell) partner, og sånn skal det jo ikke være? "Si det som gir deg flest poeng, alle har lov å ombestemme seg!"

Anonymkode: 85b16...254

[Fru Uperfekt]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ville hatt mer forståelse hvis noen endret mening etter mange år, eller fra en livsfase til en annen, slik dere beskriver.

Men jeg mener man bør klare å ta et ståsted når man er rundt 30 år gammel, og ikke bare jatte med. Ellers er det vel en meningsløs samtale å ha med en (potensiell) partner, og sånn skal det jo ikke være? "Si det som gir deg flest poeng, alle har lov å ombestemme seg!"

Anonymkode: 85b16...254

Min mann var over 30 når jeg traff han, men han endret likevel mening etter noen år.

Kanskje savnet etter egne barn bare kom snikende, har i grunn ikke spurt han men kan høre med han neste gang han er hjemom 😀

[Fru Uperfekt]

2 timer siden, amativeReflection skrev:

Menn sier mye rart når de er kåte.

Ingen vil vel ha barn, de er jo bare dyre og plagsomme.

Ja de kan være dyre og plagsomme om de har feile foreldre.

Eller de kan være en berikelse.

[AnonymBruker]

Tror det er mange menn som ikke har rukket å tenke over spørsmålet før det blir helt naturlig å ta det opp. Kanskje de innser det når søsken og venner får barn fks. Hvis man er ungkar og ikke har noen i omgangskretsen som har etablert seg enda, hvorfor skal man ofre det så mange tanker? 

Anonymkode: 9b4b5...a4e

[AnonymBruker]

Menn vil ikke ha barn, de vil bare ligge med flest mulig damer. Det har jeg lest her på KG. 

Anonymkode: cfa2e...8dc

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ville hatt mer forståelse hvis noen endret mening etter mange år, eller fra en livsfase til en annen, slik dere beskriver.

Men jeg mener man bør klare å ta et ståsted når man er rundt 30 år gammel, og ikke bare jatte med. Ellers er det vel en meningsløs samtale å ha med en (potensiell) partner, og sånn skal det jo ikke være? "Si det som gir deg flest poeng, alle har lov å ombestemme seg!"

Anonymkode: 85b16...254

Jeg er uenig. Det er ikke slik at når man er 30 så har man en mening om alt som man da er forpliktet til å ha resten av livet. Det er ikke å "jatte med" når man uttrykker en mening man har der og da, men som man senere finner ut at man ikke har likevel. 

Da jeg var 30 hadde jeg lyst på barn. Det var ikke før jeg bikket 35, og så gammel at jeg som kvinne var nødt til å bestemme meg NÅ for om jeg ville ha barn NÅ, eggene mine kom til å gå ut på dato om jeg ikke fikk barn snart, at jeg virkelig følte at NEI, jeg vil ikke ha barn likevel. Man kan endre seg mye fra 30 til 35, og lære mye om livet, både sitt eget og andres.

Jeg for min del lærte på årene fra 30 til 35 at jeg og mannen hadde det utrolig fint bare oss to, og barn kom ikke til å gjøre oss lykkeligere, snarere tvert imot. 

Heldigvis for meg følte mannen det samme. Da vi ble sammen, var vi begge der at selvsagt skulle vi ha barn, to stk til og med. Men ikke nå. Og lysten forsvant jo lenger vi var sammen, og så at livet vårt var perfekt som det var, og unger var mer herk enn lykke. 

Anonymkode: 17ef7...2cf

[stan]

Tipper det er så enkelt som at menn har bedre tid enn damer. Så lenge forholdet er godt, da er det ingen hast med barn. Siden det er jo en kjent sak at forholdet vil endre seg når man får barn. Ikke nødvendigvis til det verre, men det vet man jo ikke på forhånd.