Dele søsken

[Pappatil2]

Hei.

 

Jeg er veldig bekymret for tiden, som også holder på å løpe ut for oss...

Lang historie kort, mor og jeg skilte lag for 3 år siden.

Vi har to gutter som idag er 5 og 8 år, og vi bor på samme sted slik at de har gått skole og bhg som før bruddet.

I fjor fikk jeg omsorgen for eldstemann, og vi har praktisert noenlunde 60/40 samvær på hver av guttene. Har holdt guttene sammen i samværet selvfølgelig. 

Enkelte ganger har jeg minstemann alene en dag og motsatt, slik at de får en dag mer alene. Dette fordi vi trodde de kunne trenge det. 

Jeg vil ikke gå nærmere inn i detaljer da der kanskje kan identifisere oss, men minstemann har vært utagerende siden i fjor, og bekymringsmelding er sendt fra bhg til barnevern, fordi de har prøvd det de kan i bhg, og så veldig på mors pendling til sin kjæreste, 2-3 ganger i uken.

Mener at bv kan være til hjelp, men vi har begge gått DUÅ og bruker det aktivt, og det er ingen omsorgssvikt i bildet.

Men nå kommer selve problemet, som i mine øyne kan gjøre vondt verre..

Mor flytter til sin kjæreste, boende ca 10 mil unna og ønsker å ta med minstemann som hun har omsorg for, til en ny barnehage der fordi hun mener det er til det beste for han, slik at jeg kan ta hånd om eldstemann her, og at det blir for mye for en å ta hånd om de 2 når det skjer aktiviteter osv.. 

Hun mener at de skal treffes hver helg, og til ferier.

Jeg mener at søsken skal være sammen til enhver tid og at hverdager er viktig, om ikke viktigere enn helg og at dette er ikke til det beste for guttene som søsken, og ikke bra for minstemann som nå må skifte miljø da han allerede har sine utfordringer med utagerende adferd. 

Jeg har prøvd å vinkle dette fra alle sider selv, og jeg kommer ingen veg med å overtale henne om at dette er feil.

Oppdaget i går at plass i bhg er oppsagt så nå er det reelt.

Jeg kommer aldri til å godta en slik splittelse av de, og vurderer nå advokat for å forsøke å holde begge i kjente omgivelser, og slik at de skal ha det stabilt i ett hjem.

Er jeg på vidda som far, og ikke klarer å se at det hun gjør er riktig? 

Er det noen søsken der ute som har hatt lignende forhold med sitt søsken, og kan fortelle om hvordan forholdet med søsken er idag?

Endret 14. juni 2017 av Pappatil2

[AnonymBruker]

Egoistisk mor er problemet her, hvofor skal så mange mødre la musa styre dem?! Er det aktuelt for deg å ha hovedomsorgen og sende barna til henne annenhver helg, er du i stand til å ta vare på begge to?? Kjenner til et liknende tilfelle her jeg mor hbor mor plutselig flyttet ca ti mil av sted til ny kjæreste og ville ha med barna, det ble rettsak og faren fikk hovedomsorgen:) Så hadde jeg vært deg så hadde jeg hyret inn advokat asap og kontaktet familievernkontor/mekling el. Jeg har ikke kjennskap til hvilken instans som er riktig å benytte seg av.

Anonymkode: edec9...104

[Hestesko]

Vil ikke utlevere så mye her i fare for å bli kjent igjen😅 Men jeg og barnefar har delt våre to. De er sammen i helger og høytider/ferier. Dette har fungert godt og de har ett godt bånd i mellom seg i dag😊 Kan ta mer på pm om du ønsker!

[Outlander]

Dette ville jeg ALDRI i livet ha vært med på. I det HELE tatt.  Søk for full omsorg for minstemann.  Det hjelper at du har fått til eldstemann og de ser heldigvis på barnets beste og det IKKE er å dele opp søskenbarn fordi moren er en kåt kjerring som setter egen behov over sine barn. 

[Outlander]

Akkurat nå, Hestesko skrev:

Vil ikke utlevere så mye her i fare for å bli kjent igjen😅 Men jeg og barnefar har delt våre to. De er sammen i helger og høytider/ferier. Dette har fungert godt og de har ett godt bånd i mellom seg i dag😊 Kan ta mer på pm om du ønsker!

Heregud at det går ann.  

[Hestesko]

10 minutter siden, Outlander skrev:

Heregud at det går ann.  

Det gjør det😊😊!!!

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg TS, du bør gå til retten om det er det som skal til!

Søsken bør kun skilles i helt spesielle tilfeller, som f.eks om de overhode ikke går overens osv.

Anonymkode: 49391...247

[Pappatil2]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Egoistisk mor er problemet her, hvofor skal så mange mødre la musa styre dem?! Er det aktuelt for deg å ha hovedomsorgen og sende barna til henne annenhver helg, er du i stand til å ta vare på begge to?? Kjenner til et liknende tilfelle her jeg mor hbor mor plutselig flyttet ca ti mil av sted til ny kjæreste og ville ha med barna, det ble rettsak og faren fikk hovedomsorgen:) Så hadde jeg vært deg så hadde jeg hyret inn advokat asap og kontaktet familievernkontor/mekling el. Jeg har ikke kjennskap til hvilken instans som er riktig å benytte seg av.

Anonymkode: edec9...104

Det er ingen hindring for meg å ha omsorgen for begge, slik at hun har barna annenhver.

Det var faktisk noe jeg foreslo da hun kom med forslaget om deling men som hun avslo da det "beste" for minstemann var å bli med henne, og skifte bhg og miljø dit.

De har det veldig godt her sammen med meg og viser søskenkjærlighet på godt og vondt som søsken gjør.

Ei heller er jeg av den typen som lar barna gjøre som de vil. 

Strikte leggetider, oppfølging med lekser, sunn mat og godteri/brus kun i helg osv..

Det gjør meg vondt å ta skrittet med advokat, fordi samarbeidet har vært utrolig bra frem til nå.

Men det ser ut til at jeg blir nødt 😔

Endret 14. juni 2017 av Pappatil2

[AnonymBruker]

Du tenker på barnas beste,  det gjør ikke hun!!

Anonymkode: 8420a...ddf

[AnonymBruker]

Si fra til mor (klart og tydelig, evt. på mail så dere har alt skriftlig fra nå av mtp eventuell advokatinvolvering) at dette ikke går, at du ikke er enig.

Så BRA du kjemper for søsknene. Tragisk å miste stabiliteten med et foreldrepar, da er søskenstabiliteten kjempeviktig.

Min datter har en venninne som nesten aldri ser sin lillebror. Den ene er hos mor, den andre hos far. De skal også treffes hver helg, men det viser seg at dette er veldig vanskelig å få til - helgeturer med venner, fotballcuper, hyttebesøk, besteforeldrebesøk, med barn i skolealder er helgene fulle av aktiviteter. Da vi ble kjent med denne jenta, spurte vi om hun hadde søsken. Hun ble helt stille og sukket tungt og så ned i bakken. Jeg fikk så vondt av henne... Det virker som å strø salt i sårene på et skilsmissebarn, å fjerne det fra søsken på denne måten.

Anonymkode: 332ab...d0a

[AnonymBruker]

Kjenner noen som er voksen i dag. De var en sammensveiset flokk på tre, mor tok med to av dem og flyttet. De to som var sammen greide seg fint, selv om de savnet søskenet sitt hele oppveksten. Det søskenet som ble alene ble veldig traumatisert av det hele, vokste opp med følelsen av å være forlatt og alene, fikk psykiske problemer som strakk seg inn i voksen alder, et par selvmordsforsøk og annet grums. Flyttet etter søsknene i voksen alder og de har et godt forhold i dag. Forholdet til foreldrene er derimot fortsatt preget av tillitsproblemer pga dette, og er heller kjølig, det blir lite besteforelder/barnebarn-kontakt osv. 

Anonymkode: ad6e9...7b9

[Gjest NotNaomi]

Ja,foreldre splittes. Jeg sier TS at jeg har erfaring. Uff. Men det har gått bra. Siden vi endret på det i tide. Ikke splitt søsken. Du har rett TS. 

[AnonymBruker]

Familievernet  eller retten  anbefaler aldri å splitte søsken.gå rettensvei og kjempe for barnas beste. Retten bryr seg kun om barnas best når det gjelder barna .De blåser i voksne sine problemer .

Anonymkode: 0fa5a...cbe

[AnonymBruker]

6 timer siden, Pappatil2 skrev:

Hei.

 

Jeg er veldig bekymret for tiden, som også holder på å løpe ut for oss...

Lang historie kort, mor og jeg skilte lag for 3 år siden.

Vi har to gutter som idag er 5 og 8 år, og vi bor på samme sted slik at de har gått skole og bhg som før bruddet.

I fjor fikk jeg omsorgen for eldstemann, og vi har praktisert noenlunde 60/40 samvær på hver av guttene. Har holdt guttene sammen i samværet selvfølgelig. 

Enkelte ganger har jeg minstemann alene en dag og motsatt, slik at de får en dag mer alene. Dette fordi vi trodde de kunne trenge det. 

Jeg vil ikke gå nærmere inn i detaljer da der kanskje kan identifisere oss, men minstemann har vært utagerende siden i fjor, og bekymringsmelding er sendt fra bhg til barnevern, fordi de har prøvd det de kan i bhg, og så veldig på mors pendling til sin kjæreste, 2-3 ganger i uken.

Mener at bv kan være til hjelp, men vi har begge gått DUÅ og bruker det aktivt, og det er ingen omsorgssvikt i bildet.

Men nå kommer selve problemet, som i mine øyne kan gjøre vondt verre..

Mor flytter til sin kjæreste, boende ca 10 mil unna og ønsker å ta med minstemann som hun har omsorg for, til en ny barnehage der fordi hun mener det er til det beste for han, slik at jeg kan ta hånd om eldstemann her, og at det blir for mye for en å ta hånd om de 2 når det skjer aktiviteter osv.. 

Hun mener at de skal treffes hver helg, og til ferier.

Jeg mener at søsken skal være sammen til enhver tid og at hverdager er viktig, om ikke viktigere enn helg og at dette er ikke til det beste for guttene som søsken, og ikke bra for minstemann som nå må skifte miljø da han allerede har sine utfordringer med utagerende adferd. 

Jeg har prøvd å vinkle dette fra alle sider selv, og jeg kommer ingen veg med henne.

Oppdaget i går at plass i bhg er oppsagt så nå er det reelt.

Jeg kommer aldri til å godta en slik splittelse av de, og vurderer nå advokat for å forsøke å holde begge i kjente omgivelser, og slik at de skal ha det stabilt i ett hjem.

Er jeg på vidda som far, og ikke klarer å se at det hun gjør er riktig? 

Er det noen søsken der ute som har hatt lignende forhold med sitt søsken, og kan fortelle om hvordan forholdet med søsken er idag?

Hun flytter nå mens forelskelsen blomster? Hun tenker på seg selv. Rart hun gjør dette nå,mens det er utfordringer for gutten. Du gjør rett i å protestere. Så er det vel sånn at en kan ikke nekte voksne folk å flytte. 

Stusser litt på at bv er varslet med tanke på utfordringer til gutten. Burde dere ikke fått hjelp andre plasser først?eller er det sånn at bv blir varslet uansett? 

Anonymkode: c3c9f...2f2

[Tutta89]

7 timer siden, Pappatil2 skrev:

Hei.

 

Jeg er veldig bekymret for tiden, som også holder på å løpe ut for oss...

Lang historie kort, mor og jeg skilte lag for 3 år siden.

Vi har to gutter som idag er 5 og 8 år, og vi bor på samme sted slik at de har gått skole og bhg som før bruddet.

I fjor fikk jeg omsorgen for eldstemann, og vi har praktisert noenlunde 60/40 samvær på hver av guttene. Har holdt guttene sammen i samværet selvfølgelig. 

Enkelte ganger har jeg minstemann alene en dag og motsatt, slik at de får en dag mer alene. Dette fordi vi trodde de kunne trenge det. 

Jeg vil ikke gå nærmere inn i detaljer da der kanskje kan identifisere oss, men minstemann har vært utagerende siden i fjor, og bekymringsmelding er sendt fra bhg til barnevern, fordi de har prøvd det de kan i bhg, og så veldig på mors pendling til sin kjæreste, 2-3 ganger i uken.

Mener at bv kan være til hjelp, men vi har begge gått DUÅ og bruker det aktivt, og det er ingen omsorgssvikt i bildet.

Men nå kommer selve problemet, som i mine øyne kan gjøre vondt verre..

Mor flytter til sin kjæreste, boende ca 10 mil unna og ønsker å ta med minstemann som hun har omsorg for, til en ny barnehage der fordi hun mener det er til det beste for han, slik at jeg kan ta hånd om eldstemann her, og at det blir for mye for en å ta hånd om de 2 når det skjer aktiviteter osv.. 

Hun mener at de skal treffes hver helg, og til ferier.

Jeg mener at søsken skal være sammen til enhver tid og at hverdager er viktig, om ikke viktigere enn helg og at dette er ikke til det beste for guttene som søsken, og ikke bra for minstemann som nå må skifte miljø da han allerede har sine utfordringer med utagerende adferd. 

Jeg har prøvd å vinkle dette fra alle sider selv, og jeg kommer ingen veg med henne.

Oppdaget i går at plass i bhg er oppsagt så nå er det reelt.

Jeg kommer aldri til å godta en slik splittelse av de, og vurderer nå advokat for å forsøke å holde begge i kjente omgivelser, og slik at de skal ha det stabilt i ett hjem.

Er jeg på vidda som far, og ikke klarer å se at det hun gjør er riktig? 

Er det noen søsken der ute som har hatt lignende forhold med sitt søsken, og kan fortelle om hvordan forholdet med søsken er idag?

Dere har jo allerede splittet dem om dere han et barn 60/40 hver.. Du er absolutt ikke på viddene, ville aldri hatt splittet søsken. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Tutta89 skrev:

Dere har jo allerede splittet dem om dere han et barn 60/40 hver.. Du er absolutt ikke på viddene, ville aldri hatt splittet søsken. 

Ikke nødvendigvis, man kan ha det slikt på papiret slikt at man har krav på støtte, men at selve samværet er annerledes enn på papiret. 

Anonymkode: aaf18...70c

[Tutta89]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke nødvendigvis, man kan ha det slikt på papiret slikt at man har krav på støtte, men at selve samværet er annerledes enn på papiret. 

Anonymkode: aaf18...70c

"I fjor fikk jeg omsorgen for eldstemann, og vi har praktisert noenlunde 60/40 samvær på hver av guttene. Har holdt guttene sammen i samværet selvfølgelig."

Fra TS sitt hovedinnlegg

[AnonymBruker]

1 time siden, Tutta89 skrev:

"I fjor fikk jeg omsorgen for eldstemann, og vi har praktisert noenlunde 60/40 samvær på hver av guttene. Har holdt guttene sammen i samværet selvfølgelig."

Fra TS sitt hovedinnlegg

Nettopp, Ts skriver altså selv at barna alltid har vært sammen, ikke en unge hos hver forelder. 

Anonymkode: aaf18...70c

[AnonymBruker]

Søsknene har behov for hverandre i en kaotisk hverdag. Så kjemp med nebb og klør for at minstemann skal slippe å flytte. 

Anonymkode: 7bb81...bdd