Sinna mann

[AnonymBruker]

Mannen min er så hissig og lettantennelig, nå tror jeg rett og slett ikke at jeg orker mer. Etter en fillekrangel i dag slo han i stykker ei dør her hjemme, dette er forøvrig andre gang det skjer. Han holdt på å knekke mobilen min i to også, men den klarte jeg heldigvis å røske ut av hånda hans.

Han har heldigvis aldri brukt vold mot meg, men han har kort lunte også med barna, og jeg synes han kjefter mye på dem for unødvendige ting. Han tenner kjapt på alle pluggene hvis de ikke oppfører seg helt eksemplarisk og han kan ofte være litt voldsomme med dem når han blir sint, for eksempel dytte på dem så de detter eller slenge dem med litt kraft ned i sofaen. Det har aldri vært så voldsomt at de har fått vondt av noe av dette, men jeg synes likevel ikke det er greit at han 1) har så kort lunte rundt små barn (3 og 5 år) og 2) at han faktisk er fysisk med dem. Han gjør jo ting mot dem som jeg (vi) forsøker å kommunisere mot dem at ikke er greit å gjøre mot andre.

Jeg er vanvittig sliten og lei av oppførselen hans, og lurer seriøst på å forlate hele fyren (som jeg forsåvidt har tenkt de siste årene..) Men det er jo heller ikke så lett, både det økonomiske, at jeg plutselig skal se mye mindre til barna (og faktisk også det skremmende ved å la han ha ansvar for dem helt alene. Hvis han skulle ha dem helt alene ville han nok blitt enda mer stresset, og dermed enda mer sinna  )

Noen innspill?? Finnes det håp om hjelp for han? Tror nok han er villig til å endre seg, han sier jo at han vil det når han roer seg ned, men han greier visst virkelig ikke å få det til...

Anonymkode: 13c45...4b1

[stan]

Det finnes jo opplegg for å trene sinnemestring. 

Ta en prat med fastlegen for eventuell henvisning. 

[AnonymBruker]

Tenk på barna og ta de rette valgene i forhold til dem! Det du beskriver er virkelig ikke bra!

Anonymkode: 1d260...f86

[rikoChett]

Dette er barnemishandling, enkelt og greit. Emosjonell mishandling. De tar ikke fysisk skade av det kanskje, men den type oppførsel sitter i - ofte i mange år. Han har ikke slått deg - enda. Han bør få hjelp, og du bør bo et annet sted enn ham med barna til han har fått hjelp til å kontrollere dette. Hadde jeg sett slik oppførsel mot barn, hadde jeg ringt barnevernet tvert. Barna må settes først og dette er ikke en god oppvekst for dem. Det er ikke et trygt miljø. Søk hjelp med en gang. 

[Jerry Lee]

"Dump ham" har jo blitt en standard uttalelse og en klisjé her inne.

Men aldri har jeg ment dette mer seriøst enn nå. 

Ta med barna, og bygg deg et bedre liv. Mannen vil ikke forandre seg, og antakelig vil dette bare eskalere.

[AnonymBruker]

Uakseptabel oppførsel. Jeg hadde satt fram krav om full terapi og sinnemestring, ellers så går du, hvorpå oppførselen hans rapporteres til barnevernet slik at han får meget begrenset omgang med barna, under tilsyn. 

Anonymkode: 57906...cd0

[AnonymBruker]

2 timer siden, rikoChett skrev:

Dette er barnemishandling, enkelt og greit. Emosjonell mishandling. De tar ikke fysisk skade av det kanskje, men den type oppførsel sitter i - ofte i mange år. Han har ikke slått deg - enda. Han bør få hjelp, og du bør bo et annet sted enn ham med barna til han har fått hjelp til å kontrollere dette. Hadde jeg sett slik oppførsel mot barn, hadde jeg ringt barnevernet tvert. Barna må settes først og dette er ikke en god oppvekst for dem. Det er ikke et trygt miljø. Søk hjelp med en gang. 

Dette. Kom deg ut av dette forholdet, for barna dine sin skyld. Hilsen hun som gikk fra sint mann som ikke oppførte seg ordentlig mot babyen sin. 

Anonymkode: e0dde...ec5

[AnonymBruker]

Uff, jeg skjønner svarene til alle dere som har svart her, men det er virkelig ikke så lett bare gå. Han er også en i utgangspunktet snill mann, men han er oppvokst med en voldelig stefar som slo både han og moren hans, og dette har nok dessverre preget han veldig.

Som sagt har han aldri brukt vold mot verken meg eller barna (på tross av at dette ofte blir konsekvensen når barn vokser opp i voldelige hjem). Han har derfor heldigvis greid å jobbe med NOE av aggresjonen sin- men likevel har han som sagt fortsatt "nok å ta av" som trenger å jobbes med  

Han er ikke slem med barna ellers, han er en snill og morsom pappa som leker masse med dem, tuller med dem osv. De hviner alltid av lykke og løper inn i armene hans når han kommer hjem fra jobb. Men han har lav tålegrense for stress, og stress gjør han sint. Når han blir sint blir han altså mer voldsom og sinna enn hva jeg synes er greit.

Men jeg fant en del info om sinnemestring nå, og har bedt han ta kontakt med noen av dem. Forhåpentligvis kan han begynne på et kurs e.l til høsten..

TS

Anonymkode: 13c45...4b1

[rikoChett]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, jeg skjønner svarene til alle dere som har svart her, men det er virkelig ikke så lett bare gå. Han er også en i utgangspunktet snill mann, men han er oppvokst med en voldelig stefar som slo både han og moren hans, og dette har nok dessverre preget han veldig.

Som sagt har han aldri brukt vold mot verken meg eller barna (på tross av at dette ofte blir konsekvensen når barn vokser opp i voldelige hjem). Han har derfor heldigvis greid å jobbe med NOE av aggresjonen sin- men likevel har han som sagt fortsatt "nok å ta av" som trenger å jobbes med  

Han er ikke slem med barna ellers, han er en snill og morsom pappa som leker masse med dem, tuller med dem osv. De hviner alltid av lykke og løper inn i armene hans når han kommer hjem fra jobb. Men han har lav tålegrense for stress, og stress gjør han sint. Når han blir sint blir han altså mer voldsom og sinna enn hva jeg synes er greit.

Men jeg fant en del info om sinnemestring nå, og har bedt han ta kontakt med noen av dem. Forhåpentligvis kan han begynne på et kurs e.l til høsten..

TS

Anonymkode: 13c45...4b1

Dytte barn, slenge dem i sofaen, det er vold. Jeg har også vokst opp med voldelige mennesker, og som barn - det du gjør ved å unnskylde han "som er i utgangspunktet snill,men stresset stakkars" er å si til dem at det pappa gjør er greit og normalt. Selvfølgelig elsker de faren sin. Et mishandlet barn slutter ikke å elske mishandleren, det slutter å elske seg selv.

Det man gjør, ved å knuse ting, eller slå i vegger, er et STORT faresignal. https://www.reddbarna.no/forstyrr/ulike-typer-vold

VÆR SÅ SNILL. For barna sin fremtid, ta en pause fra forholdet deres og flytt ut - om ikke annet så for en stund. Til han har fått gått i sinnemestringskurs en stund. Det kommer til å bli verre før det blir bedre, og da kan det eskalere veldig fort. Når man trør over linja, er det lettere å gjøre det en gang til.

https://www.youtube.com/watch?v=q5pJzbDcx1s

http://www.acestreatment.org/abuser25.html (Utdrag; 24. Breaking or Striking Objects. Punishes you by breaking loved objects, terrorizes you into submission. (If he doesn't want you to be a student, he may destroy schoolbooks or break lamps.) Non-batterers do not beat on tables, punch holes in walls, destroy furniture, and throw objects at you to threaten you. The message is ?You're next! You're just an object I can control and I can break you like our china." )

Endret 14. juni 2017 av rikoChett
La til noen lenker.

[Nappetass1]

Veeldig skeptisk. Det overrasker meg at du klarer å se på ham i et positivt lys overhodet da han faktisk mishandler barna dine! 

Og han tåler ikke stress stakkars? Tenk på ungene, hvor stresset er ikke de tror du? Redde for når far blir sint neste gang, hva han kommer til å gjøre. Du er like skyldig som ham for at de vokser opp i et utrygt miljø, det er ditt ansvar at barna har det bra! 

Så, ja. Jeg synes du skal ta deg sammen og flytte før det virkelig smeller! Menn som ham har en lei tendens til å ikke forandre seg

[AnonymBruker]

På 6/14/2017 den 12.00, AnonymBruker skrev:

Uff, jeg skjønner svarene til alle dere som har svart her, men det er virkelig ikke så lett bare gå. Han er også en i utgangspunktet snill mann, men han er oppvokst med en voldelig stefar som slo både han og moren hans, og dette har nok dessverre preget han veldig.

Som sagt har han aldri brukt vold mot verken meg eller barna (på tross av at dette ofte blir konsekvensen når barn vokser opp i voldelige hjem). Han har derfor heldigvis greid å jobbe med NOE av aggresjonen sin- men likevel har han som sagt fortsatt "nok å ta av" som trenger å jobbes med  

Han er ikke slem med barna ellers, han er en snill og morsom pappa som leker masse med dem, tuller med dem osv. De hviner alltid av lykke og løper inn i armene hans når han kommer hjem fra jobb. Men han har lav tålegrense for stress, og stress gjør han sint. Når han blir sint blir han altså mer voldsom og sinna enn hva jeg synes er greit.

Men jeg fant en del info om sinnemestring nå, og har bedt han ta kontakt med noen av dem. Forhåpentligvis kan han begynne på et kurs e.l til høsten..

TS

Anonymkode: 13c45...4b1

Det er bra at du har bedt ham om å ta sinnemestringskurs. Det må du følge opp og passe på at han faktisk går på. Men du bør fortsatt gå i fra ham. Det er vold mot barna dine. Det er vanskelig, men det er kjempeviktig. 

Anonymkode: e0dde...ec5