Åååh! Dette med kroppspråk er så vanskelig!

[AnonymBruker]

Føler det krever så mye konsentrasjon å forandre kroppspråk og væremåte. Jeg har enkelt og greit vært heldig utseendemessig, men væremåten fucker opp alt! Jeg prøvde å gå til psykolog for å bli henvist videre for Asperger utredning, men ut i fra testen jeg fikk hadde jeg ikke nok poeng til å bli sendt. Og det ble sagt at ventetiden er lang og at andre må prioriteres. Jaja, jeg kan jo alltids lære meg tenker jeg. Men når det samme gjentar seg , og jeg ikke vet HVA og NÅR jeg gjør feilen blir jeg litt frustrert og føler meg fanget i situasjonen. 

Det er nok at de jeg bor i kollektivet ikke er hjemme når jeg kommer og jeg sitter her alene. Ser for meg at de er ute på noe gøy sammen med andre. Mens jeg ofte er den som tar kontakt først med andre, men de virker ikke lei meg eller noe. Jeg går med en konstant følelse av at folk ikke liker meg, at jeg vil bli ignorert, derfor går jeg ikke bort til gjenger selv om jeg kjenner enkelte der. 

Senest i går så så jeg ei jeg var en del sammen med før, hun er den sprudlende typen som alltid danner nye relasjoner og hun var jo med sine nye venner. Jeg lot være å se på henne, for jeg tenkte at hun kom til å si om meg "hun der kjenner jeg fra før, ligg unna, hun er litt rar". Men jeg møtte blikket hennes veldig nær henne sånn plutselig og hun var kjempe hyggelig. Ga meg en klem og en venninne av henne begnyte også å snakke med meg. Hun sa vi måtte treffes. Men er sikkert jeg som må ta kontakt da hun har mer enn nok uansett. Hvis det ikke bare var noe hun sa da. 

Jeg blir ofte litt lei meg når nye bekjentskaper sier nei til å gå ut med meg fordi de skal ut med andre nye bekjentskaper. Da blir jeg redd for at de har funnet noen bedre og at jeg igjen blir den ensomme. Jeg maser selvfølgelig ikke videre og er egentlig ikke redd for at de skal dumpe meg heller. 

Jeg vil ta kontakt når jeg ser folk, men vet ikke hva jeg skal si eller hvordan. Så jeg ser ofte bort i stedet:( 

jeg kan også ha vanskelig for å høre hva folk sier:( og dette tror jeg kanskje kan være en del av "diagnosen". Noen kan rett og slett snakke for fort, jeg sier "hva sa du?" Og til slutt så kan de bare ;"nei glem det ". Dette er så flaut og det er derfor bedre å holde en overlegen maske..

Kan si at jeg ble mobbet i oppveksten, oversett av lærere og elever. Dette ble en ond sirkel, hvor mønsteret gjentok seg gang etter gang. Jeg trakk meg kanskje ubevisst unna så fort en tredje person ble med oss. 

Anonymkode: 38421...157

[AnonymBruker]

Det du trenger er en mal. Du kan aldri bli normal, men du kan late som du er ved å herme etter andre. Med asperger kan du fint greie å leke normal for en liten periode og når den perioden nærmer seg slutten bruker du en unnskyldning for å gå. Tar deg en spaser tur og samler kreftene til neste sosiale samspill.

Anonymkode: 12655...c63

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du trenger er en mal. Du kan aldri bli normal, men du kan late som du er ved å herme etter andre. Med asperger kan du fint greie å leke normal for en liten periode og når den perioden nærmer seg slutten bruker du en unnskyldning for å gå. Tar deg en spaser tur og samler kreftene til neste sosiale samspill.

Anonymkode: 12655...c63

Jammen dette er sp irriterende. Tenker hvor langt jeg hadde nådd om jeg ikke hadde denne jævla diagnosen. Hvis jeg har den da. Paykologen mente ikke det.

er så kjedlig å falle utenfor fordi den pokkers hjernen bare ikke vil skjønne sosialt samspill. Vel, jeg skjønner jo hva man gjør og ikke gjør. Men det er det med å høre, føle kjemi med folk og være tilstede i virkeligheten i lengre tid som er så slitsomt. 

Anonymkode: 38421...157

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du trenger er en mal. Du kan aldri bli normal, men du kan late som du er ved å herme etter andre. Med asperger kan du fint greie å leke normal for en liten periode og når den perioden nærmer seg slutten bruker du en unnskyldning for å gå. Tar deg en spaser tur og samler kreftene til neste sosiale samspill.

Anonymkode: 12655...c63

Enig. Fake it til you make it. Alle relasjoner er egentlig et sosialt spill. Vær vennlig, vis interesse for andre, speil deres kroppsspråk, men ikke overanalyser og ta alt i verste mening. Hun venninnen du møtte i går var jo hyggelig og inkluderende med deg. Hun ga deg en klem og sa hun vil treffe deg. Det er ikke en eneste negativ ting med den interaksjonen, så du må ikke gjøre det til en negativ greie. 

 

Anonymkode: 66250...dbe