Hva gjør pappaen som er bonde i hjemmet?

[AnonymBruker]

Huff ts, jeg skjønner deg jeg. Jeg er også kona til bonden. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og skjønner godt du blir fortvilet. Det er kanskje ikke lett, men du blir nødt til å snakke med mannen din. Han må begynne å ta sin del, både ute, og inne. Du er ufør, det er det en grunn til. 

Her på gården har det til alle tider vært slik at bondekona tar seg av barn, ALT av husarbeid å slikt, og i tillegg går i fjøset å melker, og andre fjøsrelaterte ting. For å si det slik, jeg er ikke med på den. Jeg satte ned foten med en gang. Jeg hjelper selvsagt til i fjøset, ordner og styrer det meste, men noen ting gjør jeg ikke. Nå er jeg, som deg, langtidssykemeldt, av fysiske årsaker. Nå går jeg ikke i fjøset, gjør ingenting ute, og bonden selv, må ta litt inne også. Det var ingen diskusjon, det var ett krav fra min side. Han må hjelpe til å dra lasset. Neste gang er det kanskje han som blir syk, og da må jeg gjøre mer. Slik er det.

Ta en prat med mannen din, menn er enkle skapninger av å til. Kanskje han ikke vet hvor mye dette plager deg, om du aldri sier noe, og ikke har gitt uttrykk for det.

Anonymkode: e617f...722

[AnonymBruker]

På 14.6.2017 den 8.25, AnonymBruker skrev:

Vi skal flytte og overta gård, og venter en liten en. 

Er ikke en veldig stor gård, men nok til at både svigermor og far har klart å leve av den. I vårt tilfelle skal nok jeg jobbe ved siden av (men kanskje ikke 100%) og min mann skal forhåpentligvis ha gården som eneste inntekt. 

Blir litt "skremt" av en del svar her, men dere har kanskje veldig store gårder?

Her regner mannen min med at han skal ta fjøset, komme inn og ordne til frokost, og på sikt skal vi få melkerobot slik at han ikke er like bundet på klokkeslettene, og kan kanskje lage middager til vi kommer hjem osv. Resten av husarbeidet fordeler vi vel, slik vi gjør nå og alltid har gjort. Har egentlig ikke tenkt noe særlig på det.

Det er mye jobb med gård, men til tider er det ganske rolig, feks midt på vinteren og midt på sommeren. Noen perioder er det jobb 24/7, men det varer jo maks 1 uke om gangen. 

Min mann regner vertfall med at han får mer tid til barna og familien som bonde enn i en jobb som han har nå der han jobber fra 6-17. Han er vant med at om han var syk/hjemme så var alltid faren der. Var han syk, så gjorde bare faren det han måtte den dagen og utsatte resten. 

Bondeliv er virkelig en livsstil, men den er jo også mer fleksibel enn mange jobber utenfor hjemmet er. 😊

Anonymkode: e396d...9ac

Er det familiegården dere skal overta? Synes du virker veldig lite innsiktsfull om det er dine foreldres gård. Det er ikke bare fjøsstell og så er dagen ferdig. Nå vet ikke jeg hvilke dyr dere driver med, men her har vi kuer og gris. Vi starter dagen 5 og selv med melkerobot må det følges opp. Noen kuer går ikke inn der, noen har fått antibiotika, jurbetennelse etc og må melkes for seg. Høy må kjøres inn, det skal møkkes og strøs. Griser skal sjekkes for brunst, smågriser skal følges opp,  Så er det reparasjoner, gjerder må gås over, for bestilles, det skal slås med en gang gresset skyter og det må pakkes. Noen jorder må sås på nytt, syke dyr, veterinærer, vedlikehold etc. 

Om du har forventninger til at mannen din skal bidra så mye som det høres ut tror jeg du blir overrasket. Selv jobber jeg 50 prosent, har hovedansvar for barn og aktiviteter og mesteparten av husarbeid. Vi jobber nok like mange timer begge to. 

Anonymkode: dc34a...4b8

[AnonymBruker]

Kjære TS! Jeg synes det virker som du har en del muligheter du ikke har prøvd. Det er ekstremt drastisk å bryte opp en familie med mange barn, jeg tror jeg ville gjort nesten hva som helst for å ikke gjøre det. Det som er positivt her er flere ting. Du har en mann som forguder deg, og jeg antar fra innleggene dine at han er en ok mann. Du har flere barn og noen av dem er i skolealder (?), har i hvert fall inntrykk av det hvis de ikke trenger lekestativer. Dette betyr at hvis du klarer å gjøre noen grep i hverdagen, kan dagene bli mye bedre. 

1. Du må faktisk kommunisere til mannen hvor viktig dette er for deg. 

2. Du må gi ham noen konkrete grep han kan gjøre.

3. Du må gi barna dine enkle oppgaver i hjemmet de kan mestre. Superpositivt i oppdragelsen, og overraskende tidsbesparende.  

4. Du må følge opp at de gjør det, så lite konfliktskapende som mulig. Her tror jeg ofte at mange mødre/koner ikke orker, men heller tar det selv. "Husker du at du skulle fikse døren i dag? Jeg har kjøpt inn glass." "Går du ut og raker i hagen nå, så tar jeg ungene." "Henger du opp vasken nå før middag, så setter jeg på en kopp te."

Jeg håper for din del at dere får det til. Utrolig trist når familier oppløses på grunn av manglende kommunikasjon om husarbeid.

Ellers bet jeg meg merke i en ting: At flere påpeker hvor ryddig dere har det, og det selv om dere har flere barn. Er du helt, helt sikker på at du ikke har lagt lista litt høyere enn det som trengs i en ellers travel barneperiode? Krysser fingrene for dere TS!

Anonymkode: 32b31...bd2

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg tror du bør ta inn over deg at det å være bonde er mye mer enn en fulltidsjobb. Det er det være hjemmeværende med barn også, men det er en mye mer givende jobb enn gårdsdrift. 

Min erfaring med evnet begrenser seg til å ha vokst opp på et småbruk med foreldre i full jobb. Da var det en selvfølge at min mor tok seg av oss barna samt husarbeidet mens min far jobbet på gården etter jobb. Og jobben min far gjorde var betraktelig tyngre. Selv nå som de er pensjonister jobber min far mer enn fulltid på gården. Det er MYE og tung jobb. Jeg tror problemet deres er at dere begge jobber for mye, og når man er sliten evner man kanskje ikke like godt å sette seg inn i den andres situasjon. Når det er sagt ville jeg mye heller vært hjemmeværende mor med ansvar for barn, husarbeid, regnskap og div. vedlikehold enn å være bonde. For det er MYE hardt arbeid. Å være sammen med barna mine gir meg mye mer. 

Anonymkode: a4060...712

[Gjest making.a.mess]

På 13.6.2017 den 13.27, AnonymBruker skrev:

Jeg bare lurer, for jeg holder på gå på veggen her.

Vi har et svært krevende barn, det har vært unntakstilfelle pga dette.  Vi har gård. Jeg er ikke i jobb, men har fullt opp her hjemme. Vi har flere barn, hvor av det yngste enda bruker bleier og sover dårlig om natta og bare vil ha mammaen sin.

Han er i fjøset, vi har melkekyr, kalver og okser til slaktdyr. Jeg forstår veldig godt at i disse dagene og månedene som er, så er det travelt. Men ellers i året da? Ungene hjelper svært lite til, de ser jo at pappa ikke gjør det osv. Når jeg ber om noe, blir det ikke gjort. Min skyld, men også hans. For han følger rett og slett ikke opp sine egne lovnader. Jeg bare maser. Jeg prøver med lister, osv osv, men er alene om det meste i hjemmet.

Jeg gjør absolutt alt i hjemmet. Han kommer til dekket bord. Jeg tar meg av ungene, jeg holder alt rent. Vasker klær og legger på plass.  Ser til at alle er dit de skal , og har med det de skal osv.Står for mathandling osv. Jeg må se til at det utendørs er i orden. Men jeg når ikke over alt, ting forfaller. Jeg må minne han på saker og ting, så han er mer et barn i mine øyne for tiden. Han har ikke tid til å hjelpe til. Jeg kjenner jeg klikker snart! Før om årene hjalp han med en del mer, men nå er han ikke tilstede i det daglige. Jeg betaler regninger, og det er jeg som ordner og holder orden i regnskap. Alle sier vi har det så pent og ryddig, jeg har mest lyst til å gi faen i alt snart så det virkelig forfaller!

Jeg klarer ikke at han tar på meg lengre, fordi jeg er så lei av alle brutte løfter her hjemme, av at alt i livet er det å være bonde. Lei av å mase. Jeg tar sikkert helt feil, men jeg mener at andre bønder rundt meg her, tar mer del av familielivet og det de har av hus og bygninger.

Ungene vokser til, og det er ting han skulle gjort som det er ikke vits i lengre. For eksempel reparere lekestativ osv. Ungene forteller meg at de synes pappaen er en gjøk noen ganger, de er skuffet. Jeg prøver og prøver, men det er ikke alt jeg er så flink til. Jeg maler, jeg ordner, jeg bærer meg i hjel og jeg rydder.

Hadde jeg hatt råd til det, så hadde jeg forlatt han og dette stedet. Slik at det var kun meg som bestemte.

Jeg lurer derfor på: Du som er gift med en bonde og har små barn, hva hjelper din mann til med? Jeg vet at dette har jeg gjort til meg selv. Men før jeg helt klikker her, så tenker jeg at jeg burde høre med andre. Er det meg som forlanger for mye?

Anonymkode: 7a07f...cd8

Skjønner du er lei, men det er en ting du ikke har tenkt på. Om dere begge har stor arbeidsmengde, han med gården og du med hus, hage og unger så må dere senke kravene litt. Hadde du ikke vært der så hadde han uansett ikke vasket gulvet hver dag eller tørket støv hver uke. Hvis du har for mye å gjøre kun med hus og barn så er det du som har for høy standard til ting og må prioritere anderledes. Jeg har også et spesielt barn pluss to til. Og jeg har forklart svigermor hvordan prioriteringene her er: 1)ivareta barna praktisk, sosialt etc.2) mat, oppvask,søppel 3) ekstra søvn om dette en periode har blitt mangelvare 4) tid for meg selv. En time duger 5) kvalitetstid med gubben. Vi er ikke kravstore her heller 6) møter og papirarbeid. 7) klesvask

Resten som feks male, vaske, reparere og alt annet må rett og slett vente. Det er ikke ille her men ting må vente. Huset skulle vært malt for to år siden, gresset er ankelhøyt, et rom er kun malt ett strøk osv. Man må lære seg å se igjennom fingrene med ting for at arbeidet ikke skal overstige energinivået hver dag. Det skjer jo alltid noe som må ordnes også; bursdager, gaver, jul, tilstelninger, avslutninger, etc etc.  Foreksempel så blir det å klippe gress to ganger i uka bortkastet. Det er fremdeles greit nok etter 10 dager. Vaske gulv kan skje en gang i uka istedenfor 4. Det er absolutt mulig å leve med. Jeg er sikker på at gubben og du selv blir mer glad med lavere krav. Jeg syntes heller ikke du kan kreve noe innearbeid av han. Det er din del og hvordan du organiserer det og hvor mye og hvor ofte du velger å gjøre det er ditt valg. Det gubben din derimot er forpliktet til er å sette av kvalitetstid med deg og barna. Han er ikke tjent med at kona reiser sin vei, eller at barna ikke husker hvordan han ser ut. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Mrs.Purdey skrev:

Skjønner du er lei, men det er en ting du ikke har tenkt på. Om dere begge har stor arbeidsmengde, han med gården og du med hus, hage og unger så må dere senke kravene litt. Hadde du ikke vært der så hadde han uansett ikke vasket gulvet hver dag eller tørket støv hver uke. Hvis du har for mye å gjøre kun med hus og barn så er det du som har for høy standard til ting og må prioritere anderledes. Jeg har også et spesielt barn pluss to til. Og jeg har forklart svigermor hvordan prioriteringene her er: 1)ivareta barna praktisk, sosialt etc.2) mat, oppvask,søppel 3) ekstra søvn om dette en periode har blitt mangelvare 4) tid for meg selv. En time duger 5) kvalitetstid med gubben. Vi er ikke kravstore her heller 6) møter og papirarbeid. 7) klesvask

Resten som feks male, vaske, reparere og alt annet må rett og slett vente. Det er ikke ille her men ting må vente. Huset skulle vært malt for to år siden, gresset er ankelhøyt, et rom er kun malt ett strøk osv. Man må lære seg å se igjennom fingrene med ting for at arbeidet ikke skal overstige energinivået hver dag. Det skjer jo alltid noe som må ordnes også; bursdager, gaver, jul, tilstelninger, avslutninger, etc etc.  Foreksempel så blir det å klippe gress to ganger i uka bortkastet. Det er fremdeles greit nok etter 10 dager. Vaske gulv kan skje en gang i uka istedenfor 4. Det er absolutt mulig å leve med. Jeg er sikker på at gubben og du selv blir mer glad med lavere krav. Jeg syntes heller ikke du kan kreve noe innearbeid av han. Det er din del og hvordan du organiserer det og hvor mye og hvor ofte du velger å gjøre det er ditt valg. Det gubben din derimot er forpliktet til er å sette av kvalitetstid med deg og barna. Han er ikke tjent med at kona reiser sin vei, eller at barna ikke husker hvordan han ser ut. 

?

 

Så...ut fra tråden å dømme så er tilstanden hos dette romantiske paret slik som her (?):

 

 

Anonymkode: ecd79...d1f

[Gjest making.a.mess]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

?

 

Så...ut fra tråden å dømme så er tilstanden hos dette romantiske paret slik som her (?):

 

 

Anonymkode: ecd79...d1f

Hva mener du? 

[AnonymBruker]

Etter å ha lest denne tråden her er jeg enda sikrere på at det er rett at å være bonde er en dealbreaker for makan til møkkaliv dere beskriver!

Anonymkode: 19af8...c3d

[AnonymBruker]

På 13.6.2017 den 13.27, AnonymBruker skrev:

Jeg bare lurer, for jeg holder på gå på veggen her.

Vi har et svært krevende barn, det har vært unntakstilfelle pga dette.  Vi har gård. Jeg er ikke i jobb, men har fullt opp her hjemme. Vi har flere barn, hvor av det yngste enda bruker bleier og sover dårlig om natta og bare vil ha mammaen sin.

Han er i fjøset, vi har melkekyr, kalver og okser til slaktdyr. Jeg forstår veldig godt at i disse dagene og månedene som er, så er det travelt. Men ellers i året da? Ungene hjelper svært lite til, de ser jo at pappa ikke gjør det osv. Når jeg ber om noe, blir det ikke gjort. Min skyld, men også hans. For han følger rett og slett ikke opp sine egne lovnader. Jeg bare maser. Jeg prøver med lister, osv osv, men er alene om det meste i hjemmet.

Jeg gjør absolutt alt i hjemmet. Han kommer til dekket bord. Jeg tar meg av ungene, jeg holder alt rent. Vasker klær og legger på plass.  Ser til at alle er dit de skal , og har med det de skal osv.Står for mathandling osv. Jeg må se til at det utendørs er i orden. Men jeg når ikke over alt, ting forfaller. Jeg må minne han på saker og ting, så han er mer et barn i mine øyne for tiden. Han har ikke tid til å hjelpe til. Jeg kjenner jeg klikker snart! Før om årene hjalp han med en del mer, men nå er han ikke tilstede i det daglige. Jeg betaler regninger, og det er jeg som ordner og holder orden i regnskap. Alle sier vi har det så pent og ryddig, jeg har mest lyst til å gi faen i alt snart så det virkelig forfaller!

Jeg klarer ikke at han tar på meg lengre, fordi jeg er så lei av alle brutte løfter her hjemme, av at alt i livet er det å være bonde. Lei av å mase. Jeg tar sikkert helt feil, men jeg mener at andre bønder rundt meg her, tar mer del av familielivet og det de har av hus og bygninger.

Ungene vokser til, og det er ting han skulle gjort som det er ikke vits i lengre. For eksempel reparere lekestativ osv. Ungene forteller meg at de synes pappaen er en gjøk noen ganger, de er skuffet. Jeg prøver og prøver, men det er ikke alt jeg er så flink til. Jeg maler, jeg ordner, jeg bærer meg i hjel og jeg rydder.

Hadde jeg hatt råd til det, så hadde jeg forlatt han og dette stedet. Slik at det var kun meg som bestemte.

Jeg lurer derfor på: Du som er gift med en bonde og har små barn, hva hjelper din mann til med? Jeg vet at dette har jeg gjort til meg selv. Men før jeg helt klikker her, så tenker jeg at jeg burde høre med andre. Er det meg som forlanger for mye?

Anonymkode: 7a07f...cd8

Sånn er det bare. Lever du som en bonde å ikke kan en dritt om dyr får du bidra med det du kan. Vær glad du har noe å gjør, slutt å klag.

Anonymkode: c99ae...0fe

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter å ha lest denne tråden her er jeg enda sikrere på at det er rett at å være bonde er en dealbreaker for makan til møkkaliv dere beskriver!

Anonymkode: 19af8...c3d

Det er en livsstil, verken mer eller mindre. Noen passer til det, andre ikke, akkurat som med alle andre livsstiler. Jeg tror ikke det er noe for meg, selv om jeg er vokst opp på gård. Men jeg har en hel rekke lykkelige barndomsminner og erfaringer jeg ikke kunne fått hvis foreldrene mine hadde gjort noe annet, akkurat som bybarn har sine. 

Alle liv har gode kvaliteter. Man må bare finne best mulige løsninger, og ikke minst velge et liv som passer for seg. 

Anonymkode: a3d4e...1f7

[Apis]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter å ha lest denne tråden her er jeg enda sikrere på at det er rett at å være bonde er en dealbreaker for makan til møkkaliv dere beskriver!

Anonymkode: 19af8...c3d

Det er både ja og nei, men mye også hvordan man innreder hverdagen og så er det like stor forskjell på bønder som andre folk, noen klarer å gå i ankelhøyt gress mens andre prioriterer selvsagt hagearbeider og husstell for andre så betyr ikke det så mye 

[Meadow]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter å ha lest denne tråden her er jeg enda sikrere på at det er rett at å være bonde er en dealbreaker for makan til møkkaliv dere beskriver!

Anonymkode: 19af8...c3d

uff, ja dårlig reklame for "Bonderomantikk/Jakten på Kjærligheten"! 

Men seriøst, TS. Du må faktisk prøve å gjøre noe med dette, ikke bare dra. Du har valgt dette livet, og dere har valgt å få fire barn. Du må prøve å få dette til å fungere før du gir opp. 

1) Du må snakke med mannen din. 

2) Barna må bidra hjemme/på gården. 

3) Senk standarden, prioriter! 

4) Hvis dere har råd, kjøp dere hjelp. Husvask, robotgressklipper, håndverkere, malere etc. 

5) Kom deg ut innimellom, litt egentid/egenpleie bør prioriteres. 

Lykke til ☺

[Infinitum]

Hei ts! Fra en bondekone til en annen; Begynn å still krav til ungene dine, skaff deg en jobb og skaff deg vaskehjelp. Å komme seg ut hjemmefra er seriøst utrolig viktig! 

Vi har fire barn fra krabbealder til skolealder, driver med melkekyr, ammekyr og gris. Jeg har en turnustilling ved siden av, og jeg hjelper til på gården. Etter jeg hadde skaffet meg jobb skaffet jeg meg også vaskehjelp som kommer en dag i uken og det ER verdt det! Med turnustilling fikk jeg muligheten til å ta på meg nattevakter, noe som gjorde at jeg ikke trengte å jobbe så mye i måneden eller, fikk sosial innputt på jobb (Jeg kan ikke understreke hvor deilig det er å komme på jobb og være sosial med kollegaer og brukere/pasienter!) og det hjalp på selvfølelsen min.  Vaskehjelp ble forresten min løsning på vår "forholdsterapi" nå har vi ingen ting å diskutere negativt
Hvor gamle er barna dine?! Begynn å still krav og stå hardt på dem til det er ført inn! Til og med mine to mellomste som går i slutten av barnehagen har plikter her hjemme, både i fjøset, ute og inne! Her hjemme må vi alle hjelpe til så vi lever et harmonisk liv, og MIN erfaring er at barn vokser på oppgaver,ansvar og ros! Mine har oppgaver ut ifra alderen. En på 4 klarer helt fint å rydde og organisere gangen, en på 6-7 klarer fint å ta av oppvaskmaskinen, og en på 3 klarer fint å rydde sine egne leker og hjelpe til å sortere klesvask&lære å brette klær! Ta i bruk ungene! La dem delta i matlagingen og ryddingen! Jeg har hatt krav til ungene siden de var små, her har vi ikke surmuling eller klaging, ungene vet hva som kreves av dem og gjennomfører uten problemer. Jeg motiverer og roser ALLTID, hjelper til om de trenger. Jeg ser hva de gjør, og gir dem stjerner ved fullført oppgaver, og stjerner betyr = masse god kvalitet på en morsom aktivitet i helgene.
Jeg har ingen problemer med å skjønne at du er utslitt, men bondelivet kan være fantastisk og et helvete på samme tid. Det er hva DU gjør av dette som påvirker ditt liv. 
Jeg tar mye av fjøstellet, står på under våronna og høstonna, lange netter med kalvinger og mye hard arbeid. Om det er lenge siden far har fått delta på en avslutning, fått kvalitetstid med ungene osv så tar jeg over og rett og slett bestemmer at NÅ tar jeg dyra og gården, så skal han på den avsluttningen istedenfor meg. Så får han se fremføringen, kose seg litt med ungene og få en etterlengtet pust i bakken og kose seg med ungene han også. Han sier det aldri, men jeg vet det går innpå min mann også å ikke alltid ha muligheten til alt dette. 
Men derimot så får ungene våre masse masse annet verdifult. De får være med på kalvinger. De får sitte i traktoren med oss og bare snakke i noen timer og ha gode samtaler mens vi holder på jordet. De lærer arbeidsmoral. Vi inkluderer våre  unger med på alt. De må plukke stein, sette opp gjerde, de må øremerket kalven, de må være med på pløyinger, såing, høsting. De er med å presser rundballer. De får være med på lange turer om våren og sommeren på leit etter dyra på beitingen våre, de får være med å se på livets under når en ny kalv blir født, og de får være med å fange inn rømte griser. Plukke egg og det som er. Man må se mulighetene ved dette livet, ikke bare begrensninger. Skap deg et liv du ønsker å leve, og ikke et du ønsker å rømme ifra!

[Infinitum]

 

På 15.6.2017 den 22.39, AnonymBruker skrev:

Etter å ha lest denne tråden her er jeg enda sikrere på at det er rett at å være bonde er en dealbreaker for makan til møkkaliv dere beskriver!

Anonymkode: 19af8...c3d

Jeg oppriktig elsker livet mitt og kunne ikke tenkt meg å leve annerledes. Det er noe skikkelig dritt noen ganger selvsagt, men hvem har ikke følt det? Det er ikke noe kult å skulle avgårde til et selskap jeg hadde gledet meg til, for å så få en tlf om at grisene eller kuene ha rømt, og vite at jepp. Da gikk det i vasken. I starten ble jeg skuffet og reiste alene på fest/tilstelning, så tenkte jeg skitt. Stakkars samboeren (Nå mannen min!) som alltid står alene i alt dette. Så begynte jeg å skifte, dra på meg støvler å hjelpe han. Så kunne vi ha det morsomt isteden sammen, dele frustrasjonen og kanskje rakk vi ihvertfall slutten av festen/tilstelningen
Vi bruker mulighetene vi kan, jeg pakker unger og middag i bilen og reiser ut på jordet og spiser middag der sammen på piknik isteden. 
Det finnes så mange muligheter til å ha masse god kvalitetstid, mye mer enn de som jobber 8-16 jobber,  det gjelder å verdsette øyeblikkene og skapet dem sammen, ikke fokusere på det negative. Det er et hardt liv på mange måter, men også et fantastisk liv! Vi får oppleve så mye i hverdagen vår og livet vårt, som andre ikke kan forestille seg

[Ragnar89]

På 6/13/2017 den 15.41, AnonymBruker skrev:

Ts skriver jo at hun ikke er i jobb.. 

Anonymkode: 9c621...3ba

Så å ta vare på det viktigste vi har, er ikke en jobb? Heller ikke alt husarbeid og fiksing på gården? Tenk deg om engang til

[Infinitum]

53 minutter siden, Ragnar89 skrev:

Så å ta vare på det viktigste vi har, er ikke en jobb? Heller ikke alt husarbeid og fiksing på gården? Tenk deg om engang til

Det er ikke en BETALENDE jobb, der hun skaffer seg pensjonsgivende inntekt noe som er ganske viktig senere..

[AnonymBruker]

Godt gift med en bonde på 17.året. har store barn nå. Mannen jobber 100%ved siden av gården, jeg også. Har kornproduksjon pp ca 300daa, og skog. Men det er hektiske perioder i skogen vinterstid og vår og høst ute med onna. Når barna var mindre,  gjorde jeg mest inne, men han hjalp til i rolige perioder ute. Både klesvask, husvask, middag og andre ting.  Sånn er det fortsatt.  Jeg hjelper til ute når jeg er til hjelp, men uten særlig kunnskap blir jeg lite selvgående.  Jeg handler,  kjører barn hit og dit, deltar pp f.møter eller arrangement med barna, tar hånd om gaveinnkjøp til  bursdager og jul f.eks. 

Anonymkode: cc199...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.6.2017 den 13.27):

Du som er gift med en bonde og har små barn, hva hjelper din mann til med? 

Anonymkode: 7a07f...cd8

Hva hjelper du med til av dyr og eiendom?

Anonymkode: eda3f...be6

[AnonymBruker]

Foreslår at du står opp 05 hver dag og driver gården med alle dyra, vedlikeholdet, maskinene som må repareres, snøbrøytinga osv osv.., så kan mannen din gå inne med unger og husvask.

Anonymkode: 1bd48...5a3

[AnonymBruker]

Da vi hadde går. Så var i begynnelsen begge stelte i fjøset vi hadde melkeku, sau og villsvin. Etterhvert for å få ting til å gå rundt fikk gubben jobb uten for hjemmet i tilleg brøytet og skogsatbeid. Så i perioder stod jeg med 2 unger, fjøs og jorder og hus, når gubben var borte. Første regel er å få ungene til å delta fra tidlig alder. Her har ungene vokst opp med å hjelpe til i fjøset fra de var små hadde de små oppgaver gi kalver mat, pynte i bingen til kopplam, var med å bærte ved, deltok i ting inne i huset legge klærne sine i skittentøy kurv, med å dekke på bordet osv. Når gubben var hjemme så var det til tider enkelte jobber jeg kansje ikke hadde klart når han var borte, da tok han seg av det mens jeg tok noe  skippertak inne. Her så har ungene altid deltatt. Kjørte traktor på jordet som 4-5 åring mens vi plukket stein. Fra de var 11år presset de glass på jordet osv. For å få et gårdsbruk til å gå rundt bør begge bidra hjelper ikke at du sitter å surver over at han ikke hjelper inne,når alt ute faller på ham, er i hvertfall slik det virker som når du formulerer. Og siden du er hjemme så må du jo nesten regne med at enten må du bidra i fjøset med ungene og lære dem opp, eller få vil ting inne falle på deg. 

Beste tiden vi hadde var da vi fikk yngste han tok da all perm og dermed kunne vi dele alt i huset og fjøset.  Vi stelte dyra sammen, han tok minsten på natta osv. Vi fikk mer tid det året sammen.

 

Anonymkode: d06bd...07f