Arbeidsgivere og NAV- hva feiler det dere?

[AnonymBruker]

Jeg har vært student i flere år og har av ulike årsaker ikke kunnet jobbe ved siden av studiene(årsakene er legitime og nevnes ikke i sin helhet her). MEN som følge av at jeg ikke har jobbet på noen år så stiller jeg svakt på arbeidsmarkedet, mange arbeidsgivere er skeptiske til "slike som meg", til tross for at jeg både er eier og har hatt mye ansvar i mange år for andre(forsørger). Så på en side har jeg jo vist at jeg er kapabel til å håndtere mye ansvar alene, men siden det ikke har vært innenfor selve arbeidsmarkedet blir det ikke verdsatt. Det er utrolig tøft og jeg er så skuffet og lei meg over å bli møtt med slik kynisk og nedlatende holdninger.

I et tilfelle var jeg på intervju(hos NAV), en mannlig leder var positivt innstilt til meg...helt til han fikk med seg at jeg ikke har vært i ordinært arbeid på noen år, kun studert. Jeg kunne se skifte i både kroppsspråk og holdning, spesielt i det han satte i gang kryssforhør om årsaker og stilte upassende spørsmål som " jaha,men hvordan har du finansiert dette da?" og " ja men hvordan har du klart å leve av det da?".  Fra hyggelig til arrogant der altså. Jeg tenkte at dette finner jeg meg ikke i, desperat etter jobb eller ikke. Så jeg stilte krasse spørsmål tilbake og spurte om hvordan arbeidsmiljøet var der på huset, det kunne ikke han svare på og viste til tillitsvalgte. Flott tenkte jeg, her sitter jeg på intervju hos NAV, plassen hvor man skal forholde seg til mennesker og hjelpe de og så er man nedlatende overfor mulige fremtidige kolleger? Det er så utrolig skuffende. Gode holdninger, profesjonalitet, samt det å møte andre mennesker med en respektfull holdning må da være et minstekrav på steder hvor man jobber med og for mennesker (av ulike årsaker). Jeg er trent til å tolke kroppsspråk og det nonverbale, men her trengte jeg ikke slike egenskaper da det formelig oste forakt fra denne lederen. På vei ut sa jeg " takk for at jeg fikk komme til intervju, du får ha en fin dag videre og så snakkes vi" (på min mest hyggelige måte). Ansiktsuttrykket hans ...det er noe med det spontane uttrykket man ikke klarer å forhindre. Han så sjokkert ut, litt slik" seriøst,tror du VI TO kommer til å snakkes igjen".

 

Jeg fikk ikke jobben, det fikk jeg vite to mnd etterpå...via post. Den som fikk jobben derimot, ble min saksbehandler. Jeg har ingen rettigheter som følge av å ikke ha vært arbeidstaker siste årene, så jeg har måtte søke sosialstønad...det er jo ikke nedverdigende i det hele tatt!. På toppen av det hele så må jeg stadig rette saksbehandlers vedtak og beskrive hva som er feil og i hvilket vedtak det er gjort feil. De blir alltid rettet( etter noen uker),men gjør det svært vanskelig økonomisk og det er krevende å måtte rette på feil stadig vekk og samtidig kjempe for å ikke miste all selvtillit og selvfølelse som mottaker( det har gått 8 mnd, 10 klager, mange mail og telefoner). Jeg føler jeg gjør en jobb jeg kunne ha hatt...  Jeg tenker også at det er plikt og ansvar for å skrive riktige vedtak og gjøre korrekte beregninger. Det slurves utrolig mye og det går ut over den enkelte mottaker.

Den samme nedlatende holdningen jeg møtte i intervju møter jeg på 55553333 -NAV, hver gang. Hver gang( etter jeg blir lei av nedlatende tone) må jeg si at "ja det vet jeg, jeg har tross alt jobbet på NAV tidligere". På magisk vis blir tonen brått hyggelig og respektfull, hver bidige gang. Altså, slik skal det ikke være, hvorfor denne nedlatende og respektløse holdningen?Og hvorfor denne endringen som om man er mer likestilt og mer verdt respektfull tilnærming dersom man har jobbet i NAV? Uakseptabelt! 

Det er mildt sagt skadelig for NAVs omdømme, men det er det jo svært mange som kjenner til allerede. Det er side opp og side ned overalt som omhandler ukulturen i NAV. Jeg mener det er akkurat det dette er -ukultur som brer seg som ild i tørt gress. Jeg så det selv da jeg jobbet i NAV før, hvordan det blir "oss mot dem". En tidligere kollega prestere å si til en bruker som ventet på å få hjelp i mottaket at " du får komme tilbake senere, du har jo ikke noe å gjøre enn å drive dank likevel". Altså...slike skal vi ha i jobb i NAV? Man har en jobb å gjøre hva denne ukulturen gjelder, jeg skulle mer enn gjerne jobbet med holdningsendring her. 

Jeg blir helt matt, jeg forventer så inderlig mye mer. For meg er ikke dette profesjonalitet,konstruktivt eller særlig hjelpende. For å skape positiv endring og gode holdninger hos andre så må man feie for sin egen holdningsdør først. Vi vet jo at vi mennesker liker andre mennesker som viser at de vil oss vel og viser dette med respekt, det gjør oss positivt innstilt, gir pågangsmot og stå på vilje. Det er ikke når du møter en gneldrende bikkje full av tenner og hissig adferd at du ønsker å gå videre...ei heller den lite oppmerksomme hjelperen som ikke kjenner til veien videre eller hva du kan forvente deg av den. Hvor ble det av inkluderingen?

JEG VIL HA EN ORDINÆR JOBB!!!!!!!!!!!!!!!!!

Men det får jeg ikke fordi ingen (enda) vet å verdsette det som ligger bak de tynne papirene og ser ressursen som sitter rett foran en. Det er ikke alle som kan gå den ordinære stigen, noen av oss må faktisk ta oss av andre eller andre ting først. Det er ingen skam å hverken oppdra eller pleie andre, det er både samfunnsnyttig og viser medmenneskelighet og ansvarsfølelse. Noen har behov for å komme seg gjennom sykdom eller traumer og med det blir stående utenfor. Årsakene er mange, men det definerer ingen av disse som ønsker å jobbe som annenrangs. Det betyr mest sannsynlig at ikke alle har hatt de samme ressursene og mulighetene, det er som kjent ikke alle som er født inn i et velfungerende miljø, hverken familie/miljø eller økonomisk. Jeg kjenner til mange som har vært i jobb i årevis og som langt i fra gjør en god jobb, kanskje av mangel på interesse, kanskje av mangel på personlig egnethet. Men det er altså papiret som avgjør hva du er verdt og hvordan du blir møtt som arbeidssøker. Man tenker nok at å ansette noen som jobber/nylig har jobbet sier noe om påliteligheten og evnen til å stå i jobb? Det finnes ingen garantier, men arbeidsgivere vil ikke ta "sjanser" og forholder seg til sannsynligheter. Det er bare det at det er ikke kun en type sannsynlighet, noen må tenke i perspektiv også. 

 

Som arbeidssøker ble jeg tilbudt hjelp til å få jobb. Det er jo bra tenkte jeg, helt til jeg forstod at dette handler om tiltak, tiltak som ikke handler om ordinær jobb. Jeg sitter i nytt møte hos NAV som sier at de ikke kan hjelpe meg å finne jobb," det er ikke NAV sin jobb"(!??). Det de derimot kan er å henvise meg til tjenester de leier inn(og betaler for). Denne innleide tjenesten skulle lage en plan, såkalt aktivitetsplan. De sier" det er ikke akkurat en 8-16 jobb da. Er det ikke det sier jeg, men det er jo primært det jeg ønsker. Nei her skal man bruke tid på kurs noen timer i uken kanskje, kanskje finne et sted for arbeidstrening. Jeg sier at dette er jo helt fantastisk for de som ønsker og har behov for en "myk overgang". Ja det var NAV enig i og kunne med det også si at det var ikke så vanlig at slike som meg med så god kompetanse ble meldt inn.(!??). Slike som meg...    Hva med økonomi, er det nok til å leve av spør jeg. Svaret er noe ullent til å begynne med, nei de trodde ikke det, det var rundt 8-9000 kr. mnd uten at de helt kunne oppgi nøyaktig tall. Det er NAVs tilbud til meg: Ikke jobb med lønn til å leve av.

SLIKE SOM MEG ØNSKER ORDINÆR JOBB MED LØNN TIL Å LEVE AV!

Jeg tenker at dette er håpløst på flere nivåer, fra individ til systemnivå. Jeg sier til NAV at det er jo svært uøkonomisk å ha folk som meg som vil ha ordinær jobb subbende rundt på tiltak. Årsak? At jeg har vært i den situasjonen at jeg ikke har hatt andre muligheter enn å ta en ting av gangen og dermed er sjanseløs på arbeidsmarkedet, til tross for kompetansen jeg har. I kampen om stillinger er det papirene som vinner. 

Kjære NAV og kjære arbeidsgivere: Søker herved engasjement og endring i fastlåste holdningsstillinger.

(samt en ordentlig jobb med ordentlig lønn)

 

 

Med vennlig hilsen,

En av mange 

Anonymkode: b07da...cfd

[AnonymBruker]

Hvis du har samme tone i virkeligheten som i dette innlegget, så er det ikke rart de blir negative på intervju.

Du må begynne på bunn og få deg arbeidserfaring. Det er ikke Nav eller andre arbeidsgiveres feil at du har valgt å ikke jobbe underveis i studiene. Hvordan skal de vite hvordan du takler en arbeidsdag med faste tider og rammer? Eller om ingen ville ansette deg i denne perioden? 

Anonymkode: ad214...d5b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har samme tone i virkeligheten som i dette innlegget, så er det ikke rart de blir negative på intervju.

Anonymkode: ad214...d5b

Hvorfor gidder du? TS har lagd en langt innlegg med gode argument. Om du ikke kan ta for deg argumentene, så drit i å svare. Dette er problemet med kg, har man hatt negative opplevelser noensinne noe sted, så er det SELVSAGT ens egen skyld. For det eksisterer ikke noe annet menneske enn TS selv om er i stand til å være kjip.Det er heller ikke lov å vise noen form for irritasjon, frustrajon eller inne, for det er bevis på at du er et galt menneske som løper rundt og kjefter ned mennesker

Nei, det er faktisk mange mennesker er kjipe, og det er helt naturlig og å forvente at mennesker blir sinte og frustrerte av å bli behandlet dårlig. 

Anonymkode: 31a89...05b

[AnonymBruker]

Hvordan har det seg at du ikke får jobb i NAV når du faktisk har jobbet der før? Er du kalt inn på intervju er du kvalifisert, i tillegg til at du har erfaring fra tidligere arbeidsforhold fra NAV, da skjønner jeg ikke hvorfor du får deg jobb der. Det må ligge noe mer bak enn bare at du ikke hadde jobb ved siden av studiene.

Anonymkode: dddce...21b

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært student i flere år og har av ulike årsaker ikke kunnet jobbe ved siden av studiene(årsakene er legitime og nevnes ikke i sin helhet her). MEN som følge av at jeg ikke har jobbet på noen år så stiller jeg svakt på arbeidsmarkedet, mange arbeidsgivere er skeptiske til "slike som meg", til tross for at jeg både er eier og har hatt mye ansvar i mange år for andre(forsørger). Så på en side har jeg jo vist at jeg er kapabel til å håndtere mye ansvar alene, men siden det ikke har vært innenfor selve arbeidsmarkedet blir det ikke verdsatt. Det er utrolig tøft og jeg er så skuffet og lei meg over å bli møtt med slik kynisk og nedlatende holdninger.

I et tilfelle var jeg på intervju(hos NAV), en mannlig leder var positivt innstilt til meg...helt til han fikk med seg at jeg ikke har vært i ordinært arbeid på noen år, kun studert. Jeg kunne se skifte i både kroppsspråk og holdning, spesielt i det han satte i gang kryssforhør om årsaker og stilte upassende spørsmål som " jaha,men hvordan har du finansiert dette da?" og " ja men hvordan har du klart å leve av det da?".  Fra hyggelig til arrogant der altså. Jeg tenkte at dette finner jeg meg ikke i, desperat etter jobb eller ikke. Så jeg stilte krasse spørsmål tilbake og spurte om hvordan arbeidsmiljøet var der på huset, det kunne ikke han svare på og viste til tillitsvalgte. Flott tenkte jeg, her sitter jeg på intervju hos NAV, plassen hvor man skal forholde seg til mennesker og hjelpe de og så er man nedlatende overfor mulige fremtidige kolleger? Det er så utrolig skuffende. Gode holdninger, profesjonalitet, samt det å møte andre mennesker med en respektfull holdning må da være et minstekrav på steder hvor man jobber med og for mennesker (av ulike årsaker). Jeg er trent til å tolke kroppsspråk og det nonverbale, men her trengte jeg ikke slike egenskaper da det formelig oste forakt fra denne lederen. På vei ut sa jeg " takk for at jeg fikk komme til intervju, du får ha en fin dag videre og så snakkes vi" (på min mest hyggelige måte). Ansiktsuttrykket hans ...det er noe med det spontane uttrykket man ikke klarer å forhindre. Han så sjokkert ut, litt slik" seriøst,tror du VI TO kommer til å snakkes igjen".

 

Jeg fikk ikke jobben, det fikk jeg vite to mnd etterpå...via post. Den som fikk jobben derimot, ble min saksbehandler. Jeg har ingen rettigheter som følge av å ikke ha vært arbeidstaker siste årene, så jeg har måtte søke sosialstønad...det er jo ikke nedverdigende i det hele tatt!. På toppen av det hele så må jeg stadig rette saksbehandlers vedtak og beskrive hva som er feil og i hvilket vedtak det er gjort feil. De blir alltid rettet( etter noen uker),men gjør det svært vanskelig økonomisk og det er krevende å måtte rette på feil stadig vekk og samtidig kjempe for å ikke miste all selvtillit og selvfølelse som mottaker( det har gått 8 mnd, 10 klager, mange mail og telefoner). Jeg føler jeg gjør en jobb jeg kunne ha hatt...  Jeg tenker også at det er plikt og ansvar for å skrive riktige vedtak og gjøre korrekte beregninger. Det slurves utrolig mye og det går ut over den enkelte mottaker.

Den samme nedlatende holdningen jeg møtte i intervju møter jeg på 55553333 -NAV, hver gang. Hver gang( etter jeg blir lei av nedlatende tone) må jeg si at "ja det vet jeg, jeg har tross alt jobbet på NAV tidligere". På magisk vis blir tonen brått hyggelig og respektfull, hver bidige gang. Altså, slik skal det ikke være, hvorfor denne nedlatende og respektløse holdningen?Og hvorfor denne endringen som om man er mer likestilt og mer verdt respektfull tilnærming dersom man har jobbet i NAV? Uakseptabelt! 

Det er mildt sagt skadelig for NAVs omdømme, men det er det jo svært mange som kjenner til allerede. Det er side opp og side ned overalt som omhandler ukulturen i NAV. Jeg mener det er akkurat det dette er -ukultur som brer seg som ild i tørt gress. Jeg så det selv da jeg jobbet i NAV før, hvordan det blir "oss mot dem". En tidligere kollega prestere å si til en bruker som ventet på å få hjelp i mottaket at " du får komme tilbake senere, du har jo ikke noe å gjøre enn å drive dank likevel". Altså...slike skal vi ha i jobb i NAV? Man har en jobb å gjøre hva denne ukulturen gjelder, jeg skulle mer enn gjerne jobbet med holdningsendring her. 

Jeg blir helt matt, jeg forventer så inderlig mye mer. For meg er ikke dette profesjonalitet,konstruktivt eller særlig hjelpende. For å skape positiv endring og gode holdninger hos andre så må man feie for sin egen holdningsdør først. Vi vet jo at vi mennesker liker andre mennesker som viser at de vil oss vel og viser dette med respekt, det gjør oss positivt innstilt, gir pågangsmot og stå på vilje. Det er ikke når du møter en gneldrende bikkje full av tenner og hissig adferd at du ønsker å gå videre...ei heller den lite oppmerksomme hjelperen som ikke kjenner til veien videre eller hva du kan forvente deg av den. Hvor ble det av inkluderingen?

JEG VIL HA EN ORDINÆR JOBB!!!!!!!!!!!!!!!!!

Men det får jeg ikke fordi ingen (enda) vet å verdsette det som ligger bak de tynne papirene og ser ressursen som sitter rett foran en. Det er ikke alle som kan gå den ordinære stigen, noen av oss må faktisk ta oss av andre eller andre ting først. Det er ingen skam å hverken oppdra eller pleie andre, det er både samfunnsnyttig og viser medmenneskelighet og ansvarsfølelse. Noen har behov for å komme seg gjennom sykdom eller traumer og med det blir stående utenfor. Årsakene er mange, men det definerer ingen av disse som ønsker å jobbe som annenrangs. Det betyr mest sannsynlig at ikke alle har hatt de samme ressursene og mulighetene, det er som kjent ikke alle som er født inn i et velfungerende miljø, hverken familie/miljø eller økonomisk. Jeg kjenner til mange som har vært i jobb i årevis og som langt i fra gjør en god jobb, kanskje av mangel på interesse, kanskje av mangel på personlig egnethet. Men det er altså papiret som avgjør hva du er verdt og hvordan du blir møtt som arbeidssøker. Man tenker nok at å ansette noen som jobber/nylig har jobbet sier noe om påliteligheten og evnen til å stå i jobb? Det finnes ingen garantier, men arbeidsgivere vil ikke ta "sjanser" og forholder seg til sannsynligheter. Det er bare det at det er ikke kun en type sannsynlighet, noen må tenke i perspektiv også. 

 

Som arbeidssøker ble jeg tilbudt hjelp til å få jobb. Det er jo bra tenkte jeg, helt til jeg forstod at dette handler om tiltak, tiltak som ikke handler om ordinær jobb. Jeg sitter i nytt møte hos NAV som sier at de ikke kan hjelpe meg å finne jobb," det er ikke NAV sin jobb"(!??). Det de derimot kan er å henvise meg til tjenester de leier inn(og betaler for). Denne innleide tjenesten skulle lage en plan, såkalt aktivitetsplan. De sier" det er ikke akkurat en 8-16 jobb da. Er det ikke det sier jeg, men det er jo primært det jeg ønsker. Nei her skal man bruke tid på kurs noen timer i uken kanskje, kanskje finne et sted for arbeidstrening. Jeg sier at dette er jo helt fantastisk for de som ønsker og har behov for en "myk overgang". Ja det var NAV enig i og kunne med det også si at det var ikke så vanlig at slike som meg med så god kompetanse ble meldt inn.(!??). Slike som meg...    Hva med økonomi, er det nok til å leve av spør jeg. Svaret er noe ullent til å begynne med, nei de trodde ikke det, det var rundt 8-9000 kr. mnd uten at de helt kunne oppgi nøyaktig tall. Det er NAVs tilbud til meg: Ikke jobb med lønn til å leve av.

SLIKE SOM MEG ØNSKER ORDINÆR JOBB MED LØNN TIL Å LEVE AV!

Jeg tenker at dette er håpløst på flere nivåer, fra individ til systemnivå. Jeg sier til NAV at det er jo svært uøkonomisk å ha folk som meg som vil ha ordinær jobb subbende rundt på tiltak. Årsak? At jeg har vært i den situasjonen at jeg ikke har hatt andre muligheter enn å ta en ting av gangen og dermed er sjanseløs på arbeidsmarkedet, til tross for kompetansen jeg har. I kampen om stillinger er det papirene som vinner. 

Kjære NAV og kjære arbeidsgivere: Søker herved engasjement og endring i fastlåste holdningsstillinger.

(samt en ordentlig jobb med ordentlig lønn)

 

 

Med vennlig hilsen,

En av mange 

Anonymkode: b07da...cfd

Jeg er over 30 har ikke jobbet på mange år fordi jeg har studert og fikk jobb på nav og det var maaange søkere. 

Jeg synes alle som jobber her er utrolig hyggelig og serviceminded mot brukerne, vi får mye ros. 

Senest idag sa en dame til meg "jeg gruer meg så til å komme til nav å få hjelp for jeg har hørtså mye stygt, aldri hadde jeg forventet å få så god hjelp" 

Husk, på intervju så er personlig egenhet noe av det viktigste,  man må ha kjemi med sjefen og passe inn i resten av miljøet

Anonymkode: 1ab2b...4da

[Siri_H]

Som arbeidsgiver så ønsker jeg ansatte som fungerer i jobb, fungerer sammen med andre, og som jeg er så sikker på som mulig at vil gjøre en god jobb. Den eneste måten jeg kan sikre meg det (så langt som mulig) er hvis jeg får referanser fra andre arbeidsgivere som har hatt søkeren hos seg.

Dersom arbeidssøkeren ikke har relevant erfaring og referanser må jeg basere hele ansettelsen på min magefølelse etter intervju. Det hender jeg har gjort det, men da har virkelig søkeren klart å overbevise meg om at han/hun er den rette for jobben. Jeg har også hatt ansatte i praksis, som ikke har hatt en ordinær jobb før, og som har fått jobb hos meg fordi de har bevist at de er rett for jobben. De hadde jeg ikke ansatt uten praksisperioden først. At du bare avviser praksisjobb, når alternativer er sosialstønad, synes jeg er korttenkt.

Det å ansette noen, som så viser seg å ikke fungere i jobben eller med kollegaer, er en ekstremt krevende situasjon, ¨både for leder og ikke minst for de andre ansatte. Og man er til syvende og sist låst med den personen fordi det er tilnærmet umulig å avslutte arbeidsforholdet. Det er en av grunnene til at arbeidsgivere er (forståelig nok) skeptiske til å ansette noen som ikke har ordinære arbeidsforhold bak seg.

[Ananas.]

Problemet er at det egentlig ikke finnes noen "slike som deg", det er sånn at ALLE som må ha en jobb for å overleve ønsker seg en ordinær jobb til å leve av. Ja, du er en ressurs, ja, du kan klare en hel masse, ja, du vil være verdifull for den rette arbeidsgiveren. Men når vi har arbeidsledighet er det nødvendigvis noen som må være arbeidsledige, og det blir gjerne de som av ulike grunner ikke har en "komplett" CV, fordi andre stiller først i køen. Det er jo ikke sånn at arbeidsgivere innkaller deg til intervju, og så lar være å ansette noen, de ansetter noen de anser som bedre kvalifisert isteden. I en bedriftsleders øyne er det helt naturlig, men det skaper jo utfordringer for deg og andre i lignende situasjon. 

Det er klart at innholdet i en del av tiltakene på NAV kan diskuteres, men det du KAN vise til etter et sånt kurs er at noen har observert at du gjør en innsats, kommer til rett tid og er i stand til å holde på en forpliktelse, det har også verdi neste gang du sitter på et jobbintervju. At tiltakene ikke er lønnet som en vanlig jobb er i grunn åpenbart, det skal ikke være attraktivt å være i den "mølla". Når det gjelder de sure, gretne som jobber i NAV så burde de skjerpe seg, men de finnes jo i enhver jobb, problemet med at de jobber i NAV er at de blir bedriftens ansikt utad når de snakker med brukere.

Men til påstanden din i tittelen: Det feiler ikke arbeidsgiverne noe særlig, de har privilegiumet det er å kunne velge den de har mest lyst til å ansette. At noen med hull i CVen ikke når opp der er synd, for hele samfunnet har behov for å få den gruppen ut i jobb, men det er også helt naturlig at arbeidsgiver aller først går for å ansette den de har størst tro på at kommer til å oppfylle sine forpliktelser på best mulig måte. Tipset mitt er vel egentlig å slutte å irritere deg over systemet selv om det er irriterende, og forsøke så godt du kan å finne noe å fylle CVen din med, f.eks. gjennom bemanningsbyråer og sesongjobber, selv om du sikkert har forsøkt det før også. 

[AnonymBruker]

Eneste jeg har hatt med nav,er når jeg ble arbeidsledig. Jeg dro inn på kontoret, for å få hjelp til søknad.

Gud hjelpe meg. Der sitter du,og navansatte snakker så alle skal høre. 

Det gikk jo ikke greit med søknaden,så da begynte jeg å ringe 55553333. Ringer du dit,så skal du være tålmodig. De som tar tlf,er de som sitter i mottagelsen rundt om i landet. De svarer deg,uten å sjekke saken. Å det går aldri til din fordel, nav har gjort rett. Vet ikke hvor mange ganger jeg ringte. Det sitter folk der,som gir f....

Så spør jeg om å bli satt over til forvaltningen. Samme runden igjen, før du blir satt over. Du skal bære veldig heldig om du treffer noen som har kunnskap,innen ditt område. Har de ikke kunnskap, så betviler de din ærlighet.  Fikk til svar at jeg kunne klage. 

Anonymkode: ff141...d47

[AnonymBruker]

Jeg har kommet til det pointet på stovner (den personen jobber sjelden i skranken, thank good)

Hvis jeg ser at hun på jobb, så går jeg og kommer tilbake en annen gang, hun skal diskuterer og krangle i en ti minutters tid om hvorfor du kan ikke kan gjøre det selv, du må gjenta deg om igjen og om igjen.

Jeg får det ikke til selv jo mer du krangler på det. Jeg gidder ikke å stå i kø i en times tid hvis jeg kunne gjøre det selv. Og at hun skal krangle med vær bidig bruker, betyr også at køen tar lengre tid.

Anonymkode: 19d22...b02

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet til det pointet på stovner (den personen jobber sjelden i skranken, thank good)

Hvis jeg ser at hun på jobb, så går jeg og kommer tilbake en annen gang, hun skal diskuterer og krangle i en ti minutters tid om hvorfor du kan ikke kan gjøre det selv, du må gjenta deg om igjen og om igjen.

Jeg får det ikke til selv jo mer du krangler på det. Jeg gidder ikke å stå i kø i en times tid hvis jeg kunne gjøre det selv. Og at hun skal krangle med vær bidig bruker, betyr også at køen tar lengre tid.

Anonymkode: 19d22...b02

Ja det er den nye kanalstrategien. 

Folk skal gjøre mest mulig selv. Vi har faktisk ikke lov til å veilede på andre områder enn sosial stønad, da må man ta kontalt med 555 nummeret 

Anonymkode: 1ab2b...4da

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er den nye kanalstrategien. 

Folk skal gjøre mest mulig selv. Vi har faktisk ikke lov til å veilede på andre områder enn sosial stønad, da må man ta kontalt med 555 nummeret 

Anonymkode: 1ab2b...4da

Dette var før den nye strategien. Før de stengte av skranken før kun sosial hjelp.

Flere år.

Anonymkode: 19d22...b02

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I et tilfelle var jeg på intervju(hos NAV), en mannlig leder var positivt innstilt til meg...helt til han fikk med seg at jeg ikke har vært i ordinært arbeid på noen år, kun studert. Jeg kunne se skifte i både kroppsspråk og holdning, spesielt i det han satte i gang kryssforhør om årsaker og stilte upassende spørsmål som " jaha,men hvordan har du finansiert dette da?" og " ja men hvordan har du klart å leve av det da?".  Fra hyggelig til arrogant der altså. Jeg tenkte at dette finner jeg meg ikke i, desperat etter jobb eller ikke. Så jeg stilte krasse spørsmål tilbake og spurte om hvordan arbeidsmiljøet var der på huset, det kunne ikke han svare på og viste til tillitsvalgte. Flott tenkte jeg, her sitter jeg på intervju hos NAV, plassen hvor man skal forholde seg til mennesker og hjelpe de og så er man nedlatende overfor mulige fremtidige kolleger? Det er så utrolig skuffende. Gode holdninger, profesjonalitet, samt det å møte andre mennesker med en respektfull holdning må da være et minstekrav på steder hvor man jobber med og for mennesker (av ulike årsaker). Jeg er trent til å tolke kroppsspråk og det nonverbale, men her trengte jeg ikke slike egenskaper da det formelig oste forakt fra denne lederen. På vei ut sa jeg " takk for at jeg fikk komme til intervju, du får ha en fin dag videre og så snakkes vi" (på min mest hyggelige måte). Ansiktsuttrykket hans ...det er noe med det spontane uttrykket man ikke klarer å forhindre. Han så sjokkert ut, litt slik" seriøst,tror du VI TO kommer til å snakkes igjen".

 

Anonymkode: b07da...cfd

Jeg skjønner veldig godt at du er frustrert over situasjonen! 

Jeg har kun sitert avsnittet der du beskriver jobbintervjuet ditt. Du beskriver at du går i forsvarsposisjon, tolker ting i verste mening (?) og blir litt aggressiv basert på det du tror du ser at er en holdningsendring, og det du tror han tenker og mener. 

Jeg jobber ikke i stat eller kommune og vet ikke hvor mye personlig kjemi tillegges vekt der, men om du hadde vært i jobbintervju der jeg jobber og vært åpenbart provosert og krass, ville det trukket inntrykket betydelig ned og muligheten for jobb like så. Ikke minst dersom det var en saksbehandlerjobb med kundekontakt du søkte på. 

Anonymkode: 944b2...f93

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er over 30 har ikke jobbet på mange år fordi jeg har studert og fikk jobb på nav og det var maaange søkere. 

Jeg synes alle som jobber her er utrolig hyggelig og serviceminded mot brukerne, vi får mye ros. 

Senest idag sa en dame til meg "jeg gruer meg så til å komme til nav å få hjelp for jeg har hørtså mye stygt, aldri hadde jeg forventet å få så god hjelp" 

Husk, på intervju så er personlig egenhet noe av det viktigste,  man må ha kjemi med sjefen og passe inn i resten av miljøet

Anonymkode: 1ab2b...4da

 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er den nye kanalstrategien. 

Folk skal gjøre mest mulig selv. Vi har faktisk ikke lov til å veilede på andre områder enn sosial stønad, da må man ta kontalt med 555 nummeret 

Anonymkode: 1ab2b...4da

God å se hva NAV ansatte gjør i arbeistiden..

Anonymkode: 19d22...b02

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner veldig godt at du er frustrert over situasjonen! 

Jeg har kun sitert avsnittet der du beskriver jobbintervjuet ditt. Du beskriver at du går i forsvarsposisjon, tolker ting i verste mening (?) og blir litt aggressiv basert på det du tror du ser at er en holdningsendring, og det du tror han tenker og mener. 

Jeg jobber ikke i stat eller kommune og vet ikke hvor mye personlig kjemi tillegges vekt der, men om du hadde vært i jobbintervju der jeg jobber og vært åpenbart provosert og krass, ville det trukket inntrykket betydelig ned og muligheten for jobb like så. Ikke minst dersom det var en saksbehandlerjobb med kundekontakt du søkte på. 

Anonymkode: 944b2...f93

Mange nedlatende og arrogante ledere i stat og kommune. 

Anonymkode: b1183...e38

[AnonymBruker]

Det er utrolig dyrt å ansette fil person i Norge, og pga sterkt stillingsvern er det nesten umulig å bli kvitt feilansettelser. Det gjør at folk vegrer seg for å ansette noen som ikke kan gi referanser på at de faktisk duger i jobb, at de klarer å komme presis, gjøre jobben, ta til seg lærdom, fungere i et kollegialt fellesskap, være lojal mot arbeidsplassen og ha lite fravær. Har du ikke referanser må du takke ja til praksisplass og evt vikariater så du kan få vist hva du kan, og ikke minst skaffer deg referanser. Det er mange som syns de har gode grunner til ikke å jobbe som student, men en som ikke har jobbet hverken ila året eller om sommeren gir et slapt inntrykk. Å være forsørger er ingen garanti for at du fungerer som arbeidstaker. 

Anonymkode: 6ad59...0ee

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har samme tone i virkeligheten som i dette innlegget, så er det ikke rart de blir negative på intervju.

Du må begynne på bunn og få deg arbeidserfaring. Det er ikke Nav eller andre arbeidsgiveres feil at du har valgt å ikke jobbe underveis i studiene. Hvordan skal de vite hvordan du takler en arbeidsdag med faste tider og rammer? Eller om ingen ville ansette deg i denne perioden? 

Anonymkode: ad214...d5b

Det der var virkelig en unødvendig og frekk kommentar. 

Anonymkode: cb4cc...f31

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke de spørsmålene til NAV-lederen var ille. Han ønsket kanskje å høre deg reflektere over egen situasjon og hvordan du ville bruke de erfaringene i møte med brukerne på NAV. Om du var like spydig og hoven under intervjuet som du fremstår her ville heller ikke jeg ansatt deg. 

Anonymkode: 6f5bc...9d9

[AnonymBruker]

NAV skal jo være en inkluderende arbeidsplass (IA-bedrift), men som alle andre steder kan man møte på ledere som ikke vil ansette noen som ikke har kunne fylle Cv sin og studere samtidig. Synd,men slik er det. 

Anonymkode: b07da...cfd

[AnonymBruker]

For et langt, men fint innlegg. Skjønner deg godt, det kan ikke være enkelt når man vil jobbe og har bevist på andre måter at man kan mye og er "stabil". Men sure gubber setter ikke pris på eller fatter at det å ha pleie og omsorgsoppgaver alene er en fulltidsjobb. Arbeidsgivere må lære seg å se hva folk gjør ellers,selv når det ikke er andre arbeidsgivere med i bildet.

Stå på, ikke gi deg!

Anonymkode: b07da...cfd

[AnonymBruker]

3 timer siden, Siri_H skrev:

Det er en av grunnene til at arbeidsgivere er (forståelig nok) skeptiske til å ansette noen som ikke har ordinære arbeidsforhold bak seg.

Så du mener TS som ikke jobbet under studiene de siste årene, men som har eldre arbeidsforhold bak seg i NAV og som har hatt mye ansvar på hjemmebane...ikke egner seg til annet enn praksisplass? Slike holdninger viser jo bare trangsyn. 

SYnes  TS har vist at hen har stått på til tross for mye ansvar. Det er ikke alle som kan jobbe og studere samtidig

Anonymkode: b07da...cfd