Fireåring kommer inn i foreldresenga hver natt

[AnonymBruker]

Jenta mi har akkurat fyllt fire år. Hun har aldri hatt det beste sovehjertet, men har alltid lagt seg fint om kvelden og det har ikke vært de store problemene. De siste månedene har dette snudd. Hun nekter å legge seg alene, vi må sitte med henne til hun sovner. Det er ikke nok at vi er i nærheten så hun hører oss og vi kan bekrefte at vi er der, hun må se oss. Hun er ikke redd eller noe slikt, hun vil ligge i senga si, men hun vil ikke ligge der alene sier hun. Har prøvd flere ganger å flytte meg gradvis lenger vekk, men det blir hyling hver gang jeg er utenfor synsvidde. 

Og så er det natta da. Samme greia da "vil ikke ligge alene". Har prøvd flere ganger å sitte med henne en stund for så å gå ut av rommet. Problemet er at hun kjemper mot søvnen om jeg sitter der inne, går jeg ut så er det hyling. Det tar flere timer før hun sovner igjen i egen seng, uansett hva vi gjør. Om hun får ligge med meg/oss så roer hun seg fort, men hun er så sprellemann i senga at det er ikke plass til både henne og pappan, så han har sovet på gjesterommet i flere måneder.

Jeg har søvnproblemer selv, så selv om hun roer seg fort så kan natta mi være ødelagt. Har prøvd at jeg legger meg på gjesterommet og la pappaen ligge i dobbeltsenga, men hun kommer allikevel inn til meg. 

Noen tips til en trøtt mamma? 

Anonymkode: 4daf3...d41

[AnonymBruker]

Vi har en seng stående på vårt rom som vår  straks fireåring kan legge seg i hvis han våkner om natta. Det fungerer godt. Vi Jar regel, og har avtalt med han at han sovner i egen seng, men hvis han våkner på natta er han hjertelig velkommen til å sove på vårt rom. Da i egen seng. Det har resultert i at vi knapt nok merker at han kommer inn på natta. Han mumler hei og går og legger seg. 

Anonymkode: 1fe18...41d

[skruf]

Minste her var veldig urolig om nettene da hun var lita. Sovnet forsåvidt greit om kveldene, men var ofte våken om natta og kom inn til oss for å ville sove sammen med oss. Prøvde en lang periode å følge henne tilbake til egen seng, men tilslutt så løste vi det med å ordne flatseng på gulvet til henne (hun sover veldig urolig, så jeg sov dårlig hvis hun lå i senga sammen med oss.....kunne våkne med en fot i panna liksom)

Ble mye bedre søvn for oss alle. Hun fikk beskjed om at hun trengte ikke vekke oss, bare legge seg når hun kom inn.

Etter ei stund så gikk det faktisk ikke så lang tid før hun begynte å sove hele nettene i egen seng, og tidsintervallene mellom hver natt hun kom inn til oss ble lengre og lengre. Jeg tror det var pga tryggheten og vissheten om at hvis hun våknet så kunne hun sove innmed oss. 

[AnonymBruker]

Vår jente er på samme alder og våkner også hver natt og vil i senga vår. Hun drømmer mye og er litt utrygg alene så vi bare lar henne gjøre det. Noen ganger sover hun hele natten i egen seng og da roser vi henne for det. Vi har også lagt oss der på ekstra madrass hvis vi ikke vil ha henne i senga vår. Dette har gått i perioder hele livet hennes så vi bare gir henne tryggheten hun trenger. Men kan ikke du og mannen din bytte på å ligge på gjesterommet hvis du sliter med søvnen? 

Anonymkode: a87bd...e02

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vår jente er på samme alder og våkner også hver natt og vil i senga vår. Hun drømmer mye og er litt utrygg alene så vi bare lar henne gjøre det. Noen ganger sover hun hele natten i egen seng og da roser vi henne for det. Vi har også lagt oss der på ekstra madrass hvis vi ikke vil ha henne i senga vår. Dette har gått i perioder hele livet hennes så vi bare gir henne tryggheten hun trenger. Men kan ikke du og mannen din bytte på å ligge på gjesterommet hvis du sliter med søvnen? 

Anonymkode: a87bd...e02

Les HI.....

Anonymkode: b157e...0b3

[AnonymBruker]

Når hun er så stor som 4 år så ville jeg latt henne skrike altså. Gått inn til henne innimellom og forklart at nå er det natt og alle store jenter sover i sengen sin nå. Selv om det tar timesvis før hun sovner så er det en kamp jeg hadde vært villig til å ta. 

Anonymkode: a759d...3c2

[Gjest Magnifiq]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når hun er så stor som 4 år så ville jeg latt henne skrike altså. Gått inn til henne innimellom og forklart at nå er det natt og alle store jenter sover i sengen sin nå. Selv om det tar timesvis før hun sovner så er det en kamp jeg hadde vært villig til å ta. 

Anonymkode: a759d...3c2

Så du lar fireåringen med livlig fantasi ligge og være redd på natten? 

Vi løste det med å legge en madrass på gulvet på vårt rom. Sa på forhånd at om han kom inn fikk han legge seg på madrassen, om ikke så fikk han gå tilbake til sengen sin. 

Han fikk tryggheten av å ikke være alene, mens vi fikk sove i fred i sengen vår.

Endret 13. juni 2017 av Magnifiq

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Magnifiq skrev:

Så du lar fireåringen med livlig fantasi ligge og være redd på natten? 

Vi løste det med å legge en madrass på gulvet på vårt rom. Sa på forhånd at om han kom inn fikk han legge seg på madrassen, om ikke så fikk han gå tilbake til sengen sin. 

Han fikk tryggheten av å ikke være alene, mens vi fikk sove i fred i sengen vår.

Ts sier jo selv at barnet ikke er redd. Jeg skrev også at hun burde innom å skjekke det. 

Madrass på gulvet tenker jeg er en dårlig løsning for et så stort barn. 4 åringer bør greie å sove i egen seng. 

Anonymkode: a759d...3c2

[AnonymBruker]

Vår fireåring pleide også å komme til vår seng. Vi innførte klistremerker, hun fikk klistremerke for hver natt hun sov i sin egen seng. Hun ble helt besatt av klistremerkerene og det fungerte for oss.

Hender at hun fortsatt en gang i blant kommer og da må jeg flytte meg til gjesterommet. Jeg er høygravid.

Anonymkode: f835d...ff8

[Outlander]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når hun er så stor som 4 år så ville jeg latt henne skrike altså. Gått inn til henne innimellom og forklart at nå er det natt og alle store jenter sover i sengen sin nå. Selv om det tar timesvis før hun sovner så er det en kamp jeg hadde vært villig til å ta. 

Anonymkode: a759d...3c2

Når de blir 4 kan det faktisk være natteskrekk, uansett om du sier hun ikke er redd.  Min minste hadde en helt naturlig frykt at vi skulle plutselig blir borte, enten dør eller forsvinner og han skulle ikke se meg igjen.  Husk at 4 åringer har begynt å få med seg flere ting folk snakker om, men er alt for ung å forstå hva de hører.  Det er viktig å hjelpe barn være trygg og en del av det er å gi trøst når de er redd, uansett om det er på dagtid eller kveld.  

Vi satt en junior seng ved siden av våres seng og da ble det veldig enkelt de måneder etter.  Når han våknet og kom inn til oss, fikk han en klem og lagt seg i sengen som var der. Aldri hørte en pipp igjen til det var tid å stå opp.  Etterhvert når han ble eldre, ble det veldig få ganger han måte inn til oss.  

Aldri i livet ville jeg ha latt et barn som har akkurat begynt å utforske verden gråte i frykt på natta - wtf. 

Innlegget er ryddet for latterliggjøring

sofie777, mod

Endret 13. juni 2017 av sofie777

[Juniper]

Hvis det ikke er redsel involvert (og kun hvis det ikke er redsel involvert!!) så kan man gjøre det ubehagelig for ungen å være i foreldrenes seng. Snakk med ungen og si at det ikke blir plass til alle tre, at mamma ikke får sove når du kommer oppi, fordi det er så trangt. Og neste gang hun kommer oppi, så lat som om du sover og dytt henne på gulvet. Og hvis ungen da hyler forurettet, så spør hva hun gjør der, hvorfor hun ikke er i sin egen seng. 

Den snillere løsningen er å gi henne en klem og leie henne tilbake til sengen. Gang på gang. Ikke gi deg. 
Du må være mer sta enn henne. 

Å ha ungen i senga og ettervært få de over på en madrass på gulvet er å unngå å ta fighten og utsette problemet. Kjenner ei som gikk for den løsningen. Vet at da sønnen var 14 sov han fortsatt på gulvet hos foreldrene. Farvel sexliv! 
Og det blir ikke enklere å løse det seinere!

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Juniper skrev:

Hvis det ikke er redsel involvert (og kun hvis det ikke er redsel involvert!!) så kan man gjøre det ubehagelig for ungen å være i foreldrenes seng. Snakk med ungen og si at det ikke blir plass til alle tre, at mamma ikke får sove når du kommer oppi, fordi det er så trangt. Og neste gang hun kommer oppi, så lat som om du sover og dytt henne på gulvet. Og hvis ungen da hyler forurettet, så spør hva hun gjør der, hvorfor hun ikke er i sin egen seng. 

Den snillere løsningen er å gi henne en klem og leie henne tilbake til sengen. Gang på gang. Ikke gi deg. 
Du må være mer sta enn henne. 

Å ha ungen i senga og ettervært få de over på en madrass på gulvet er å unngå å ta fighten og utsette problemet. Kjenner ei som gikk for den løsningen. Vet at da sønnen var 14 sov han fortsatt på gulvet hos foreldrene. Farvel sexliv! 
Og det blir ikke enklere å løse det seinere!

Hvis en 14 åring frivillig sover på foreldrenes soverom er det garantert underliggende årsaker som ikke har noe å gjøre med omsorgen han fikk da han var liten. 

Anonymkode: f6354...259

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Juniper skrev:

Hvis det ikke er redsel involvert (og kun hvis det ikke er redsel involvert!!) så kan man gjøre det ubehagelig for ungen å være i foreldrenes seng. Snakk med ungen og si at det ikke blir plass til alle tre, at mamma ikke får sove når du kommer oppi, fordi det er så trangt. Og neste gang hun kommer oppi, så lat som om du sover og dytt henne på gulvet. Og hvis ungen da hyler forurettet, så spør hva hun gjør der, hvorfor hun ikke er i sin egen seng. 

Den snillere løsningen er å gi henne en klem og leie henne tilbake til sengen. Gang på gang. Ikke gi deg. 
Du må være mer sta enn henne. 

Å ha ungen i senga og ettervært få de over på en madrass på gulvet er å unngå å ta fighten og utsette problemet. Kjenner ei som gikk for den løsningen. Vet at da sønnen var 14 sov han fortsatt på gulvet hos foreldrene. Farvel sexliv! 
Og det blir ikke enklere å løse det seinere!

Helt enig! 4 år er alt for gammelt til det. 

Anonymkode: a759d...3c2

[Juniper]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis en 14 åring frivillig sover på foreldrenes soverom er det garantert underliggende årsaker som ikke har noe å gjøre med omsorgen han fikk da han var liten. 

Anonymkode: f6354...259

For meg blir det en "høna eller egget" diskusjon. 

Kanskje hadde han vært sikrere på seg selv og hatt mindre problemer med å sove alene om det hadde blitt ufarliggjort da han var liten og han ble vendt til det? Eller fått den hjelpen han eventuelt trengte da, før situasjonen eskalerte.

[Synne-Marie]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jenta mi har akkurat fyllt fire år. Hun har aldri hatt det beste sovehjertet, men har alltid lagt seg fint om kvelden og det har ikke vært de store problemene. De siste månedene har dette snudd. Hun nekter å legge seg alene, vi må sitte med henne til hun sovner. Det er ikke nok at vi er i nærheten så hun hører oss og vi kan bekrefte at vi er der, hun må se oss. Hun er ikke redd eller noe slikt, hun vil ligge i senga si, men hun vil ikke ligge der alene sier hun. Har prøvd flere ganger å flytte meg gradvis lenger vekk, men det blir hyling hver gang jeg er utenfor synsvidde. 

Og så er det natta da. Samme greia da "vil ikke ligge alene". Har prøvd flere ganger å sitte med henne en stund for så å gå ut av rommet. Problemet er at hun kjemper mot søvnen om jeg sitter der inne, går jeg ut så er det hyling. Det tar flere timer før hun sovner igjen i egen seng, uansett hva vi gjør. Om hun får ligge med meg/oss så roer hun seg fort, men hun er så sprellemann i senga at det er ikke plass til både henne og pappan, så han har sovet på gjesterommet i flere måneder.

Jeg har søvnproblemer selv, så selv om hun roer seg fort så kan natta mi være ødelagt. Har prøvd at jeg legger meg på gjesterommet og la pappaen ligge i dobbeltsenga, men hun kommer allikevel inn til meg. 

Noen tips til en trøtt mamma? 

Anonymkode: 4daf3...d41

Jeg tolker dette som to problemstillinger. Det ene er at hun ikke vil legge seg alene og den andre er at hun våkner om natta og ikke vil sove alene.

Det virker jo som hun er utrygg. Har det skjedd noe som du vet om som kan ha utløst denne utryggheten? 

Jeg tror jeg ville ha fortsatt med det du gjør nå, nemlig være i nærheten når hun skal sove. Hva med å sitte med henne en stund fremover nå, til hun er trygg på at du er der, og først da gradvis trekke deg ut.

Om natta ville jeg gjort som nevnt over her, hatt en madrass på gulvet på rommet deres som hun kunne sove på om hun kom tuslende. Jeg har praktisert det med mine, og syns at det har fungert godt. I perioder har de mye behov for å sove sammen med oss, men i all hovedsak sover de nå godt på egne rom. Regelen her har vært at de må legge seg i egne senger, men at de er velkommen inn på madrass om de våkner. Det er ingenting som tyder på at de kommer til å fortsette å sove med oss til de er fjorten  

Jeg tenker at det er viktigere at alle sover så mye som mulig, enn hvem som sover hvor.

[AnonymBruker]

Hvorfor må barn lære å sove alene for enhver pris? Jeg har aldri skjønt dette "pedagogiske trekket". Det gir ingen mening. 

Vi mennesker sover alene en svært liten andel av livet vårt. Så hvorfor dette må læres har jeg aldri skjønt. 

I andre kulturer er det helt vanlig at hele familier sover i samme rom. Det blir da folk av de også, kan ikke se at det rapportert om stor utbredelse av uselvstendige og hjerneskadde barn i fattige land hvor trangboddhet er vanlig. 

Skaff en seng som er stor nok for, mor og barn. La barnet sove i sengen så lenge hun vil, før eller siden vil helt av seg selv ønske å sove i egen seng. Og hvis det ikke skjer, hva så. 

Anonymkode: 0acb0...4d8

[AnonymBruker]

Jeg hadde når det er tid for 4åringen å sove, satt på musikk eller eventyr som blir lest på en liten stereo. Det har fungert topp her i huset for min sønn når han var liten. Han har ligget og lyttet på eventyr eller musikk....av og til i 2-3 timer om han ikke har vært trøtt. Bare gått inn og slått av stereoen når han hadde sovnet. Da slipper du det styret det er hver kveld hun skal legge seg. Når det gjelder at hun våkner om natta innførte jeg en regel for min sønn at han måtte ta med seg puta og dyna inn i vår seng...ble mye å drasse på for en liten 4åring...så det ble gradvis mindre av at han gadd å komme inn til oss....før han ble litt større og det tok seg opp igjen. Siden det da ble trangt med så mange i senga. Satte vi en madrass på vårt rom, som han måtte legge ned på gulvet og hente sin egen dyne og teppe for å sove der....etter å ha gjort det 2-3 ganger......orka han ikke det lenger...og sov heller i sin egen seng.

 

At din 4åring lager mye styr ved leggetiden er nok mer at dette har blitt en del av hennes legge rutiner og at du derfor må få endret disse. Gjerne som jeg gjorde med musikk/eventyr på stereoen.

Anonymkode: ccc29...13e

[Gjest Magnifiq]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig! 4 år er alt for gammelt til det. 

Anonymkode: a759d...3c2

En fireåring er faktisk ganske liten fortsatt.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Magnifiq skrev:

En fireåring er faktisk ganske liten fortsatt.

men på høy tid at han/hun sover i egen seng. Barn fra ett års alder gjør jo det...

Anonymkode: a759d...3c2

[Gjest Magnifiq]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

men på høy tid at han/hun sover i egen seng. Barn fra ett års alder gjør jo det...

Anonymkode: a759d...3c2

Mine har stort sett sovet i egen seng de altså, men har aldri nektet de å sove hos oss om de har vært redde på natten. Hos oss har søvn trumfet alt av prinsipper.

Hvorfor må barn absolutt ligge for seg selv, på eget rom?