Jeg hadde lyst til å gi opp, alle andre får det jo til, hva er galt med meg?

[AnonymBruker]

Klokka 9.00 , 12.06.2017 Siste eksamen dette semesteret.

Jeg satt i eksamens lokalet, klar for sommerferie og i god tro på at dette kom til å gå fint. Eksamen skulle telle 50% av karakteren i det emnet, jeg fikk en B på den som telte de resterende 50%. Jeg har følt på presset hele uken, må gjøre det bra, må få god karakter, tenk på alle jeg skuffer om jeg ikke får en god karakter.

Klokka 9.00 åpnes eksamen, jeg ser på oppgavene og skjønner med en gang at dette går ikke. Jeg prøvde å skrive noe, men det var helt tomt. Tenkte jeg vil ikke være den første som trekker meg, så jeg satt og stirret ned i bordet. Tenkte på alle jeg kom til å skuffe. Hvorfor får ikke jeg det til? Hva skal jeg si til de rundt meg? Nå får jeg enda mer studielån og sikkert ikke stipend og lån til høsten heller. Hvordan skal jeg klare meg? Blir jeg noengang ferdig med studiene? 

Etter å ha strøket på matteeksamen på vgs, 1/5 år med en studieretning jeg ikke trivdes med og 1 1/5 år friår med jobbing begynte jeg endelig på en studieretning som passer meg perfekt og flyttet fra hjemstedet, jeg skjønte det allerede første praksisen at dette var yrket for meg. Men motgangen stoppet ikke, stryk på matteeksamen igjen og enda en gang. Stryk på norskeksamen. Jeg hadde lyst til å gi opp, alle andre får det jo til, hva er galt med meg? Jeg tok et friår fra studiene og tok opp de eksamenene jeg ikke hadde klart, våren i fjor; besto norskeksamen. Høsten i fjor, besto matteeksamen på siste forsøk og fikk en D etter to stryk. Januar i år; kunne fortsette men lå nå et år bak de jeg startet utdanningen med. Jeg klarte å være positiv, dette får jeg til! Så kom dagens eksamen, og jeg så ingen annen utvei enn å trekke meg.. Jeg vet jeg kan ta den opp igjen i august, og ved å trekke meg i dag så får jeg bedre tid til å lese skikkelig til neste forsøk så jeg klarer det da. Studielånet blir større, tenk om jeg ikke får jobb? Hvordan skal jeg klare å betale det ned? Hva vil Mamma og Pappa si? Hva vil kjæresten si? Hva vil venner tenke om meg?

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, for jeg er nok ikke den eneste som har det sånn, men det føles bare godt å skrive det ned.

Jeg er 24 år og har en fantastisk kjæreste, familie og venner som alltid stiller opp, en deltidsjobb og tak over hodet. Likevel føler jeg meg ganske så mislykket etter en dag som i dag. Men om noen uker, måneder eller år vil jeg sannsynligvis være glad for at livet ikke alltid går som man hadde sett for seg og håpet. Jeg vet allerede nå at hadde jeg bestått matteeksamen på vgs på første forsøk så hadde jeg flyttet til en annen plass en der jeg bor nå og begynt på en annen studieretning som jeg vet nå at ikke var den rette. Jeg hadde ikke hatt den fantastiske kjæresten jeg har nå. Så jeg velger å tro at all motgangen fører til noe bedre enn det jeg kunne håpet på. Jeg blir ikke ferdig med studiene til neste vår som jeg egentlig skulle, jeg får ikke toppkarakterer, jeg har masse studielån. Men jeg har tross alt noe som er mye viktigere, jeg har masse kjærlighet rundt meg og jeg har ikke gitt opp.

Masse tanker fra meg en mandagskveld og uten noen egentlig mening. Men har du noen erfaringer du vil dele, kritikk du vil gi eller bare en tilbakemelding på mine tanker så kom gjerne med det !

Anonymkode: 13aff...b62

[AnonymBruker]

Jeg tenker dette er veldig trist og sier en del om samfunnet vårt. Generasjon prestasjon?

Ja, det er dritt å jobbe hardt for noe og føle at man ikke får det til. Men hvor farlig er dette i den store sammenhengen? Du kan endre studieretning. Du er UNG. Studielånet er et veldig gunstig lån. Også videre.

Du trenger heller ikke dele situasjonen din med alle rundt deg. 

Akkurat nå ville jeg bare ikke vært så hard mot meg selv, og om noen dager lagt en plan for hvordan eksamen kan bestås neste gang. Hva med å få hjelp av en medstudent?

Anonymkode: f5184...b6c

[AnonymBruker]

Ja, det er trist at vi lever i et samfunn hvor presset om å gjøre det best mulig tar overhånd. Ja, jeg kan endre studieretning, men det skal mye mer motgang til for at det skjer. Jeg har funnet noe jeg vet jeg vil jobbe med og elsker, så målet mitt er absolutt og klare det. Hadde ikke det vært drømmejobben jeg studerte for, hadde jeg antageligvis gitt meg allerede. Jeg er nok av typen som er ganske hard mot meg selv en periode, for å så komme tilbake enda sterkere, så sånn sett er det ikke så galt selvom det til tider føles håpløst. Jeg har bevist for meg selv tidligere at jeg klarer det jeg vil, så det skal nok ordne seg denne gangen og : ) Så ja, jeg får lage en plan på hvordan jeg skal bestå neste gang og bruke sommeren på å lese!

Anonymkode: 13aff...b62

[AnonymBruker]

Er det lærerutdanning du tar eller? Ble litt nysgjerrig

Anonymkode: 06772...668

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst gikk jeg helt på trynet første året jeg studerte. Nå er jeg snart ferdig utdannet med et snitt på over B. Du er ikke nødvendigvis dum, det kan snu  

Anonymkode: 39bc7...fde