Hvordan ble ditt forhold til eksen etter skilsmissen?

[AnonymBruker]

Jeg lurte på hvordan det stort sett går med folk, etter at de har skilt seg fra eksen? Tenker da i hovedsak på forhold av lengre varighet, der barn er involvert, både gifte og samboende par. Gikk det fra vondt til verre, eller roet ting seg ned og dere fikk en bedre tone? Eller ble dere rett og slett gode venner? Eller bare såvidt orker synet av hverandre for barnas skyld?
 

Jeg skilte meg for ett år siden ca. Har selv en ok og grei tone med eksen nå, mest for sønnen vår sin skyld, selv om jeg innerst inne føler at "hadde jeg ikke noensinne sett han igjen, hadde jeg vært glad til"....! Men jeg er høflig, blid og grei og snakker til han som han var en venn. Jeg sendte han f.eks. en sms i stad, der jeg spurte om hva slags innboforsikring han hadde, hvilket selskap, forsikringssum og hva han betalte for dette i måneden. Da ringte han opp, og vi ble sittende og prate om dette en stund, lo litt også faktisk, og pratet. Så lenge vi holder oss unna betente temaer (som hans elendige økonomiske sans) og vi heller ikke trenger å presses for tett på hverandre lenger hjemme, så er tonen grei og fin. Må tilføye at jeg ikke helt greier å respektere fyren, men jeg oppfører meg som om jeg gjorde det, for høflighetens skyld og for at sønnen vår skal se at mor og far er venner "etterpå".

Det har hendt noen ganger at eksmannen min har hjulpet meg med ting i huset, tunge løft e.l, eller kjørt vekk ting på fyllinga for meg. Sånne ting jeg ikke får gjort selv. Han kommer også i blant for å hjelpe gutten med leksene, om det er matte, for det får ikke jeg til, skal jeg være ærlig. Andre lekser er det jeg som hjelper til med. Når han er her for å hjelpe til med noe, blir han ofte til middag, og jeg ser hvor glad sønnen vår blir da, når vi sitter blide og fornøyde og ikke krangler, rundt bordet alle tre som før.

Eksen min har forresten funnet seg en ny dame, det gjorde han allerede et halvt års tid etter at jeg ba om skilsmisse. Det er greit for meg selvfølgelig. Det holder han blid og fornøyd, så vi får håpe det varer.

Hvordan er livet etter bruddet for deg? Hvordan er forholdet til eksen? Er det såvidt det henger, eller går det fint?

Anonymkode: 3eab6...d0f

[AnonymBruker]

Det var greit det første året og så var det et sant helvete i femten år.

Anonymkode: 3436c...988

[AnonymBruker]

Det går opp og ned i perioder. 

De beste periodene er der vi følger vanlig rutine og har lite å gjøre med hverandre.

Er vi i samme rom mer enn 30 minutter har jeg lyst til å slå han med en stekepanne. Men jeg gjør jo selvfølgelig ikke det. 

Anonymkode: 82102...eaf

[AnonymBruker]

Skilt i 6 år. 

Egoen brydde seg ikke om barna, skylder barna bidrag.bruke penger på lange uttenlandsreise.barna fikk ikke kommer til dem pga dama ikke ville. Hater ham.klarer ikke å snakke med ham. Blokkerer hans nr. 

Anonymkode: 14a95...e5f

[AnonymBruker]

Skilt i 3 år. Har ett barn sammen. Er gode venner. Kan snakke sammen om alt. Og snakkes nesten daglig. Utroskap som førte til skilsmisse, men når bitterheten og sorgen roet seg, har vi hatt et godt forhold. Han har vært i et forhold og da dabbet kontakten naturlig nok litt av. Nå er vi begge single. Finner på ting sammen med barnet og skal også på ferie 2 uker sammen i sommer. 

Anonymkode: e0760...ec2

[palamina]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skilt i 3 år. Har ett barn sammen. Er gode venner. Kan snakke sammen om alt. Og snakkes nesten daglig. Utroskap som førte til skilsmisse, men når bitterheten og sorgen roet seg, har vi hatt et godt forhold. Han har vært i et forhold og da dabbet kontakten naturlig nok litt av. Nå er vi begge single. Finner på ting sammen med barnet og skal også på ferie 2 uker sammen i sommer. 

Anonymkode: e0760...ec2

Ser i krystallkula mi at det blir dere to igjen jeg.

[Rotemor]

Skilt i 6 år. Samarbeider veldig godt. Spiser middag sammen en gang iblant og er generelt enige om oppdragelse og holdninger. 

[AnonymBruker]

Skilt i halvannet år. Kan vanskelig se at vi noensinne kommer til å ha en sivilisert samtale igjen, dessverre. 

Anonymkode: a8897...a53

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurte på hvordan det stort sett går med folk, etter at de har skilt seg fra eksen? Tenker da i hovedsak på forhold av lengre varighet, der barn er involvert, både gifte og samboende par. Gikk det fra vondt til verre, eller roet ting seg ned og dere fikk en bedre tone? Eller ble dere rett og slett gode venner? Eller bare såvidt orker synet av hverandre for barnas skyld?
 

Jeg skilte meg for ett år siden ca. Har selv en ok og grei tone med eksen nå, mest for sønnen vår sin skyld, selv om jeg innerst inne føler at "hadde jeg ikke noensinne sett han igjen, hadde jeg vært glad til"....! Men jeg er høflig, blid og grei og snakker til han som han var en venn. Jeg sendte han f.eks. en sms i stad, der jeg spurte om hva slags innboforsikring han hadde, hvilket selskap, forsikringssum og hva han betalte for dette i måneden. Da ringte han opp, og vi ble sittende og prate om dette en stund, lo litt også faktisk, og pratet. Så lenge vi holder oss unna betente temaer (som hans elendige økonomiske sans) og vi heller ikke trenger å presses for tett på hverandre lenger hjemme, så er tonen grei og fin. Må tilføye at jeg ikke helt greier å respektere fyren, men jeg oppfører meg som om jeg gjorde det, for høflighetens skyld og for at sønnen vår skal se at mor og far er venner "etterpå".

Det har hendt noen ganger at eksmannen min har hjulpet meg med ting i huset, tunge løft e.l, eller kjørt vekk ting på fyllinga for meg. Sånne ting jeg ikke får gjort selv. Han kommer også i blant for å hjelpe gutten med leksene, om det er matte, for det får ikke jeg til, skal jeg være ærlig. Andre lekser er det jeg som hjelper til med. Når han er her for å hjelpe til med noe, blir han ofte til middag, og jeg ser hvor glad sønnen vår blir da, når vi sitter blide og fornøyde og ikke krangler, rundt bordet alle tre som før.

Eksen min har forresten funnet seg en ny dame, det gjorde han allerede et halvt års tid etter at jeg ba om skilsmisse. Det er greit for meg selvfølgelig. Det holder han blid og fornøyd, så vi får håpe det varer.

Hvordan er livet etter bruddet for deg? Hvordan er forholdet til eksen? Er det såvidt det henger, eller går det fint?

Anonymkode: 3eab6...d0f

Kommer for å hjelpe gutter med leksene? 😧

Har dere ikke 50/50 og er dere ikke naboer?😫

Han vil vel være fornøyd og blid så lenge han har en der i soverommet 🤡🤑

Anonymkode: baca6...120

[AnonymBruker]

2 timer siden, palamina skrev:

Ser i krystallkula mi at det blir dere to igjen jeg.

Nei. Menn bestemmer seg og endrer så og si aldri på hva de først har sagt.

Anonymkode: baca6...120

[asterix]

Det ble helt forferdelig og det ble aldri bedre.

[AnonymBruker]

Sammen i 17 år, har barn i tenårene. Det gikk fra tålbart til ille til det at han ikke ønsker noe kontakt. Tror at dette eskalerte når han skjønte at jeg ikke kom tilbake til han... 

Trist det skal være sånn, og veldig leit for barna. 

Anonymkode: 015c0...e75

[HanneBenny]

Vi har fortsatt et godt vennskap. Bruddet var udramatisk, og vi var begge enige om å sette strek. Guttungen er hos ham annenhver helg, og den ene besøker den andre ved høytider, bursdager osv. 

[kvinneguide]

For å si det sånn, hadde jeg spurt han hvilket forsikringsselskap han har og hva han betaler hadde jeg fått klar beskjed om at det har jeg ingenting med! Jeg kan ikke si vi er venner, men vi omgåes som normale folk og snakker pent til hverandre og samarbeider om barna. Jeg ønsker ikke hjelp av han på noen måte, og er helt selvhjulpen i huset. 

[AnonymBruker]

Han ignorerer meg og greier ikke ha øyekontakt med meg om jeg er i samme rom. Gidder av den grunn ikke være i samme rom som han mer enn jeg må - har det 10x bedre når han ikke er tilstedet. Skriftlig har vi en ok tone. Vært singel i 7 mnd. 

Anonymkode: 4a7d7...94e

[AnonymBruker]

Forferdelig. Mannen er psykisk syk og legger årsaken til alle de vannvittige episodene han utsetter barnet og meg på over på meg. 2 år siden bruddet, nå gårjeg rettens vei for å få ro - og for å få til et samvær som er på nivå med det jeg har foreslått hele tiden som han ikke har akseptert. Det skal mye til for at han får noe mer enn det, og nå tror jeg det har vært nok til også å få foreldreansvaret alene. Utrolig trist for barnet vårt, først og fremst.

Anonymkode: 94096...a4c

[Eneri]

Vi har vel hatt en ok tone hele veien. Aldri pengekrangel. Greit oppgjør der jeg ordnet papirer/formelle ting og kjøpte ny bolig mens han bor der vi tidligere eide sammen. Han hjalp meg med flyttelasset og montering av møbler.

En overgang å holde nok avstand til å begynne med vedr hva man forteller hverandre; det var jeg som ville ut og han ville fortsette.  Litt humper i samarbeidet da jeg fikk med ny samboer 2,5 år etter bruddet, da kom det fram at han trodde det kanskje engang KUNNE blitt oss igjen.... Tross tydelighet fra min side om at det ik kom til å skje 

Vi samarbeider stort sett greit om barna. Har feiret noen hele julaftner sammen, nå er vi sammen etpar timer hver julaften. Feirer bursdager, 17.mai og er på barnas avslutninger sammen osv. Går litt i bølger hvor greit det går å omgås. Men jeg er en god skuespiller i så måte, hverken han el barna merker at jeg av og til har lyst til å bare riste ham og brøle IDIOT. Må understreke at jeg langt fra har denne følelsen hver gang vi møtes. Han har heldigvis fått seg kjæreste, det har han hatt i ett års tid nå. Det er sju år siden bruddet, jeg ser han har det bedre med kjæreste, og er glad på hans vegne. Hun virker grei og ungene liker henne. 

Vi er nokså enige om oppdragelse/ grensesetting, så det hjelper nok på. 

Når jeg tenker på det, er jeg positivt overrasket over at vi samarbeider såpass bra. Jeg har svelget mange kameler, men likevel positivt overrasket siden jeg idag ikke kan forstå at jeg holdt sammen med den mannen i nesten 20 år. 

[-Missi-]

veldig slitsomt, selv om det til tider går veldig bra er det stadig noe som dukker opp og forsurer hverdagen min. Jeg liker han rett og slett ikke, er 7 år siden bruddet og jeg skjønner ikke at vi kunne være sammen i 6 år og ha det bra. Verdiene våre er så ulike, tanker om hva som er best for barnet osv. Svelger unna kameler store som palass men innimellom må jeg og si fra når ting blir for ille. En ting som er positivt er at jeg er veldig glad nå for at jeg gikk, så han hjelper meg stadig med å bekrefte at det var et riktig valg vertfall

[AnonymBruker]

På 13.6.2017 den 2.04, AnonymBruker skrev:

Kommer for å hjelpe gutter med leksene? 😧

Har dere ikke 50/50 og er dere ikke naboer?😫

Han vil vel være fornøyd og blid så lenge han har en der i soverommet 🤡🤑

Anonymkode: baca6...120

Ja, han kommer hjem til meg/oss og gutten for å hjelpe med leksene i blant, ja. Hva er det som er så rart med det?

Vi bor en halvtimes kjøring fra hverandre, men eksen jobber 6-7 minutters kjøring herfra, så han stikker innom på hverdagene etter arbeidstid og hjelper med leksene i blant, ja.

Nei, vi har ikke 50/50 og det var det aldri snakk om heller, fordi vi ville bo på ulike steder. Jeg har guttungen hos meg mest fordi han går på skole en 5 minutters t-banetur herfra.

 

TS

Anonymkode: 3eab6...d0f

[AnonymBruker]

Det er relativt ikke-eksisterende. Han unngår kontakt med meg, barna og offentlige instanser som  har prøvd å hjelpe meg å få han på banen. Det er jo tross alt mitt ansvar som hovedomsorgsperson å sørge for at ungene har et forhold til og samvær med sin far.

Inviterer hans foreldre og søsken til bursdager og andre ting barna har, avslutninger idrettsarrangement osv. De kommer innimellom, men tilbyr seg aldri å finne på noe med, eller ha besøk av ungene.

Han er furten fordi jeg kastet han ut og ikke hadde penger til å fø på han lenger. 

Anonymkode: 1826f...43d