Dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Kort fortalt: Fikk vite at det ble gutt på UL og ble hysterisk lei meg. Har dårlig erfaring med gutter fra før i oppveksten og i forhold til hvordan mine venner håndterer sine sønner. ( fri oppdagelse). 

Nå når den lille skjønne gutten min er her, har jeg så sinnsykt dårlig samvittighet for reaksjonen min etter UL at jeg ikke vet hva jeg kan gjøre for å rette det opp. 

Noen med lignende erfaringer?? 

Anonymkode: 949d8...af9

[AnonymBruker]

Gjort er gjort. Det viktigster er jo at du har de rette følelsene nå som han er født.

Også har du vokst litt som person ved å innse at babyers kjønn er likegyldig.

Anonymkode: 400ca...244

[AnonymBruker]

Er det noen som VET om reaksjonen din på UL da? Gikk du rundt og var "hysterisk lei deg" så alle kunne se og alle som ville høre fikk vite det?

Hvis ikke, så hold munn, og ingen vil noensinne få vite det, langt mindre barnet. Elsk han som en mor bør elske sitt barn, og alt er vel.

Ikke kan jeg skjønne hvorfor du ble "hysterisk lei deg" fordi du ventet en gutt, men... folk er nå snåle. 

Anonymkode: 56872...70d

[AnonymBruker]

Hva er det du skal "rette opp"? Det er jo ikke noen som har tatt skade av dette her. Er ikke annet å gjøre enn å le av deg selv og din egen reaksjon. Jeg har inderlig lyst på en jente, og jeg kommer nok til å umiddelbart reagere med skuffelse om det viser seg å være en gutt. Men det er verken unormalt eller noe jeg trenger skamme meg over. 

Anonymkode: 5a00f...421

[AnonymBruker]

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for det, gutten aner jo ingenting om din reaksjon. 

Anonymkode: 9b5f7...c34

[emilie123]

Med de erfaringene du tydeligvis har så er det kanskje ikke en unormal følelse du fikk. 

Når du nå tydeligvis ikke har de følelsene lenger så er det ikke noe mer å tenke på, synes nå jeg. Kos deg med gutten og bli kjent med han og nyt tiden framover.

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner meg igjen! Har veldig dårlig inntrykk/erfaring med gutter/menn, og ble skuffet da jeg fikk vite at det var gutt på UL. Noe som kom helt overraskende på meg, siden jeg trodde jeg ikke brydde meg så veldig om kjønn. Det var helt grusomt å føle det slik. Og jeg fikk faktisk snakke med en profesjonell om det. Det hjalp litt. Jeg hadde en normal reaksjon situasjonen tatt i betraktning.

Elsker gutten over alt på jord, og har heldigvis ikke dårlig samvittighet. Er kun mannen som vet hvordan jeg tenkte, og så lenge gutten aldri finner ut av det er ingen skade skjedd. Skal ikke ha flere barn, men kommer alltid til å ønske en jente i tillegg. Det stikker innimellom fortsatt. 

Anonymkode: 0c2c2...cca

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som deg. Ønsket meg så sterkt er jente til, en søster til min førstefødte, og ble veldig skuffet/ lei meg da UL viste gutt. Tok flere UL for å være sikker og slet lenge m å akseptere jeg skulle få en sønn. Og samvittigheten min var svart, for jeg skjønte at min reaksjon var på tur. Men lite å gjøre med, følelser lyver ikke og jeg måtte bare akseptere at jeg følte det sånn. Alt dette var selvsagt glemt da en nydelig liten sønn var i armene mine. Sønne-øm ble jeg, forelsket på en annen måte enn i datteren min. Lykkelig i dag for å ha både gutt og jente. Om det ikke er lenge siden du fødte, så er du jo nå hormonell og følsom, så da kan sånne tanker gnage veldig. Aksepter at du følte det sånn, tilgi deg selv og vær glad for at du nå bare føle kjærlighet og glede over gutten din. Om det fortsatt gnager, snakk med feks psyk sykepleier på helsestasjonen om samvittigheten som knager. Klem til deg

Anonymkode: 94f94...806

[AnonymBruker]

Ikke unormalt å føle det sånn. 

Jeg har nettopp fått en sønn og jeg sier bare; gled deg! Helt fantastisk å være guttemamma😍. 

Anonymkode: 4eee0...099

[Lykkehjerte]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kort fortalt: Fikk vite at det ble gutt på UL og ble hysterisk lei meg. Har dårlig erfaring med gutter fra før i oppveksten og i forhold til hvordan mine venner håndterer sine sønner. ( fri oppdagelse). 

Nå når den lille skjønne gutten min er her, har jeg så sinnsykt dårlig samvittighet for reaksjonen min etter UL at jeg ikke vet hva jeg kan gjøre for å rette det opp. 

Noen med lignende erfaringer?? 

Anonymkode: 949d8...af9

Dette kan du absolutt "rette opp" ved å endre dine følelser rundt hendelsen!Det gjør du ved å endre dine tanker rundt det hele! Du beskriver hvorfor du reagerte med å bli lei. Din reaksjon var da basert på uvitenhet og feilinformasjon. Du visste ikke selv ved erfaring om det å ha en gutt, kun om hvordan dine venner har håndtert situasjonen med fri oppdragelse osv. Nå har du gutten din, og takk han for at han lærte deg hvor vidunderlig det er å ha en sønn! Og vær bevisst på grensesetting og hvordan du ønsker å oppdra din gutt! Ingen skade skjedd, annet enn at du har låst deg litt fast i dårlig samvittighet for dine tanker som kom av uvitenhet. Gi slipp på dette, du har allerede endret tanker og holdning! Du har lært noe verdifullt og har vunnet den beste premien i livet! Et vidunderlig barn!

[AnonymBruker]

På 12.6.2017 den 21.57, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det som deg. Ønsket meg så sterkt er jente til, en søster til min førstefødte, og ble veldig skuffet/ lei meg da UL viste gutt. Tok flere UL for å være sikker og slet lenge m å akseptere jeg skulle få en sønn. Og samvittigheten min var svart, for jeg skjønte at min reaksjon var på tur. Men lite å gjøre med, følelser lyver ikke og jeg måtte bare akseptere at jeg følte det sånn. Alt dette var selvsagt glemt da en nydelig liten sønn var i armene mine. Sønne-øm ble jeg, forelsket på en annen måte enn i datteren min. Lykkelig i dag for å ha både gutt og jente. Om det ikke er lenge siden du fødte, så er du jo nå hormonell og følsom, så da kan sånne tanker gnage veldig. Aksepter at du følte det sånn, tilgi deg selv og vær glad for at du nå bare føle kjærlighet og glede over gutten din. Om det fortsatt gnager, snakk med feks psyk sykepleier på helsestasjonen om samvittigheten som knager. Klem til deg

Anonymkode: 94f94...806

Akkurat det samme her! Hadde en jente, ønsket sterkt en til, og ble svært skuffet da alle UL viste gutt. Det plaget meg mye i svangerskapet. Men etter at han kom kunne det jo ikke vært noen andre enn han. Han er snart ett år, han og storesøster elsker hverandre dypt og inderlig, og jeg tenker aldri på at jeg ønsket meg en jente. Men jeg hadde også dårlig samvittighet lenge etter fødselen. 

Anonymkode: a52a7...811

[AnonymBruker]

Takk for svar og gode råd. Godt å høre at det ikke bare er jeg som har følt det sånn og at ting har rettet seg i ettertid. 

Ts. 

Anonymkode: 949d8...af9