Negative kolleger

[AnonymBruker]

Jobber som sykepleier, og har gått mange runder med meg selv for å holde ut og trives i et så utfordrende yrke. Er nå blitt veldig trygg i min rolle og trives for det meste godt, sett bort ifra åpenbare ting som f.eks. underbemanning og hektiske vakter. 

Men det jeg sliter med, og som "gnager" slik på meg, er at nesten alle kollegene mine er så utrolig negative. De er jo slitne og har ofte hatt jobben i mange år, så jeg forsøker å tenke hardt på det og vise forståelse. Men det er vanskelig når de ser nesten bare det negative i alt. Kommer jeg eller andre med forslag til endring, som f.eks. å rullere mellom avdelinger hvis det er krevende pasienter, blir vi møtt med negativitet på det også. 

Flere som er i samme båt? Hva gjør man? 

Anonymkode: 6e9c3...646

[AnonymBruker]

Åja. Kjenner meg godt igjen. Jeg begynte i et firma hvor snittalderen er veldig høy, og de som jobber der har vært "i gamet" i åresvis. Og det var så mye syting og klaging på alt at jeg ble helt gal av det. Alle forsøk på å forbedre ting ble møtt med negativitet. 

For eksempel var det forferdelig mye syting og okking over timeføringssystemet. Det var så fælt atte. Så tok ledelsen tak i alle klagene, og fikk et nytt timeførinssystem. Reaksjonen var typisk: "å, så nå skal vi lære oss ENDA et system, da, som om vi ikke har det ille nok fra før. Da er det vel enda mer bugs i det nye systemet, alle nye systemer er fulle av feil blablabla".... 

Sånn var det med alt. Absolutt alt skulle sytes over, og alle forandringer som ble gjort for å bedre ting de søt over ble møtt med enda mer negativitet. 

Jeg sluttet til slutt. Rett og slett. Jeg orket ikke mer. Det søg så mye energi og glede ut av meg å gå inn i den negativiteten hver dag. Jeg gruet meg sånn til å gå på jobb. 

Så jeg søkte til et nytt sted, hvor snittalderen var såpass lav at folk ikke hadde hatt tid til å bli så bitre og kyniske ennå. Mye bedre. 

Anonymkode: 2ea66...3b0

[AnonymBruker]

Har det blitt en kultur for å syte hos dere? "Ingen ting blir gjort likevel"...-holdning? Sånt er vanskelig å snu.

Siden du har en utdanning med gode muligheter for jobb ville jeg sett meg rundt etter alternativer. 

Anonymkode: a8949...6bf

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det blitt en kultur for å syte hos dere? "Ingen ting blir gjort likevel"...-holdning? Sånt er vanskelig å snu.

Siden du har en utdanning med gode muligheter for jobb ville jeg sett meg rundt etter alternativer. 

Anonymkode: a8949...6bf

TS her. Ja, så absolutt en sytekultur, dessverre... 

Helt fra jeg begynte som sykepleier for noen år tilbake, har jeg blitt litt overrasket over hvor mye negativitet man møtes med i yrket. Det har jo sine grunner, som nevnt, men det kan være fryktelig slitsomt for de som kanskje forsøker å endre ting til noe bedre.

Har flere ganger vurdert annen utdanning, men forsøker å finne meg til rette med valget jeg har tatt. Skal videreutdanne meg ved siden av jobben fra høsten av, og håper på å kunne få en lederstilling etterhvert. Kanskje kan jeg i større grad påvirke kultur og holdninger da. Det er iallefall lov å drømme 

Anonymkode: 6e9c3...646

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åja. Kjenner meg godt igjen. Jeg begynte i et firma hvor snittalderen er veldig høy, og de som jobber der har vært "i gamet" i åresvis. Og det var så mye syting og klaging på alt at jeg ble helt gal av det. Alle forsøk på å forbedre ting ble møtt med negativitet. 

For eksempel var det forferdelig mye syting og okking over timeføringssystemet. Det var så fælt atte. Så tok ledelsen tak i alle klagene, og fikk et nytt timeførinssystem. Reaksjonen var typisk: "å, så nå skal vi lære oss ENDA et system, da, som om vi ikke har det ille nok fra før. Da er det vel enda mer bugs i det nye systemet, alle nye systemer er fulle av feil blablabla".... 

Sånn var det med alt. Absolutt alt skulle sytes over, og alle forandringer som ble gjort for å bedre ting de søt over ble møtt med enda mer negativitet. 

Jeg sluttet til slutt. Rett og slett. Jeg orket ikke mer. Det søg så mye energi og glede ut av meg å gå inn i den negativiteten hver dag. Jeg gruet meg sånn til å gå på jobb. 

Så jeg søkte til et nytt sted, hvor snittalderen var såpass lav at folk ikke hadde hatt tid til å bli så bitre og kyniske ennå. Mye bedre. 

Anonymkode: 2ea66...3b0

TS her, takk for innspill!

Eksemplene du kommer er som tatt ut av min jobb, det er nesten litt morsomt! Har mange ganger drømt om en arbeidsplass med større spenn i alder, jeg er en av de yngste og det merkes på flere vis. Jeg kan for eksempel ikke strikke, drikker ikke kaffe og har ikke fått barn enda, og det er helt sprøtt hvor mye fokus det er på nettopp slike ting. "Har du ikke barn du da?" Samtidig har jeg opplevd å bli spurt på jobbintervju om jeg var gravid, utrolig nok. Hadde jeg bare vært litt tøffere den gangen, så skulle jeg ikke tatt det så pent som jeg gjorde...  

Anonymkode: 6e9c3...646