Jeg flytter til London!

[AnonymBruker]

Jeg har fått et jobbtilbud i London og flytter om ca 2 måneder.

Er det noen her som har bodd der og har tips? Alle tips mottas med et kyss, spesielt boligtips!

Anonymkode: f1d1a...70a

[AnonymBruker]

Har bodd i London. Bodde først i Clapham, ikke så langt fra Clapham Common, og så bodde jeg i Richmond. Jeg likte Richmond bedre. Litt på utsiden av London (er i Surrey), mer landling og rolig. Men litt lengre reisevei om man vil til sentrum. Clapham var mere støyete, ligger sørvest i London og hadde et mangfoldig (om man kan si det? ) nabolag.

Vil tro at de du skal jobbe med kan være behjelpelig med bopel. Selv studerte jeg i London og har ikke jobbet der. Men skulle gjerne gjort det også Trives utrolig godt!

Anonymkode: e1b54...991

[AnonymBruker]

Hva skal du jobbe som ts? Tenker å sette skuta mot London selv om 2 år.

Anonymkode: 2b833...1c5

[AnonymBruker]

Åh, jeg savner å bo der! Bodde der i tre år som student. Kunne tenkt meg å flytte tilbake noen år å jobbe. Hva skal du jobbe med?

Jeg bodde i Aldgate East/Shadwell. Betalte 650 pund i mnd. for et lite rom, men det må man regne med. Tror jeg var veldig heldig, var fint og moderne. Man må nemlig regne med ganske lav standard. Likte meg veldig godt i øst, er kort vei til Brick Lane, sentrum, og Shoreditch, og bra nattliv. Kunne tenkt meg å bo i nord også, nær Angel, Finsbury Park, osv.

Vær forsiktig med å bruke agencies. Hørt mye negativt om Foxtons, bl.a., så gjør litt research først  

Anonymkode: 5072d...ca1

[AnonymBruker]

Takk for tips begge to!!:)

Jeg jobber som/har fått jobb som analytiker.

Tar gjerne imot flere erfaringer!:))

Anonymkode: f1d1a...70a

[tirben]

Jeg jobbet der for mange år siden. Bodde rett ved Hyde Park,  i Lancaster gate. Det er mellom Bayswater og Paddington. Jobben skaffet bosted. 

Jeg elsket å bo i London og føler fortsatt at jeg "hører" til der. 

Jeg bodde veldig sentralt følte jeg, men hadde venner i Swiss Cottage, Clapham, Fulham og mange andre steder, og alle trivdes godt i sine nabolag. 

Det som er fint med London, er at selv om det er en veldig stor by, føles hver bydel ut som en landsby. Man blir fort kjent i pubene i  nærheten,  kjent i nærbutikken, kjent i nærmeste take away stedene osv. Jeg syntes at briter var lette p komme i kontakt med, og  ble fort kjent med masse mennesker. Ble kjent med folk fra jobben,  treniningssenter og puben. 

Gled deg masse!!! 

[Gjest Overrasket]

Jeg bodde i noen år rett ved Portobello Road. Vil aldri flytte tilbake, men det er min sak og ikke noe du skal høre på. 

BOLIG:

Jeg ankom med 6 måneders markedsleie i spesielt avsatte sparepenger, som skulle brukes til å forhåndsbetale et halvt års leie på dagen. Det gjorde at jeg kunne valse inn å velge akkurat den leiligheten jeg ville ha, der jeg ville. Bam, bam, bam. Ferdig med saken. Så husjakten brukte jeg mindre enn én dag på. 

Jeg virkelig trivdes i nabolaget mitt, type W2/W11. Fortsatt lusker jeg rundt der fra tiden til annen og koser meg med å være en lokalkjent fremmed. Jeg har en kamerat, en London-gutt, som mente at jeg MÅTTE flytte ut i ytterste gokk, sånn type zone 6, fordi jeg kom til å få SÅ mye for pengene. Jeg lot han ta meg med ut dit, og sa høflig takk men nei takk. Jeg skjønte at det jeg ville ha ut av London-opplevelsen var hele klisjeen i zone 1. Det var det som passet meg. 

Av andre nabolag jeg kunne ha bodd i er det noen gater rundt Hampstead Heath som virker koselige, så dersom jeg måtte flytte tilbake hadde jeg tittet litt der. Jeg bodde også i en liten periode midt i Soho, forresten. Det var en kamerat som skulle bort i noen måneder, og han ville ha noen han stolte på til å bor der. Han lånte meg sin leilighet, jeg lånte ut min til noen andre og alle var fornøyd. Livlig bydel, kan du si. 

En god huseier/landlord/letting agent er helt avgjørende. Noen vil prøve å få deg til å velge deres leilighet ved å fortelle alt de har tenkt til å gjøre med stedet før du flytter inn. Ikke ta sjansen. Mest sannsynlig er det bare prat som aldri blir gjennomført. 

SOSIALE SPILLEREGLER fritt etter Overraskets tolkning

Det å flytte til et sted man liker i utlandet, det er en veldig tosidig sak. Du har sikkert allerede kost deg som besøkende i London og dannet deg et inntrykk av hvordan byen er. 

Uansett hva inntrykket ditt er, er det feil. 

London er en hard by å bo i. Det er hardt for helsen, økonomien og det mellommenneskelige. Alle er en øde øy. Ingen bryr seg om deg i det hele tatt. Du er luft for 10 millioner mennesker, og kanskje en kjent og kjær person for noen veldig få. Kostnadsnivået er høyt, lønnsnivået er lavt og har stått stille siden 2008, og luftforurensningen forkorter statistisk sett livet med 7-8 år.

Alle som bor i London på normale lønninger ofrer noe hver dag for å kunne bo der. Kanskje man aldri gifter seg, fordi pengene må gå til å bo i London. Kanskje man aldri tar en ferietur lengre syd enn Cornwall. Kanskje man ikke har barn før man er godt voksen, fordi – man trenger pengene til selv å klare seg i London. Av alle du møter sliter 70 % litt hver dag. De resterende 30 % er enten veldig godt betalt eller bor i en leilighet som foreldrene eier. 

Det kreves hard innsats fra deg å skaffe seg et sosialt nettverk. Men husk, det er kun opp til deg om du skal ha et sosialt nettverk eller ikke. Ingen kommer å banker på døren og sier "hei, jeg så deg på skolen i dag, skal vi være venner"?. Punkt 1, det som haster mest, når du ankommer London er å gå på noe sosialt. Det kan være lett å tenke at det første du skal gjøre er å leke turist. Ikke gjør det. Det første du skal gjøre er å finne en gruppe, forening, sammenkomst, treningsvenn osv. osv. osv. DERETTER kan du være turist så mye du vil. 

Aldri, ALDRI, snakk på T-banen i morgen-rushet. Faktisk. Aldri snakk på T-banen i det hele tatt. Det er ansett som en verderstyggelighet. INGEN snakker på T-banen. 

ALLE snakker på puben. En pub er en brites aller viktigste sosiale arena. Alt som er sosialt, kan gjøres på en pub. Det er samfunnets sosiale lim. Gå på pub eller ikke, valget er ditt, men kjenn til konsekvensene. Skaff deg gjerne en pub som du alltid går til og der du til slutt blir en kjenning/stamkunde. Det gjør at du føler deg litt mindre som en øde øy i et folkehav, og litt mer som noen som faktisk hører til.

Hvis du vil ha britiske venner (noe som anbefales) så vit at det er en ofte en langsiktig prosess. Man treffes ute helt uformelt (stikkord: pub). Så kanskje man har en hyggelig prat. Sånn går det noen ganger. Du vil bli møtt med en vennlig tilbakeholdenhet. Så plutselig en dag går bomben av. Du er invitert hjem til en brite, kanskje for å se fotball, kanskje for å spise indisk take-away, eller kanskje for å treffe de på landstedet til familien en sommerhelg. DA har du lyktes med å bryte isen. 

I butikker, cafeer osv. vil du bli møtt med "you al'right?". Det betyr enkelt og greit "hva vil du?". Ikke kast bort tiden på small talk, ingen bryr seg uansett. Bare gå raskt videre "yeah, a cappuccino please". Minimalt med sosial interaksjon blant fremmede, maksimal tidseffektivitet for å få handelen unnagjort. Har du forsttt dette punktet? Perfekt. Du er nå 10 % mer som en innfødt.  

Og husk, unngå teppegulv dersom du kan. 

(Ansvarsfraskrivelse: dette er bevisst skrevet uten PK-formuleringer som "jeg vet at ikke alle er sånn" "Dette gjelder ikke alle" osv. Dette er min subjektive oppfatning av å bo i London og er min personlige versjon av sannheten. Den er helt fri for forbehold, og skrevet med et lurt smil og glimt i øyet.)

 

 

[AnonymBruker]

Jobben må være svært godt betalt om du skal kunne leve et behagelig liv i London

Anonymkode: 4f111...ff7

[Kjetil E]

På 12.6.2017 den 18.35, AnonymBruker skrev:

Takk for tips begge to!!:)

Jeg jobber som/har fått jobb som analytiker.

Tar gjerne imot flere erfaringer!:))

Anonymkode: f1d1a...70a

Da skal du vel kanskje jobbe enten i City eller i Canary Warf (Doclands). Da ligger jo Øst-london nær opptil. Her finner du de "rimeligere" områdene å bo i London. Men og de mest shabby områdene. I deler av Doclands har du dog noen av londons aller dyreste boligstrøk.

[tirben]

På 6/13/2017 den 20.26, Overrasket skrev:

Jeg bodde i noen år rett ved Portobello Road. Vil aldri flytte tilbake, men det er min sak og ikke noe du skal høre på. 

BOLIG:

Jeg ankom med 6 måneders markedsleie i spesielt avsatte sparepenger, som skulle brukes til å forhåndsbetale et halvt års leie på dagen. Det gjorde at jeg kunne valse inn å velge akkurat den leiligheten jeg ville ha, der jeg ville. Bam, bam, bam. Ferdig med saken. Så husjakten brukte jeg mindre enn én dag på. 

Jeg virkelig trivdes i nabolaget mitt, type W2/W11. Fortsatt lusker jeg rundt der fra tiden til annen og koser meg med å være en lokalkjent fremmed. Jeg har en kamerat, en London-gutt, som mente at jeg MÅTTE flytte ut i ytterste gokk, sånn type zone 6, fordi jeg kom til å få SÅ mye for pengene. Jeg lot han ta meg med ut dit, og sa høflig takk men nei takk. Jeg skjønte at det jeg ville ha ut av London-opplevelsen var hele klisjeen i zone 1. Det var det som passet meg. 

Av andre nabolag jeg kunne ha bodd i er det noen gater rundt Hampstead Heath som virker koselige, så dersom jeg måtte flytte tilbake hadde jeg tittet litt der. Jeg bodde også i en liten periode midt i Soho, forresten. Det var en kamerat som skulle bort i noen måneder, og han ville ha noen han stolte på til å bor der. Han lånte meg sin leilighet, jeg lånte ut min til noen andre og alle var fornøyd. Livlig bydel, kan du si. 

En god huseier/landlord/letting agent er helt avgjørende. Noen vil prøve å få deg til å velge deres leilighet ved å fortelle alt de har tenkt til å gjøre med stedet før du flytter inn. Ikke ta sjansen. Mest sannsynlig er det bare prat som aldri blir gjennomført. 

SOSIALE SPILLEREGLER fritt etter Overraskets tolkning

Det å flytte til et sted man liker i utlandet, det er en veldig tosidig sak. Du har sikkert allerede kost deg som besøkende i London og dannet deg et inntrykk av hvordan byen er. 

Uansett hva inntrykket ditt er, er det feil. 

London er en hard by å bo i. Det er hardt for helsen, økonomien og det mellommenneskelige. Alle er en øde øy. Ingen bryr seg om deg i det hele tatt. Du er luft for 10 millioner mennesker, og kanskje en kjent og kjær person for noen veldig få. Kostnadsnivået er høyt, lønnsnivået er lavt og har stått stille siden 2008, og luftforurensningen forkorter statistisk sett livet med 7-8 år.

Alle som bor i London på normale lønninger ofrer noe hver dag for å kunne bo der. Kanskje man aldri gifter seg, fordi pengene må gå til å bo i London. Kanskje man aldri tar en ferietur lengre syd enn Cornwall. Kanskje man ikke har barn før man er godt voksen, fordi – man trenger pengene til selv å klare seg i London. Av alle du møter sliter 70 % litt hver dag. De resterende 30 % er enten veldig godt betalt eller bor i en leilighet som foreldrene eier. 

Det kreves hard innsats fra deg å skaffe seg et sosialt nettverk. Men husk, det er kun opp til deg om du skal ha et sosialt nettverk eller ikke. Ingen kommer å banker på døren og sier "hei, jeg så deg på skolen i dag, skal vi være venner"?. Punkt 1, det som haster mest, når du ankommer London er å gå på noe sosialt. Det kan være lett å tenke at det første du skal gjøre er å leke turist. Ikke gjør det. Det første du skal gjøre er å finne en gruppe, forening, sammenkomst, treningsvenn osv. osv. osv. DERETTER kan du være turist så mye du vil. 

Aldri, ALDRI, snakk på T-banen i morgen-rushet. Faktisk. Aldri snakk på T-banen i det hele tatt. Det er ansett som en verderstyggelighet. INGEN snakker på T-banen. 

ALLE snakker på puben. En pub er en brites aller viktigste sosiale arena. Alt som er sosialt, kan gjøres på en pub. Det er samfunnets sosiale lim. Gå på pub eller ikke, valget er ditt, men kjenn til konsekvensene. Skaff deg gjerne en pub som du alltid går til og der du til slutt blir en kjenning/stamkunde. Det gjør at du føler deg litt mindre som en øde øy i et folkehav, og litt mer som noen som faktisk hører til.

Hvis du vil ha britiske venner (noe som anbefales) så vit at det er en ofte en langsiktig prosess. Man treffes ute helt uformelt (stikkord: pub). Så kanskje man har en hyggelig prat. Sånn går det noen ganger. Du vil bli møtt med en vennlig tilbakeholdenhet. Så plutselig en dag går bomben av. Du er invitert hjem til en brite, kanskje for å se fotball, kanskje for å spise indisk take-away, eller kanskje for å treffe de på landstedet til familien en sommerhelg. DA har du lyktes med å bryte isen. 

I butikker, cafeer osv. vil du bli møtt med "you al'right?". Det betyr enkelt og greit "hva vil du?". Ikke kast bort tiden på small talk, ingen bryr seg uansett. Bare gå raskt videre "yeah, a cappuccino please". Minimalt med sosial interaksjon blant fremmede, maksimal tidseffektivitet for å få handelen unnagjort. Har du forsttt dette punktet? Perfekt. Du er nå 10 % mer som en innfødt.  

Og husk, unngå teppegulv dersom du kan. 

(Ansvarsfraskrivelse: dette er bevisst skrevet uten PK-formuleringer som "jeg vet at ikke alle er sånn" "Dette gjelder ikke alle" osv. Dette er min subjektive oppfatning av å bo i London og er min personlige versjon av sannheten. Den er helt fri for forbehold, og skrevet med et lurt smil og glimt i øyet.)

 

 

Deler ikke disse erfaringene! Jeg kom fort inn i et britisk miljø. Fikk raskt bekjente som inviterte meg på fest hjemme hos dem. Ble så kjent med enda flere, og ble etterhvert tatt opp i en fin gjeng som gjorde ALT sammen. De er den dag i dag mine  beste venner, og vi møtes i bryllup og reiser på ferie sammen. Synes briter er lettere å bli kjent med enn nordmenn.  

Men dyrt er det der!! Jeg tjente relativt godt og bodde så og si gratis. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! Især Overrasket - much appreciated😘

 

Er her noen har har erfaring med referencing agencies? Er det noe jeg burde oppmerksom på? Er det vanskelig å bli "godkjendt"?

Anonymkode: f1d1a...70a

[Gjest Overrasket]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svar! Især Overrasket - much appreciated😘

 

Er her noen har har erfaring med referencing agencies? Er det noe jeg burde oppmerksom på? Er det vanskelig å bli "godkjendt"?

Anonymkode: f1d1a...70a

Er dette med tanke på å bli godkjent som leietaker for et sted å bo? Reference agencies for husleieavtaler har ansatt landets mest ekstremt nøye mennesker. Deres eneste ærend, tror de selv, er å bevise at du har løyet og ikke er verdig en leieavtale. De antar alltid at du har oppgitt feilaktig inforamsjon. Løsningen på dette skrev jeg i det første innlegget mitt: Ankom landet med en pengesum som du kan bruke til å betale de første seks månedene på forskudd.