"Venner" som ikke vil treffe meg

[AnonymBruker]

I de siste par åra har jeg bodd langt fra studiegjengen min i Oslo, vi var en ganske så sammensveisa gjeng som var ofte sammen, og jeg følte jeg var en del av den. De gangene jeg er tilbake i Oslo vil jeg jo gjerne se dem, men greia er at når jeg kontakter dem på facebook-gruppa og spør om noen vil treffes så er det så og si ingen som svarer eller liker. Når andre i gjengen spør om å finne på noe så er det alltid mange svar, både de som kan og ikke kan, men jeg får altså ikke i nærheten samme respons, kanskje én av femten personer! Jeg får fortsatt snapper av dem og sånt, men altså virker det som at det er liten interesse for å se meg igjen. Det er en annen fra gjengen som også har bodd langt borte, men han får mye mer respons enn meg. 

Jeg blir så utrolig lei meg og føler meg så uttafor, og jeg forstår ikke helt hva som er galt med meg. What to do?

Anonymkode: 8ff65...c19

[makkapakka]

Så fort du ikke er i hverdagen deres lenger så er det over og ut. Dessverre.

[Teddi]

Er litt enig med det som står over her. Hvis du ikke lenger er en del av hverdagen dems, så er du automatisk utenfor. Det har nok ikke noe med deg personlig å gjøre, annet enn at du sjeldent er tilgjengelig for dem. Derfor lærer de seg å leve uten deg, hvis man kan si det sånn. Skjønner at det er leit for deg, men håper det er en trøst i at det bare er sånn mennesker er (ofte). 

[AnonymBruker]

Huff ja, dere har kanskje rett. Dette her er jo den gamle studiegjengen, og alle er i jobb og noen har fått familie også, så det er ikke sånn at de som er igjen i Oslo treffes flere ganger i uka, akkurat. 

Jaja, realitetens brutalitet... 

Takk for svar i allefall!

-TS 

Anonymkode: 8ff65...c19

[AnonymBruker]

Har nok litt med tilfeldigheter å gjøre også. Hvor mye svar man får etc. Og hvor flink du er til å holde kontakt en til en med personer i gruppen. 

Anonymkode: fdf82...e93

[AnonymBruker]

Helt over og ut er det vel ikke akkurat. Litt utenfor blir man kanskje, når man ikke ses hver dag. Likevel synes jeg det er ren høflighet å svare. Om ikke ja, så i hvert fall at det ikke passer eller noe lignende tenker nå jeg. Det er nok noen tilfeldigheter også som gjør at du ikke får svar – men ja, som sagt; jeg synes de kunne vært såpass å i det minste svare deg. Greit nok at man ikke henger sammen hver dag, og at man kanskje glir litt fra hverandre etter studietiden. Men det er da vel hyggelig å møte gamle studievenner?! 

Anonymkode: 6de78...f5b