Samvær

[Gjest Anonymous]

Sønnen min på 4 år vil ikke dra til pappaen sin. Ved siste samvær måtte jeg tvinge han avgårde. Jada jada, det var ikke snilt gjort. Men jeg tenkte som så at det går over bare han kommer seg avgårde. Så lett er det likevel ikke. Han husker godt, og er fornærmet over at jeg tvang han avgårde.

Men jeg vet også at hvis ikke jeg tvinger han avgårde, vil faren si at det er samværsnekt. Dermed er vi igjen igang med advokater (og det er ikke noe jeg ønsker).

Hva skal jeg gjøre?

[Brunhilde]

Det er sannsynligvis en grunn for at han ikke vil til pappaen sin. Det første du må gjøre er å finne årsaken, så må du jobbe ut fra det.

Samvær under tvang kan føre med seg mye vondt, likeså kan mangel på samvær.

Hvis det bare er en fiks ide 4 åringen din har fått så gjør du, i mine øyne, rett i å tvinge ham til samvær. Ligger det vonde ting til grunn for at han ikke vil, ja så sier det seg jo selv at det er feil å tvinge.

Ingen hjelp i dette ser jeg, men det var tankene som dukket opp da jeg leste innlegget ditt.

[Gjest Anonymous]

Det er sannsynligvis en grunn for at han ikke vil til pappaen sin. Det første du må gjøre er å finne årsaken, så må du jobbe ut fra det.

.

Ja alt har jo en grunn.

Faren har vært sammen med ei jente siden før sønnen vår ble født. Hun har et barn fra før.

I november kom han hjem etter en samværshelg og sa: "pappa har fått seg ny kjæreste". Hun nye hadde da vært sammen med dem den helga. Jeg visste ikke engang at det var slutt med hun forrige. Det visste ikke guttungen heller.

Faren har ikke giddet fortelle hverken meg eller sønnen vår noe.

Det er siden dette at han ikke vil til faren lenger. Jeg har sagt til faren at han burde sette seg ned og prate med ungen om dette. Men det har han ikke gjort.

Jeg har også spurt faren om ikke sønnen vår kan få leke med ex stebror. Joda selvfølgelig kan han det, sier han. Men hver gang kommer ungen skuffet hjem "fordi ex stebroren ikke var hjemme" (ifølge faren). Dette viser seg å være løgn.

Egentlig er det ikke min sak hva som skjer hos faren. Men når ungen reagerer som han gjør (og DET er ikke merkelig) blir det jo min sak.

[Brunhilde]

Selvfølgelig er det din sak! Det er jo din unge!

Har ingen gode råd, men når det gjelder ex-stebror så kan kanskje du ta kontakt så de kan treffes?

[Gjest Anonymous]

Selvfølgelig er det din sak! Det er jo din unge!

Har ingen gode råd, men når det gjelder ex-stebror så kan kanskje du ta kontakt så de kan treffes?

Joda det er min unge. Men jeg og faren har ikke akkurat det beste samarbeidet. Vet ikke engang om man kan kalle det samarbeid

For å i det hele tatt overleve, bryr jeg meg minst mulig om hva som skjer der. Jo mindre kontakt (les:krangel) med faren jo bedre.

Vi bor ikke på samme plass. Blir derfor litt vanskelig for meg å la sønnen min treffe ex stebror. Men hade jeg kunnet, så hadde jeg også gjort det. Han var veldig glad i både ex stemor og sønnen hennes.

Jaja, jeg må vel bare ta dette seriøst opp med faren. Jeg kan ikke tvinge ungen avgårde. I mine øyne lager bare faren ris til egen bak (når han ikke forberedte sønnen på ny kjærest).