Å gjøre ting alene

[AnonymBruker]

Jeg er i 30-årene, singel og mine venner er i forhold og har barn. Mitt liv er på en måte på vent til jeg får meg kjæreste, da har jeg mange planer om hva vi skal gjøre sammen. 

Men jeg kan jo ikke vente for alltid på en som kanskje aldri dukker opp. Så jeg har bestemt meg for å gjøre ting alene. Dette føles skummelt, for jeg har egentlig aldri gjort ting alene. 

Men jeg trenger litt inspirasjon og motivasjon. Hva gjør dere alene? Reise? Roadtrip? Fjelltur? Jeg kan jo ikke sitte hjemme hele sommeren bare fordi jeg ikke har noen å være sammen med. 

Er det fler i samme situasjon? Kanskje vi kan  backe hverandre opp litt  

Anonymkode: 4ea8e...c4b

[AnonymBruker]

Meld deg inn i turistforeningen, så kan du gå på tur med andre å ha det kjempekjekt  

Anonymkode: 16f56...659

[AnonymBruker]

Gå ut, lev, vær og oppdag.

Anonymkode: 7f557...128

[Gjest impressa]

Gå på tur, i fjellet og skogen! Jeg går masse alene, sover i telt og er meg selv med meg selv 24 timer i døgnet Stortrives alene, men i andre sammenhenger kan jeg bli satt ut av følelsen av at alle synes det er merkelig at jeg er alene. På tur er det ikke sånn - der gir ensomheten aksept, respekt og et og annet lengtende blikk - hvis jeg er så uheldig at jeg treffer noen da 

[AnonymBruker]

Jeg har litt angst, så turer med turistforeningen er ikke aktuelt (enda). Jeg håper at ved å tørre å gjøre ting alene, så vil angsten etterhvert dempes.

håper dere kan komme med konkrete tips på hva dere gjør, hvor dere drar ol  

jeg tror jeg starter med en dagstur. et par timers kjøring til et fjell, gå opp på toppen, og kjøre hjem igjen. Alene. Hvis jeg klarer det skal jeg være utrolig stolt  

Anonymkode: 4ea8e...c4b

[Aquaman]

 Synes du bør skaffe deg venner som du kan finne på ting med.   Kanskje for sent å finne noen nå slik at du har reisevenner i sommer, men venner kan du jo også ha bruk for etter sommeren er over.

Når det kommer til hva du kan finne på nå så tenk over hva du liker. 

[Gjest impressa]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har litt angst, så turer med turistforeningen er ikke aktuelt (enda). Jeg håper at ved å tørre å gjøre ting alene, så vil angsten etterhvert dempes.

håper dere kan komme med konkrete tips på hva dere gjør, hvor dere drar ol  

jeg tror jeg starter med en dagstur. et par timers kjøring til et fjell, gå opp på toppen, og kjøre hjem igjen. Alene. Hvis jeg klarer det skal jeg være utrolig stolt  

Anonymkode: 4ea8e...c4b

Hvis du har litt angst for å være alene så er det kanskje en idé å unngå steder med mye folk i første omgang? Da vil du helt sikkert legge merke til alle par, familier og sånn som er der, og føle at alle ser at du er alene. Ikke gå til Gaustadtoppen på en lørdag for eksempel Bare en tanke...

[caskerette]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har litt angst, så turer med turistforeningen er ikke aktuelt (enda). Jeg håper at ved å tørre å gjøre ting alene, så vil angsten etterhvert dempes.

håper dere kan komme med konkrete tips på hva dere gjør, hvor dere drar ol  

jeg tror jeg starter med en dagstur. et par timers kjøring til et fjell, gå opp på toppen, og kjøre hjem igjen. Alene. Hvis jeg klarer det skal jeg være utrolig stolt  

Anonymkode: 4ea8e...c4b

Høres ut som en god plan. Hvis det er fint vær, dra også på stranda eller i parken og kos deg med en bok. Mange som gjør det alene. 

Har ALLE vennene dine familie, eller er det noen du har "glemt" som du kan ta opp kontrakten med, feks spørre åpent på face om noen vil bli med på harrytur eller festival eller noe slikt. Da jeg var singel, dro jeg på flere turer med både andre single venner og par, ingen barn, men det går an det også, hvis man ikke låser seg til en tanke om at folk vil ha det akkurat slik og sånn i ferien. Kanskje noen vil ha med en barnevakt på tur. Kanskje du kan spørre foreldrene om å få ta med ungene deres på stranda, minigolf eller lekeland. Osv.

[AnonymBruker]

Om du reiser alene men liker å være med folk anbefaler jeg å backpacker til land som Thailand og australia. Der er de stort sett vennlig og du er sjeldent alene lenge.Mange firmaer har gruppereiser jeg tok en i Afrika og på  de turene var det stor blanding i alder og mange reiste alene. Selv er jeg også litt slik som deg, men etter at jeg tok et oppgjør med meg selv og reiste alene i 4 mnd ble jeg en ny person.

 

Anonymkode: f3d56...90d

[Duftavsommerregn]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har litt angst, så turer med turistforeningen er ikke aktuelt (enda). Jeg håper at ved å tørre å gjøre ting alene, så vil angsten etterhvert dempes.

håper dere kan komme med konkrete tips på hva dere gjør, hvor dere drar ol  

jeg tror jeg starter med en dagstur. et par timers kjøring til et fjell, gå opp på toppen, og kjøre hjem igjen. Alene. Hvis jeg klarer det skal jeg være utrolig stolt  

Det siste du skriver er jo faktisk  helt greit! Gjør dette flere ganger da! Jeg har et annet perspektiv, det du beskriver har jeg gjort hele tiden, nå drar jeg gjerne alene over alt. Utfordrer meg selv hele tiden, og tar turer utenlands uten å blunke. Neste tur går til midtøsten, og det er planlagt lenge. Det skal gjennomføres, og jeg gleder meg som en unge  

[Cata]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i 30-årene, singel og mine venner er i forhold og har barn. Mitt liv er på en måte på vent til jeg får meg kjæreste, da har jeg mange planer om hva vi skal gjøre sammen. 

Men jeg kan jo ikke vente for alltid på en som kanskje aldri dukker opp. Så jeg har bestemt meg for å gjøre ting alene. Dette føles skummelt, for jeg har egentlig aldri gjort ting alene. 

Men jeg trenger litt inspirasjon og motivasjon. Hva gjør dere alene? Reise? Roadtrip? Fjelltur? Jeg kan jo ikke sitte hjemme hele sommeren bare fordi jeg ikke har noen å være sammen med. 

Er det fler i samme situasjon? Kanskje vi kan  backe hverandre opp litt  

Anonymkode: 4ea8e...c4b

"Aleneting" anbefales. Jeg har gjort slike ting i mange år, av samme grunner som deg. Ingen kjæreste å gjøre ting sammen med og venninnene mine har sine familier og dermed ofte ikke tid til eller lyst til eller råd til å gjøre de samme tingene som jeg vil, og etterhvert syntes jeg det ble for dumt å være avhengig av andre for å gjøre ting jeg hadde lyst  til. 

Jeg startet i det små for mange år siden, rett og slett med å gå på kino alene. Nå ler jeg av det, men den gang var det faktisk litt skummelt. Så begynte jeg å reise alene - innenlands. Det gikk selvsagt fint, så jeg utvidet etterhvert området til utenlandsreiser. Da satset jeg i første rekke på storbyferier, ettersom det er mye å se i større byer. Jeg begynte riktignok forsiktig med Stockholm, men har senere fått med meg både Reykjavik (delvis som ledd i vennebesøk på Island, men jeg hadde også et par dager for meg selv), Dublin og London. Jeg går mye når jeg er på sightseeing så dermed er jeg gjerne så sliten om kvelden at jeg finner en restaurant nær hotellet, spiser og så "kollapser" jeg på hotellrommet med en god bok og hviler beina. 

Senere har jeg utvidet til charterferie alene. Var litt spent første gang, men det gikk superfint. Tok det som ren avslapningsferie der jeg lå rett ut ved bassenget, leste og gikk tur hvis jeg gadd. Jeg bestiller gjerne på litt større hoteller med treningsrom og mulighet for å spise på hotellet. Jeg synes ikke det er så stas å gå ut alene for å spise på kvelden, så jeg har både prøvd all inclusive og "delvis inclusive". Jeg har også to ganger vært på fellestur alene med Jomfrureiser. Slike tematurer kan være en fin start på "reise alene" livet. Begge gangene har jeg reist sammen med veldig hyggelige damer og man finner alltid noen å gå sammen med om man vil det, men samtidig er det såpass mange i gruppen at om man føler behov for å rusle litt alene og gjøre egne ting så er det ingen som reagerer på det heller. 

I fjor prøvde jeg meg så vidt på fjellvandring. Det ble litt redusert moro pga. dårlig vær, men pytt. Jeg reiste da til en fjellstue, booket rom for to netter og gikk dagstur. Har planer om å utvide til "hytte til hytte" nå når jeg har sett hvordan det er i høyfjellet. 

I år er planen å dra på turridning - da som gruppe, men jeg kjenner ingen av de andre deltakerne fra før. Andre planer er å prøve meg på camping med telt alene, og i andre enden av skalaen kunne jeg ha lyst til å dra på cruise. Men det blir ikke i år. 

Roadtrip er noe jeg liker godt. Familien min bor på en helt annen kant av landet så om sommeren når jeg skal besøke dem tar jeg gjerne bil. (Jeg liker å kjøre.) Flere ganger har jeg lagt inn omveier på turen. Et par år har jeg svippet innom Sverige. Et år dro jeg via Danmark (veldig logisk valg når man egentlig skal fra A til B i Norge... ) og jeg har til og med sørget for å legge inn litt ekstra kjøring så jeg kunne ta et par dager på Hurtigruta i "enden" av en ferie. 

 

 

Endret 10. juni 2017 av Cata
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Cata, jeg synes du er kjempetøff. Og jeg synes det er fint å lese om at du hygger deg! 

Jeg gjør ikke så kjempemye alene som singel, men litt. Stadig mer. Orker heller ikke å være avhengig av andre for å finne på noe. Smart å utfordre seg selv litt. 

 

Til Ts: Jeg går en del i fjellet alene. Det er i bunn og grunn uproblematisk. Og det er ingen skam å snu. Og med grønn lue, så er det et signal iallefall - om man ønsker å gi det signalet da 😉

Anonymkode: bf4b0...d2e

[AnonymBruker]

.couchsurfing-

Anonymkode: a6cd6...304

[TinyBean]

Jeg har gjort ting alene i mange år. Restauranter, kinoturer, shopping osv. Det er deilig å gjøre sånt alene, trenger ikke bli enige om film, du kan bruke så lang tid du vil på shopping uten at noen maser på at vi skal gå noe sted og jeg liker også å besøke folk alene.

Det høres sikkert litt rart ut, men jeg liker det fordi da kan jeg reise når jeg selv vil uten å måtte vente på folk. 

Det eneste jeg mangler er ferieturer alene. Jeg kan kanskje telle en tur til Kypros for noen år siden. Jeg ble invitert av en kamerat som fikk ta med folk på en prøvetur for en jobb, og jeg var så heldig å få invitasjon. Det eneste vi måtte betale var bussturen til flyplassen, resten av turen var gratis + lommepenger.

Jeg var vel delvis alene, delvis med venner. Han hadde kjæresten med og, så var for det meste for meg selv, hadde eget stort hotellrom og holdt meg for meg selv når det ikke var planlagte greier i løpet av dagen.

Neste gang hopper jeg på en tur helt alene, og jeg gleder meg! 

Så ja, det er mye som er gøy å gjøre alene når du får satt i gang! :D

Gåturer og byturer med shopping og kino er jo greit å begynne med om du liker sånne ting. Har du bil, hopp i og kjør en tur alene, hvor enn du føler for. Kanskje du finner et nytt kult sted?

[B.Wooster]

Mange gode tips her. Begynn enkelt, dagstur i marka, stranda, sitte på kafé med avis. 

Merker på meg selv, at det har gått så langt som at jeg føler meg ufri, når jeg drar sammen med andre. Det å slippe å ta hensyn til andres tempo og ønsker er ganske godt. Det gjelder bare å komme over tanken om at alle opplevelser må deles, slik at du greier å være tilstede hos deg selv, og nyte øyeblikket.

Når du så har planlagt og gjennomført lengre og lengre turer, så gir det veldig mestringsfølelse. Og det er sikkert bra i forhold til angst.

[AnonymBruker]

På 10.6.2017 den 11.34, AnonymBruker skrev:

Jeg er i 30-årene, singel og mine venner er i forhold og har barn. Mitt liv er på en måte på vent til jeg får meg kjæreste, da har jeg mange planer om hva vi skal gjøre sammen. 

Men jeg kan jo ikke vente for alltid på en som kanskje aldri dukker opp. Så jeg har bestemt meg for å gjøre ting alene. Dette føles skummelt, for jeg har egentlig aldri gjort ting alene. 

Men jeg trenger litt inspirasjon og motivasjon. Hva gjør dere alene? Reise? Roadtrip? Fjelltur? Jeg kan jo ikke sitte hjemme hele sommeren bare fordi jeg ikke har noen å være sammen med. 

Er det fler i samme situasjon? Kanskje vi kan  backe hverandre opp litt  

Anonymkode: 4ea8e...c4b

The one who walks alone, is likely to find himself in places no one has ever been. 

Anonymkode: 6c235...417

[AnonymBruker]

Jeg er stadig på turer alene. Kjører en time eller to, og er ute på tur hele dagen. Ut.no er supert utgangspunkt for å finne turer.

Nå må jeg innrømme at jeg til tider blir drittlei av å gjøre ting alene, selv om jeg også har venner som blir med på ting innimellom. For meg går det nok på at det er litt uvant da jeg har vært i forhold i mange, mange år og ikke vært nødt til å gjøre ting alene. Men jeg syns at det å dra på dagsturer i alle fall er det som er enklest å gjøre alene, uten at man får den ensomhestfølelsen. Jeg syns det er verre å dra på arrangementer alene (som konserter o.l.), verre å ikke ha noen å prate med da. Men jeg gjør det av og til også. Og går på kino alene. Det eneste jeg vel ikke får meg til å gjøre alene er å dra på byen.

I sommer skal jeg gå i fjellet i flere dager. Alene. Det jeg gruer meg litt til er kveldene på hytta blandt andre mennesker faktisk. Men får bare krysse fingrene for at man møter masse hyggelige mennesker. De fleste er veldig åpne og inkluderende når man møtes sånn i fjellheimen.

Anonymkode: c59b5...e70

[AnonymBruker]

Jeg var Viggo Venneløs og evig singel til jeg var 33. Jeg har da hatt mye moro lell. 

Jeg har gått på konserter, teater, kino, standup, opera, restaurant, reist halve jorden rundt, vært på fjellturer, padlet i kajakk, osv osv helt alene. 

Anonymkode: c4e80...554

[Rainstorm2.0]

Cata skrev (På 10.6.2017 den 23.07):

"Aleneting" anbefales. Jeg har gjort slike ting i mange år, av samme grunner som deg. Ingen kjæreste å gjøre ting sammen med og venninnene mine har sine familier og dermed ofte ikke tid til eller lyst til eller råd til å gjøre de samme tingene som jeg vil, og etterhvert syntes jeg det ble for dumt å være avhengig av andre for å gjøre ting jeg hadde lyst  til. 

Jeg startet i det små for mange år siden, rett og slett med å gå på kino alene. Nå ler jeg av det, men den gang var det faktisk litt skummelt. Så begynte jeg å reise alene - innenlands. Det gikk selvsagt fint, så jeg utvidet etterhvert området til utenlandsreiser. Da satset jeg i første rekke på storbyferier, ettersom det er mye å se i større byer. Jeg begynte riktignok forsiktig med Stockholm, men har senere fått med meg både Reykjavik (delvis som ledd i vennebesøk på Island, men jeg hadde også et par dager for meg selv), Dublin og London. Jeg går mye når jeg er på sightseeing så dermed er jeg gjerne så sliten om kvelden at jeg finner en restaurant nær hotellet, spiser og så "kollapser" jeg på hotellrommet med en god bok og hviler beina. 

Senere har jeg utvidet til charterferie alene. Var litt spent første gang, men det gikk superfint. Tok det som ren avslapningsferie der jeg lå rett ut ved bassenget, leste og gikk tur hvis jeg gadd. Jeg bestiller gjerne på litt større hoteller med treningsrom og mulighet for å spise på hotellet. Jeg synes ikke det er så stas å gå ut alene for å spise på kvelden, så jeg har både prøvd all inclusive og "delvis inclusive". Jeg har også to ganger vært på fellestur alene med Jomfrureiser. Slike tematurer kan være en fin start på "reise alene" livet. Begge gangene har jeg reist sammen med veldig hyggelige damer og man finner alltid noen å gå sammen med om man vil det, men samtidig er det såpass mange i gruppen at om man føler behov for å rusle litt alene og gjøre egne ting så er det ingen som reagerer på det heller. 

I fjor prøvde jeg meg så vidt på fjellvandring. Det ble litt redusert moro pga. dårlig vær, men pytt. Jeg reiste da til en fjellstue, booket rom for to netter og gikk dagstur. Har planer om å utvide til "hytte til hytte" nå når jeg har sett hvordan det er i høyfjellet. 

I år er planen å dra på turridning - da som gruppe, men jeg kjenner ingen av de andre deltakerne fra før. Andre planer er å prøve meg på camping med telt alene, og i andre enden av skalaen kunne jeg ha lyst til å dra på cruise. Men det blir ikke i år. 

Roadtrip er noe jeg liker godt. Familien min bor på en helt annen kant av landet så om sommeren når jeg skal besøke dem tar jeg gjerne bil. (Jeg liker å kjøre.) Flere ganger har jeg lagt inn omveier på turen. Et par år har jeg svippet innom Sverige. Et år dro jeg via Danmark (veldig logisk valg når man egentlig skal fra A til B i Norge... ) og jeg har til og med sørget for å legge inn litt ekstra kjøring så jeg kunne ta et par dager på Hurtigruta i "enden" av en ferie. 

 

 

Wow, du er min helt jo! Dette var så inspirerende å lese. 

Fant TS sin tråd da jeg søkte litt rundt samme ting her en del år seinere, og vurderte å lage en tråd om noe lignende. Og jeg ble helt gira av å lese så mange ting du bare bega deg ut på på egen hånd. Og litt nervøs, men som du sier du begynte i det små, og det tar jeg med meg. 😅

Hvordan gikk det med TS, mon tro? 

[AnonymBruker]

On 6/10/2017 at 11:34 AM, AnonymBruker said:

Jeg er i 30-årene, singel og mine venner er i forhold og har barn. Mitt liv er på en måte på vent til jeg får meg kjæreste, da har jeg mange planer om hva vi skal gjøre sammen. 

Men jeg kan jo ikke vente for alltid på en som kanskje aldri dukker opp. Så jeg har bestemt meg for å gjøre ting alene. Dette føles skummelt, for jeg har egentlig aldri gjort ting alene. 

Men jeg trenger litt inspirasjon og motivasjon. Hva gjør dere alene? Reise? Roadtrip? Fjelltur? Jeg kan jo ikke sitte hjemme hele sommeren bare fordi jeg ikke har noen å være sammen med. 

Er det fler i samme situasjon? Kanskje vi kan  backe hverandre opp litt  

Anonymkode: 4ea8e...c4b

Vi er en gjeng, alle på rundt 30 år, der de fleste er i forhold og noen har barn. Er par av oss er single.

Jeg har  bl.a gjort  disse tingene:

-reist på tur til  spania med tre andre venner som er single, men som ikke med med i «kjernegjengen»

- leid stort hus i Italia med vennegjengen, så da var vi både single og par

-flere norgesferier med flere av vennegjengen, både single og par

-reist på hyttetur og storbyferie med familie (mine foreldre og yngre søster)

- jeg har reist flere ganger alene, bl.a Chile (besøkte en bekjent), Frankrike, Skottland. 

Anonymkode: 28192...053