Mulig å være lykkelig uten den man elsker?

[AnonymBruker]

Jeg klarer det på en måte, da jeg er vant med ulykkelig forelskelse.. men det drar nok ned livskvaliteten men enn nødvendig. Lurer på om noen klarer det?

Anonymkode: 0ebd3...d29

[AnonymBruker]

Jeg prøver..... og til tider glemmer jeg det, men med en gang jeg får alenetid, tenker jeg på ham igjen.... Eller når jeg treffer på ham på butikken, blir minnet på ham av andre venner etc...  Har prøvd i over 2 år nå, men kommer ikke over ham. Går med konstant klump i magen for å treffe på ham med en annen dame, eller at noen forteller meg at han har møtt noen. Samtidig er jeg som deg TS, vant til nederlag og at jeg aldri får den jeg vil ha  Ganske tungt på en måte, men utad har jeg masken. Ingen som vet dette..... 

Anonymkode: df0db...350

[AnonymBruker]

Greier å ha livsgnist og selvtillitt i korte blaff av gangen. Det gjelder noen morgninger i uka kanskje. Men så har jeg dager i strekk jeg bare gråter, sitter i dusjen å selvskader meg og ligger i senga å roper til Gud om å sende han tilbake til meg igjen. Greier ikke å se et leveverdig liv uten han. Vet at jeg aldri vil få samme forholdet med noen andre, ikke på langt nær engang.

 

Anonymkode: 4ec27...f64

[Atea]

Det er forskjell på å elske og være under en hekt. Den man elsker slipper man fri.

[AnonymBruker]

1 time siden, Atea skrev:

Det er forskjell på å elske og være under en hekt. Den man elsker slipper man fri.

Stemmer ikke. Jeg mistet mitt livs kjærlighet for 4 år siden og kommer ALDRI over det. Jeg er sikker på at jeg kommer til å dø av kjærlighetssorg, siden jeg er så trist og har et så forjævlig liv.. 

Anonymkode: 81027...326