AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #1 Skrevet 9. juni 2017 Noen som har erfaring med det? Jeg har slitt psykisk i mange år, og gjør det fortsatt. Det er dessverre veldig ensomt og jeg har mistet kontakten med mange venner opp igjennom årene. Det har aldri vært noe drammatikk rundt det, men jeg føler likevel at jeg har vært en dårlig venn siden jeg aldri har tatt kontakt med dem, da har de sikkert tenkt at jeg ikke ønsker kontakt, men det er psyken som har hindret meg. Hva sier man? Det har gått to år uten at de har hørt et pip, og så skal jeg komme å late som om alt er som før? Man bør vel si noe, komme med en forklaring? Jeg kjenner at jeg er fryktelig redd for å bli avvist, men jeg har egentlig ingen venner lenger..., og det gjør ikke akkurat situasjonen min noe bedre, så jeg må gjøre noe. Anonymkode: 84ae8...966
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #2 Skrevet 9. juni 2017 Hvis du ønsker å ta kontakt med dem igjen så har de fleste forståelse for at man ikke er så flink til å ta kontakt hvis man har slitt med sykdom og ofte så er det perioder i livet hvor man har mer eller mindre kontakt med venner. Kan du si noe av det du skriver om i innlegget ditt? Anonymkode: 52062...e19 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #3 Skrevet 9. juni 2017 Kjenner meg igjen i det der. Jeg sliter med unvikenhet og angst og i perioder isolerer jeg meg fullstendig utenom familie og dette er vanskelig å forklare for andre, hvordan det føles å kjenne på at man må trekke seg tilbake for eget ve og vel, gå inn i den boblen. Jeg gjør det for å samle energi fordi det til tider kan bli for mye og for de som har kjent meg i mange år og kanskje var ungdomsvenner tror jeg ikke de helt forstår det hvordan det har blitt for meg. At det er enklere for meg å ha perioder uten å trenge å forholde seg til andre, i hvert fall i veldig liten grad. Det som er dritt er periodene med unvikenhet og tilbaketrekking men så kommer man over det og har det bedre men da er alle borte, selvfølgelig. Det er jo slik det blir når man velger andre bort på sett og vis i utgangspunktet. Da blir liksom steget til å ta kontakt med gamle venner og bekjente litt vanskeligere igjen synes jeg, selv om det aldri hadde noe med dem å gjøre fra begynnelsen av. Anonymkode: 6dfd4...2ca 1
Sykkelkopp Skrevet 9. juni 2017 #4 Skrevet 9. juni 2017 Hei, lenge siden sist, skulle vi ikke tatt å møttes igjen (..og mimres gamle dager/xxxx something something dark side/...) Skjer? GJorde xxx og kom på at vi brukte å gjøre det. Ta en reprise på det (for old times sake/fordi jeg er kåt/penis)?
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #5 Skrevet 9. juni 2017 Bare send en melding og spør om dere skal ta en kaffe en dag. Er jo så lenge man har sett hverandre, osv. Er da bare kos det! Og hey.. De fleste har opplevd at vennskap "smuldrer opp" eller at man glemmer hverandre i hverdagen. Det skjer de aller fleste, men samtidig vil nok mange være glad for å få en melding om å ta opp kontakten igjen. Kanskje noen av dine gamle bekjente har det akkurat som deg nå? ta sjansen! Anonymkode: 90750...ba2
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #6 Skrevet 9. juni 2017 Mellom gode venner hva er vel to år? Anonymkode: 99dfd...b3d 2
Perle Skrevet 9. juni 2017 #7 Skrevet 9. juni 2017 To år er ingenting. Er dere "gode venner« taes tråden opp igjen som ingenting, være seg to, ti eller tjue år. 2
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #8 Skrevet 9. juni 2017 Akkurat nå, Perle skrev: To år er ingenting. Er dere "gode venner« taes tråden opp igjen som ingenting, være seg to, ti eller tjue år. Dette har jeg faktisk merket et par ganger. En gang jeg møtte en skolekompis igjen etter ca 10 år og det var nesten som om det bare var et par dager siden sist vi hadde pratet det var helt rart men veldig koselig Anonymkode: 6dfd4...2ca
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå