AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #1 Skrevet 9. juni 2017 Hei. Jeg har en stesønn på 6 år ( fantastisk gutt) men jeg har et Stort problem. Hver gang han kommer hjem til oss, klarer jeg ikke å sove godt. Jeg ligger våken hele natten. Føler kroppen og hodet er på vakt fordi stesønnen er der. Han sover somregel på rommet sitt. Så jeg forstår ikke hvorfor det er sånn. Det ødelegger natten søvnen min og jeg blir jo da såklart trøtt neste dag. Itilleg sliter jeg en del med migrene. Så det er jo en uheldig situasjon både for meg og min stesønn. Noen som har noen tips til hva jeg burde gjøre? Anonymkode: 29834...e96
Måbarefåsiat... Skrevet 9. juni 2017 #2 Skrevet 9. juni 2017 Hvis han kommer inn til dere, så legger du deg i hans seng eller på sofaen. 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #3 Skrevet 9. juni 2017 Ts her. Er ikke det som er problemet. Jeg får ikke sove uansett hvor han er henn i huset. om han ligger i sin egen seng får jeg heller ikke sove. Anonymkode: 29834...e96
GammelKaktus Skrevet 9. juni 2017 #6 Skrevet 9. juni 2017 Er det slik at du er bekymret for at du ikke skal våkne hvis han våkner og roper? Hadde det slik selv før jeg fikk barn når jeg passet andre sine barn.
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #7 Skrevet 9. juni 2017 2 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev: Er det slik at du er bekymret for at du ikke skal våkne hvis han våkner og roper? Hadde det slik selv før jeg fikk barn når jeg passet andre sine barn. Ts her. mmh, nei for jeg våkner lett av ingenting. Så trur ikke jeg er redd for det. Samboer ligger så og si i koma når vi sover så er alltid jeg som våkner ( hvis jeg ikke allerede er våken). Anonymkode: 29834...e96
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #8 Skrevet 9. juni 2017 Snakk med legen, du. Enten må du får litt hjelp av en terapeut eller du må få sovemedisin/Sobril/noe du blir avslappet og trøtt av til bruk når 6-åringen er der. Forutsetter at han ikke er der hele tiden. Anonymkode: 6affa...9d6 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #9 Skrevet 9. juni 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Snakk med legen, du. Enten må du får litt hjelp av en terapeut eller du må få sovemedisin/Sobril/noe du blir avslappet og trøtt av til bruk når 6-åringen er der. Forutsetter at han ikke er der hele tiden. Anonymkode: 6affa...9d6 Ts her. Jeg bruker allerede sovemedisin og er hos psykolog ( pga noe annet, men har også nevnt dette) Men får alikevel ikke sove. Prøvd masse forskjellige sovemedisin. Anonymkode: 29834...e96
Aquaman Skrevet 9. juni 2017 #10 Skrevet 9. juni 2017 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: . Føler kroppen og hodet er på vakt fordi stesønnen er der. Anonymkode: 29834...e96 På vakt for hva da? 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #11 Skrevet 9. juni 2017 Kanskje det kunne hjulpet om samboeren din sov innpå rommet til sønnen når han er der. Anonymkode: b4185...f54 1
Carrot Skrevet 9. juni 2017 #12 Skrevet 9. juni 2017 Så - har du forsøkt å finne ut hvorfor du er våken? Hva er det som gjør at du ikke sovner? Helt ærlig med deg selv? Ofte så er det enkelte ting som er ubehagelig for oss å innrømme og da kan det være vi leter etter utenforliggende årsaker i stedenfor de grunnleggende. En annen ting er å lære seg meditasjon og pusteøvelser for å slappe av og falle i søvn. Jeg har kronisk migrene, får botox for å leve et "normalt liv" og har i perioder hatt minst ett tredagers anfall i uken. For min del er søvn alfa og omega og jeg har fått god hjelp av å lære meg å roe ned både fysisk og mentalt, puste riktig osv. Kanskje du kan prøve se om det er noe der du bor. Hør også med psykologen din om hypnose kan være et alternativ for deg
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #13 Skrevet 9. juni 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Jeg bruker allerede sovemedisin og er hos psykolog ( pga noe annet, men har også nevnt dette) Men får alikevel ikke sove. Prøvd masse forskjellige sovemedisin. Anonymkode: 29834...e96 Hvis du bruker sovemedisin, men blir så stresset av 6-åringen at du uansett ikke får sove, synes jeg virkelig du skal ta det opp med psykologen din. H*n kjenner jo deg og kan kanskje hjelpe deg å sortere og bearbeide så du slutter å uroe deg sånn. Noen ganger er det angstfremkallende og dermed utmattende å ikke ha kontroll på ting rundt seg, så det er sannsynlig at det er ett eller annet med følelsen av at du ikke helt har kontroll som forstyrrer. Jeg limer inn en lenke med tips, selv om jeg skjønner at det ikke bare er til å lese tips, så er problemet løst. Mindfullness kan være et veldig godt verktøy mot stressrelaterte plager. Det er mulig det ligger noen tips til meditasjon på Youtube. Du får også kjøpt bøker med forklaringer og tilhørende cd med øvelser. http://www.side2.no/helse/svnls-8-tips-for-a-fa-sove-om-nettene/3423146374.html Anonymkode: 6affa...9d6 1
Gjest Newroz Skrevet 9. juni 2017 #14 Skrevet 9. juni 2017 Er du på vakt type passe på at ikke noe skjer han? Da jeg fikk hund (ikke at vi skal sammenligne dyr og mennesker, men dog..) sov jeg fryktelig lett, og lå våken store deler av natta. Jeg lå å lyttet og hørte etter om han peip, om han hadde det bra, om han måtte ut osv. Er det sånn type "mamma-vokting"? Hvis det er det, kan det jo hende det går over etter hvert.
Sillyline Skrevet 9. juni 2017 #15 Skrevet 9. juni 2017 Hva er det du er redd for? Finn ut konkret hva det er, og ta det derfra. Det er jo ikke logisk at du skal sove dårlig fordi sønnen til mannen din sover i samme hus. Han er attpåtil bare 6 år. 1
Rotemor Skrevet 9. juni 2017 #16 Skrevet 9. juni 2017 Du oppfører deg som om du har en inntrenger i hus. Er det slike du føler det? Om du er llit ærlig på det? 1
Gjest Sugemerke Skrevet 9. juni 2017 #17 Skrevet 9. juni 2017 Er set fordi du er redd noe skal skje han eller fordi han er en fremmed som skaper uro? Det er jo det første du må finne ut av. Når du har funnet ut av årsaken kan man finne løsningen.
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #18 Skrevet 9. juni 2017 Det blir bedre. Jeg hadde det på samme måte da guttungen var 8 og jeg flyttet sammen med gubben, men det kom seg etter hvert som gutten ble eldre. Prøv å finne ut hva du er redd for. Da blir det lettere å gjøre noe med det. Min store skrekk var at han skulle ramle ned fra loftssenga (noe som aldri skjedde...). Nå er han 26, og jeg er "bare" redd for at han skal møte en fyllekjører når han er på vei til eller fra jobb, at bilen hans skal bli truffet av stein- ellers snøras, at han skal få motorstopp når han er ute i båten, at han skal bli skadet på jobb... Har en anelse om at jeg bekymrer meg mye mer enn mora hans gjør. Anonymkode: bc534...1de 2
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #19 Skrevet 9. juni 2017 Sover han noen gang sammen med dere? I perioder hvor barna har våknet mye på natten, har jeg sovet mye bedre om de har sovet med oss fra vi legger oss. Da har jeg ikke ligget og ventet på at de skulle komme liksom Anonymkode: 51891...1c2
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 #20 Skrevet 9. juni 2017 1 time siden, Newroz skrev: Er du på vakt type passe på at ikke noe skjer han? Da jeg fikk hund (ikke at vi skal sammenligne dyr og mennesker, men dog..) sov jeg fryktelig lett, og lå våken store deler av natta. Jeg lå å lyttet og hørte etter om han peip, om han hadde det bra, om han måtte ut osv. Er det sånn type "mamma-vokting"? Hvis det er det, kan det jo hende det går over etter hvert. Dette. Bekymringsangst for å ikke få sove fordi barnet våkner tidlig. En hund må ut osv. Jeg har kjent på det selv. Be mannen ta det hele ansvaret. Det er noe dere bør prate om ts. Anonymkode: 36210...0dc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå