Liker ikke min egen søster

[AnonymBruker]

Føler meg grusom nå men ..

Vi har aldri godt bra overens, men de siste 2 årene etter at jeg flyttet ut hjemmefra ble hun plutselig kjempe snill og helt annerledes.

Før var hun bare slem med meg. Jeg gjorde aldri noe for å ødlegge for henne, absolutt aldri. Hun spredde rykter om meg, kalte meg MANGE slemme ting og har latt meg fått skyld i alt. 

Vi er forresten 20 og 21 i dag. Men poenget er at etter jeg flyttet ut ble hun plutselig kjempe hyggelig og var såå glad i meg osv. Kanskje fordi hun var redd for å miste meg? 

Dumme meg holdt kontakt med henne, men jeg klarer rett og slett ikke like henne etter alt hun har gjort. 

Nå ringer hun KONTSANT, og avogtil lurer jeg på om det feiler henne noe? Vær gang noen sier henne i mot griner hun eller kjefterhun. Til foreldrene mine og.. 

Vil egentlig bare droppe kontakt men er så vanskelig når det er familie ..

Noen fler som ikke har kontakt med søsken? 

Anonymkode: f74da...8f2

[louisandsteve]

Jeg har droppet kontakt med begge mine søsken og angrer ikke et sekund på det

Hun hørtes foresten ikke helt god ut nei .. 

[Simbyxor]

Du har kanskje traumer etter mobbingen fra hennes side, og det er absolutt vanskelig å komme over det. Du vet "hva hun er i stand til", og holder avstand. Jeg tenker at du bør holde avstand. Det er din måte å skjerme deg selv på, du skriver selv at hun kjefter og griner, med andre ord er hun ustabil. Sånne mennesker suger all energi ut av en. 

Du kan alternativt ta kontakt og snakke om barndommen. Kanskje hun sier unnskyld.

[AnonymBruker]

Jeg påtvinges kontakt med mitt søsken fordi h*n ikke har egne venner. Men h*n er egoistisk så det holder. Så jeg og mannen har bestemt oss for å ha ett barn. Mange gnåler om at vi må ha ett søsken til barnet vårt for da får h*n en bestevenn for livet - men det kan jeg signere på at det er ingen garanti for det!

Anonymkode: 6adac...ed9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Simbyxor skrev:

Du har kanskje traumer etter mobbingen fra hennes side, og det er absolutt vanskelig å komme over det. Du vet "hva hun er i stand til", og holder avstand. Jeg tenker at du bør holde avstand. Det er din måte å skjerme deg selv på, du skriver selv at hun kjefter og griner, med andre ord er hun ustabil. Sånne mennesker suger all energi ut av en. 

Du kan alternativt ta kontakt og snakke om barndommen. Kanskje hun sier unnskyld.

Ts her  Takk for bra svar

Men hvordan kan jeg droppe kontakt? 

Burde jeg si til henne at jeg vil droppe den? Eller prøve å gjøre det "diskret"? (Selvom det blir helt umulig) 

Anonymkode: f74da...8f2

[Simbyxor]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ts her  Takk for bra svar

Men hvordan kan jeg droppe kontakt? 

Burde jeg si til henne at jeg vil droppe den? Eller prøve å gjøre det "diskret"? (Selvom det blir helt umulig) 

Anonymkode: f74da...8f2

Du kan være ærlig med henne, og si at du sliter med å forholde deg til henne på grunn av måten hun var mot deg i barndommen på. Er hun en det går an å prate med? Noen hører jo ikke på sånt, det vet jeg alt om. 

Du får kjenne litt på hvordan du kjenner henne Om magefølelsen sier at hun kan respondere greit på at du sier til henne hvorfor du sliter med forholdet deres, kan du jo forsøke det. Men om hun er overfladisk, litt kald og vanskelig å prate med er det kanskje best å gjøre det diskret..

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg påtvinges kontakt med mitt søsken fordi h*n ikke har egne venner. Men h*n er egoistisk så det holder. Så jeg og mannen har bestemt oss for å ha ett barn. Mange gnåler om at vi må ha ett søsken til barnet vårt for da får h*n en bestevenn for livet - men det kan jeg signere på at det er ingen garanti for det!

Anonymkode: 6adac...ed9

Ts her

Det har faktisk jeg og kjæresten også avtalt👍🏻 

Min søster har heller ingen venner, som gjør alt mye vanskeligere for oss 

Anonymkode: f74da...8f2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Simbyxor skrev:

Du kan være ærlig med henne, og si at du sliter med å forholde deg til henne på grunn av måten hun var mot deg i barndommen på. Er hun en det går an å prate med? Noen hører jo ikke på sånt, det vet jeg alt om. 

Du får kjenne litt på hvordan du kjenner henne Om magefølelsen sier at hun kan respondere greit på at du sier til henne hvorfor du sliter med forholdet deres, kan du jo forsøke det. Men om hun er overfladisk, litt kald og vanskelig å prate med er det kanskje best å gjøre det diskret..

Hun er dessverre ganske vanskelig å snakke med. Hun innrømmer aldri sine egne feil .. Eller hun ser de vell ikke heller. 

Du har rett, tror det blir best å droppe kontakt på en "diskre" måte 

Anonymkode: f74da...8f2

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg påtvinges kontakt med mitt søsken fordi h*n ikke har egne venner. Men h*n er egoistisk så det holder. Så jeg og mannen har bestemt oss for å ha ett barn. Mange gnåler om at vi må ha ett søsken til barnet vårt for da får h*n en bestevenn for livet - men det kan jeg signere på at det er ingen garanti for det!

Anonymkode: 6adac...ed9

Tenk om barnet ditt slekter på søskenet ditt og blir den som ikke har venner i neste generasjon?

Anonymkode: 3a607...f01

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg grusom nå men ..

Vi har aldri godt bra overens, men de siste 2 årene etter at jeg flyttet ut hjemmefra ble hun plutselig kjempe snill og helt annerledes.

Før var hun bare slem med meg. Jeg gjorde aldri noe for å ødlegge for henne, absolutt aldri. Hun spredde rykter om meg, kalte meg MANGE slemme ting og har latt meg fått skyld i alt. 

Vi er forresten 20 og 21 i dag. Men poenget er at etter jeg flyttet ut ble hun plutselig kjempe hyggelig og var såå glad i meg osv. Kanskje fordi hun var redd for å miste meg? 

Dumme meg holdt kontakt med henne, men jeg klarer rett og slett ikke like henne etter alt hun har gjort. 

Nå ringer hun KONTSANT, og avogtil lurer jeg på om det feiler henne noe? Vær gang noen sier henne i mot griner hun eller kjefterhun. Til foreldrene mine og.. 

Vil egentlig bare droppe kontakt men er så vanskelig når det er familie ..

Noen fler som ikke har kontakt med søsken? 

Anonymkode: f74da...8f2

Har hun adhd eller andre ting hun sliter med? Kanskje det har skjedd henne noe du ikke vet om.

Anonymkode: 58a28...6b6

[Gjest NotNaomi]

Jeg hadde en tvillingbror. Han skulle alltid konkurrere og heve  seg. Jeg ble jo litt satt ut. Men jeg elsket ham alltid. Tenk dere. Jeg bare sier det . En dag er det for sent. Søsken lo konkurrerer veldig mye nå og da. Ja,Vi hater og irriterer oss. Til de plutselig ikke er der lengre <3

 

 

 

[Gjest Newroz]

Kan jo hende at hun rett og slett har blitt voksen. Kanskje innser hun at hun ikke har behandlet deg bra, og nå vil oppføre seg annerledes. 

Jeg syns ikke det er en god idé å bryte kontakten med henne uten at du har snakket grundig med henne først. Du kan også la det gå en tid, se hva som skjer om hun fortsetter å være hyggelig mot deg eller ikke. 

Edit: Dere trenger heller ikke å være bestevenner fordi dere er søstre. Hvis du syns kontakten blir for mye kan du enten prøve å holde litt avstand, uten å bryte og ved å ha en vennlig tone, eller du kan snakke med henne om det at du trenger litt rom i kontakten deres. 

 

Endret 9. juni 2017 av Newroz

[Ild]

Det høres jo ut som hun sliter skikkelig og at du har "alt". Hva med å oppføre seg dreretter? 

[Forundret..]

Jeg er heller ikke venn med min søster. Unngår henne og har gjort det de siste 20 årene. 

Hun brant opp bruene for lenge siden noe hun er ganske klar over.

Det at din oppfører seg som hun gjør mot deg etter at du flyttet kan faktisk være det at hun er blitt mer moden. 

Jeg ville derfor gitt søskenforholdet en sjangs før jeg satte kroken på døra.

[KG deltager]

Her tenker jeg at du bør gå i deg selv..

Skille mellom fortid og nåtid - barneår og voksealder..

søsken går hverandre på nervene - de krangler og slåst - og tro meg: det finnes mange som har verdens "verste" store/ lillesøster..  men stort sett er kun når de er små/ lever undrer samme tak.,

at søsteren din "plutselig" er blitt så hyggelig kommer vel av at hun nå er voksen- fått deg på avstand og faktisk viser at hun ER glad i deg ..

så syns det er på tide at du også blir voksen.. 

søsken er det mest verdifulle man har.. 

[Lou Salome]

Men må det være alt eller ingenting? Ringes hver dag, gråt og drama, hun har ingen andre venner, det blir for mye, det skjønner jeg. Men fra det til å droppe all kontakt og mislike henne sterkt? Forsøk å trappe ned, og se om forholdet blir lettere av det? Man trenger ikke enten elske eller hate hverandre, man kan og bør omgås familie av plikt og av hygge, men ikke hver dag eller hver uke. Høres forøvrig ut som hun sliter med noe. 

[Million]

Felles DNA er ingen garanti for et evig og livslangt vennskap. Man MÅ ikke treffes og omgås sin familie, om det er så at man ikke kommer overens. Jeg har ikke omgåes med min mor på 10 år. Det er det gode grunner til. Hun har vært et hespetre, og sånne gidder jeg ikke omgåes. Hun kan takke seg sjøl. Hos oss begrenser kontakten seg til en sms i blant ved jul og bursdager.

 

Bare dropp å ta telefonen de fleste gangene søsteren ringer. Svar sjeldnere og sjeldnere. Fas ut hele søsteren, gradvis.

Hva sier foreldrene dine om søsteren din begynner å klage hjemme på at hun ikke får kontakt med deg, forresten?

 

[jabx]

På 9.6.2017 den 15.44, AnonymBruker skrev:

Min søster har heller ingen venner, som gjør alt mye vanskeligere for oss 

Anonymkode: f74da...8f2

Så det er tydeligvis ikke bare deg som har fått avsmak.

Men jeg vet om flere søskenpar som har vært uvenner som barn, men som i voksen alder har funnet hverandre. Når de har flyttet ut og fått historien litt på avstand finner de hverandre og blir gode venner.

Men det er naturligvis ingen garanti, og søsteren din høres ut som hun sliter generelt.

[AnonymBruker]

På 9.6.2017 den 19.47, AnonymBruker skrev:

Tenk om barnet ditt slekter på søskenet ditt og blir den som ikke har venner i neste generasjon?

Anonymkode: 3a607...f01

Da håper jeg at vedkommende du siterer irettesetter egoismen til barnet sitt. 

Anonymkode: d19a9...21c