Mer sulten av å lese om sultfølelse?

[Pringle]

Hvordan er det, blir dere også påvirket av artikler om "hvordan holde seg mett" og "slik slanker du deg uten å sulte", oppskrifter på "mettende suppe", og reklame for mellommåltider og i farta-mat? Jeg kjenner på en utrolig frihetsfølelse av å spise tre ganger om dagen, bare frokost, lunsj og middag, når jeg har tid og lyst, og uten å tenke så sabla mye på hvor "mett" jeg egentlig er. Det er så fleksibelt, jeg trenger ikke passe på at jeg er hjemme eller har med meg mat selv om det er (gisp) to timer siden sist jeg spiste. Jeg har aldri tvilt på at jeg vil overleve noen dager uten mat, men jeg har heller aldri noensinne gått 24 timer engang uten å spise. Likevel tar jeg meg i å tenke: tenk om jeg blir sulten, burde jeg ikke spise noe nå, skulle ønske jeg hadde fjernstyring på stekeovnen så den kunne vært klar når jeg kommer hjem. 

Har dere noen spesielle eller kjedelige triks for å roe panikkfølelsen?

[AnonymBruker]

Her har jeg fått inntrykk av at du er så god på alt dette og du er den jeg lærer av (ikke omvendt!) og så viser deg seg at du også har usikkerheter!  

Jeg trodde liksom du hadde dette under kontroll pga de andre tingene du har skrevet tidligere som har hjulpet meg. Kanskje du må bare minne deg på dette med at "ja, hvis jeg blir sulten så går det også an". Jeg pleier bare å stoppe opp og så anerkjenne følelsene mine, og minne meg selv på at det er ingen som har dødd av å gå sulten en stund. Noen dager når jeg er destruktiv vet jeg jo at jeg går lenge uten mat, og det går helt fint, men de dagene jeg har orden på ting, så er det merkelig at jeg likevel får denne følelsen av at "nå har det jo gått x timer siden jeg spiste, jeg må spise, jeg føler meg så dårlig". Hvorfor skal liksom det skje de dagene jeg ikke gjør det med vilje, mens de dagene jeg gjør det med vilje føler jeg meg bra? Det er tydelig signal på at det er psykisk, og det at det er psykisk er en god ting å minne meg på når redselen er for at jeg skal bli fysisk dårlig. "Dette er bare noe du er redd for, og tenker" minner jeg meg på. 

Rotete svar! 

Kanskje du skulle prøvd en fastedag for å kjenne på hvordan det faktisk føles og at det går faktisk helt fint. Men folk som ikke er vant med faste opplever oftere "bivirkninger" enn de som er vant til det, og det kan jo hende det derimot slår feil ut. 

Anonymkode: 3d471...b71

[Shopgirl2014]

11 timer siden, Pringle skrev:

Hvordan er det, blir dere også påvirket av artikler om "hvordan holde seg mett" og "slik slanker du deg uten å sulte", oppskrifter på "mettende suppe", og reklame for mellommåltider og i farta-mat? Jeg kjenner på en utrolig frihetsfølelse av å spise tre ganger om dagen, bare frokost, lunsj og middag, når jeg har tid og lyst, og uten å tenke så sabla mye på hvor "mett" jeg egentlig er. Det er så fleksibelt, jeg trenger ikke passe på at jeg er hjemme eller har med meg mat selv om det er (gisp) to timer siden sist jeg spiste. Jeg har aldri tvilt på at jeg vil overleve noen dager uten mat, men jeg har heller aldri noensinne gått 24 timer engang uten å spise. Likevel tar jeg meg i å tenke: tenk om jeg blir sulten, burde jeg ikke spise noe nå, skulle ønske jeg hadde fjernstyring på stekeovnen så den kunne vært klar når jeg kommer hjem. 

Har dere noen spesielle eller kjedelige triks for å roe panikkfølelsen?

Det var en som skrev her på forumet (jeg husker ikke hvem) om at det fantes to typer mennesker: De som trenger faste rammer rundt måltidene, og de som ikke kan nekte seg noe men heller spise "litt av alt" for å gå ned i vekt (ikke helt ordrett gjengitt). Jeg er absolutt en "faste rammer"-person.

Hvis jeg skeier ut en dag, har jeg lett for å tenke at nå er dagen "ødelagt" på matfronten og da kan jeg spise "fritt" resten av dagen. Det funker best for meg med faste måltider, som du skriver. Da styrer jeg mathverdagen av fornuften og ikke av sultfølelsen. Hvis jeg spiser uten å tenke på det, spiser jeg mer enn jeg trenger, selv om jeg ikke spiser så veldig usunt.

Det mest kritiske tidspunktet for meg, er når jeg kommer hjem fra jobb og er kjempesulten og til middagen er klar. Da har jeg lett for å spise et par knekkebrød, en neve nøtter og andre ting som er tilgjengelig  Så jeg er helt enig med deg når du skriver at det hadde vært praktisk å fjernstyre stekeovnern. Det som funker for meg, nå som jeg slanker meg, er rå grønnsaker. Noen ganger spiser jeg rå paprika når jeg lager middag, og noen ganger, som i dag, spiser jeg rå blomkål. Det har få kalorier, er godt, og metter inntil middagen er klar.

Jeg har for så vidt ikke problemer med å gå lenge uten mat, jeg heller, men jeg synes det kan være vanskelig å begrense meg når jeg er hjemme eller har mye god mat tilgjengelig. Feks. når maten serveres som buffet. 

[Pringle]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her har jeg fått inntrykk av at du er så god på alt dette og du er den jeg lærer av (ikke omvendt!) og så viser deg seg at du også har usikkerheter!  

Jeg trodde liksom du hadde dette under kontroll pga de andre tingene du har skrevet tidligere som har hjulpet meg. Kanskje du må bare minne deg på dette med at "ja, hvis jeg blir sulten så går det også an". Jeg pleier bare å stoppe opp og så anerkjenne følelsene mine, og minne meg selv på at det er ingen som har dødd av å gå sulten en stund. Noen dager når jeg er destruktiv vet jeg jo at jeg går lenge uten mat, og det går helt fint, men de dagene jeg har orden på ting, så er det merkelig at jeg likevel får denne følelsen av at "nå har det jo gått x timer siden jeg spiste, jeg må spise, jeg føler meg så dårlig". Hvorfor skal liksom det skje de dagene jeg ikke gjør det med vilje, mens de dagene jeg gjør det med vilje føler jeg meg bra? Det er tydelig signal på at det er psykisk, og det at det er psykisk er en god ting å minne meg på når redselen er for at jeg skal bli fysisk dårlig. "Dette er bare noe du er redd for, og tenker" minner jeg meg på. 

Rotete svar! 

Kanskje du skulle prøvd en fastedag for å kjenne på hvordan det faktisk føles og at det går faktisk helt fint. Men folk som ikke er vant med faste opplever oftere "bivirkninger" enn de som er vant til det, og det kan jo hende det derimot slår feil ut. 

Anonymkode: 3d471...b71

Jeg er satt sammen av usikkerheter! Men jeg er også en ivrig tilhenger av "fake it till you make it". Veldig mye skjer i hodene våre, og hjernen min er veldig lett påvirkelig. Så jeg kan overtale meg selv til gjøre en hel masse som er bra for meg. Men det er også derfor jeg blir så lett revet med av (det jeg opplever som) sultfølelsepropaganda. Jeg snakker masse beroligende til følelsene mine. Heldigvis for dere, deler jeg ikke alt jeg tenker og sier til meg selv 

Jeg har ikke "lyst" til å gå en hel dag uten mat, selv om jeg kan. Men kanskje jeg burde, nettopp fordi jeg kjenner på motstand? Eller kanskje kan jeg prøve en "light-versjon" først, feks tidlig frokost, ingen lunsj, sen middag?

Du skriver klinkende klart, synes jeg - men det er ikke gitt at jeg oppfatter det akkurat som du hadde tenkt...!

[Pringle]

13 timer siden, Shopgirl2014 skrev:

Det var en som skrev her på forumet (jeg husker ikke hvem) om at det fantes to typer mennesker: De som trenger faste rammer rundt måltidene, og de som ikke kan nekte seg noe men heller spise "litt av alt" for å gå ned i vekt (ikke helt ordrett gjengitt). Jeg er absolutt en "faste rammer"-person.

Hvis jeg skeier ut en dag, har jeg lett for å tenke at nå er dagen "ødelagt" på matfronten og da kan jeg spise "fritt" resten av dagen. Det funker best for meg med faste måltider, som du skriver. Da styrer jeg mathverdagen av fornuften og ikke av sultfølelsen. Hvis jeg spiser uten å tenke på det, spiser jeg mer enn jeg trenger, selv om jeg ikke spiser så veldig usunt.

Det mest kritiske tidspunktet for meg, er når jeg kommer hjem fra jobb og er kjempesulten og til middagen er klar. Da har jeg lett for å spise et par knekkebrød, en neve nøtter og andre ting som er tilgjengelig  Så jeg er helt enig med deg når du skriver at det hadde vært praktisk å fjernstyre stekeovnern. Det som funker for meg, nå som jeg slanker meg, er rå grønnsaker. Noen ganger spiser jeg rå paprika når jeg lager middag, og noen ganger, som i dag, spiser jeg rå blomkål. Det har få kalorier, er godt, og metter inntil middagen er klar.

Jeg har for så vidt ikke problemer med å gå lenge uten mat, jeg heller, men jeg synes det kan være vanskelig å begrense meg når jeg er hjemme eller har mye god mat tilgjengelig. Feks. når maten serveres som buffet. 

Jeg oppfatter det som du skriver om både sug og reell sultfølelse, men av og til er det vanskelig å skille mellom dem. Kanskje er det også et kunstig skille? Jeg har ikke samme problemer med å begrense inntaket av mat, som jeg har med å begrense inntaket av godteri. 

Jeg er nok en tredje type - jeg trenger faste rammer, men jeg må sette dem selv, og jeg trenger variasjon, men jeg kan ikke spise helt ukritisk. Jeg vil heller ha en diger porsjon enn "bare litt" av enkelte godsaker, men heller ingenting enn "bare litt". Når det er sagt, kan jeg ta bare litt hvis det er det jeg blir servert, og det går fint å spise hva som helst hvis det bare er innimellom - og samtidig, hvis det er bare innimellom, kan jeg faktisk ta en stor porsjon! Hele problemstillingen smuldrer dermed opp. Men det var et problem så lenge jeg prøvde å "nekte" meg det jeg ville ha, jeg ble full av sug og opprør, og opplevde at opplegget mitt ble "sabotert". Det "gikk fint" så lenge det ikke kom noen hindringer i veien, men hindringer dukker opp hele tiden, og uanmeldt, så det var viktig å finne en bedre strategi.

Det jeg gjør fungerer fint, men tankene jeg får innimellom, er irriterende. Jeg lurer på om jeg rett og slett er nødt til å begrense lesingen av slankeartikler og kostholdsdebatter. Men jeg leser det jo fordi temaene interesserer meg så veldig!

[DragonDays]

Jeg spiser mer av å lese om helse/kosthold/hvordan være sunn. Man må for Petes sake få i seg nok proteiner, spiser man for lite sunne fettsyrer går man opp i vekt, hjernen trenger karbohydrater, kroppen trenger næring i forbindelse med trening- som ellers- men mer, du utsetter kroppen for stress og mister muskler i kaloriunderskudd osv.

Jeg ender opp med å tenke at jeg behandler kroppen dårlig om jeg ikke spiser nok egg, nøtter, makrell i tomat, avokado, grønnsaker, frukt, grovt brød/ pasta, fisk osv. Men det er jo ikke nødvendig å spise alt- alltid (hver dag)!

(Litt på siden av spørsmålet, men kanskje relevant? Jeg blir påvirket av vinklingen på det jeg leser. Er heldigvis ikke plaget med sultfølelse når jeg spiser sunt, men får iblant de sånn "falsk" oksehunger, gjerne rett etter et stort måltid. Tror psyken er en viktig faktor i sultregulering, i likhet med vaner og forventninger. Forventer man å være sulten, planlegger man for det og spiser kanskje mer enn om man hadde latt sultfølelsen styre (gitt at den er ok regulert). Har man dessuten den innstillingen at sult må unngås for enhver pris, sier det seg jo kanskje selv at det blir litt mer mat enn det som strengt tatt er nødvendig?)

[AnonymBruker]

På 6/9/2017 den 8.16, Pringle skrev:

Har dere noen spesielle eller kjedelige triks for å roe panikkfølelsen?

Kjenner ikke til den panikkfølelsen du beskriver. Det må være noe du er tillært, dette at du ikke kan være sulten i noen timer?

Anonymkode: 00d7c...a6b

[DragonDays]

Vi blir jo på en måte "opplært" av media til å tenke at sultfølelse er forferdelig, og noe som må unngås for enhver pris. Så skjønner godt "panikken" hun nevner. Jeg har fastet noen ganger i forbindelse med undersøkelser, og blitt overrasket hver gang, over hvor _enkelt_ det var! Jeg hadde sett for meg magesmerter og søvnløshet, men kroppen taklet det helt fint. Det komiske var, at jeg oppdaget at tankemønsteret endret seg veldig. Tre timer inn i fasten var innstillingen "jeg må spare på kreftene. Begynner å bli litt svimmel og slapp. Bør antagelig legge meg og hvile litt. Jeg er jo helt utsultet." før jeg tok meg selv i det og minnet meg selv på at det bare var noen timer siden forrige store måltid. Denne stakkarsliggjøringen av kroppen er egentlig ganske unødvendig, synes jeg. Den er laget for å gå perioder uten mat, og bare fordi vi har muligheten til å spise riktig, nok, og ofte, betyr det ikke at det er livsfarlig om det iblant går litt tid mellom måltidene. Noen tanker? Duller vi litt for mye med den, fordi vi vet hva som er riktig og har muligheten til optimale kosthold? Er det (alltid) nødvendig?

[Pringle]

Kjempebra innspill, dere to siste også, og slett ikke på siden! Jeg som liker å tenke om meg selv at jeg tenker selvstendig og ikke lar meg påvirke! Det er i høyeste grad tillært! Vi er ofre for en massesuggesjon. Jeg har overhodet ingen problemer med min sultfølelse. Jeg har problemer med tankene jeg har omkring sultfølelse.

Jeg leste en bra artikkel i går (jeg som skulle slutte å lese artikler og slanking og kosthold, hm): Derfor får pizza hjernen din til å gå i spinn - jeg er ikke enig i alt, men jeg tenkte dette:

Jeg har lenge tenkt at så lenge man bare tar det man trenger, er man ikke grådig. Men jeg forsto plutselig hvorfor folk får dårlig samvittighet for å spise, og hvorfor jeg ikke har skjønt hvorfor. Det er naturlig å få dårlig samvittighet for å være grådig. Men man skal ikke ha det for å spise. Men så er det det at kulturen vi lever i, oppfordrer oss til å være grådige. Det skal gå fort, det skal være enkelt, det skal være sterkt, intenst. Sansene våre bedøves, vi blir utålmodige, late og usikre på egne evner og dømmekraft, og impulskontrollen svekkes. Og veldig mange annonser og artikler gir oss dårlig samvittighet ved å skape en kunstig konflikt: Vi blir fortalt at vi unner oss, med andre ord at det er litt syndig, at det er juks, men at vi kan tillate oss, at vi fortjener det. Alt dette motvirker god helse. Vi må stå imot småsultenpropagandaen. Jeg vil slå et slag for nøysomhet og tålmodighet. Jeg tror faktisk vi trenger en folkereisning mot hastverket.

Endret 13. juni 2017 av Pringle